Sinne mot alkoholisert forelder

[AnonymBruker]

Jeg er uendelig glad i min mamma. Men følelsen av at hun svikter seg selv og resten av familien stikker så inderlig dypt. Alkoholisme er en sykdom, den er arvelig, ja hennes far hadde samme problem. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg blir sint på henne, jeg blir så ødelagt. Min snille, gode mamma, men som ikke har kontroll på alkoholen. Smerten er uutholdelig, og jeg skulle ønske jeg kunne vise mer omsorg enn sinne ovenfor henne. Jeg er redd for at hun drikker seg til døde og at jeg kun evner å gi voksenkjeft og ikke en god klem.

Noen som kjenner seg igjen eller har gode ord? Jeg er på vei å bryte sammen.

Anonymkode: 242a9...f58

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Min far var alkoholiker og døde 56 år gammel. Jeg sa til han i sine siste år at jeg kuttet kontakten når han drakk, jeg holdt det, og han døde av alkoholen uten at jeg fikk tatt farvel mens han var "her". Om det var pga alkoholen eller vold som ble utøvd mot han de siste timene får vi aldri vite 💔

Du må desverre ta et valg, stå for det. For alt annet vil mest sannsynlig spise deg opp psykisk. Velger du å holde kontakt med din mor, sender jeg deg all mulig styrke! ❤️ Velger du å kutte kontakten, sender jeg deg samme styrke! ❤️

Anonymkode: 4589c...731

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er uendelig glad i min mamma. Men følelsen av at hun svikter seg selv og resten av familien stikker så inderlig dypt. Alkoholisme er en sykdom, den er arvelig, ja hennes far hadde samme problem. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg blir sint på henne, jeg blir så ødelagt. Min snille, gode mamma, men som ikke har kontroll på alkoholen. Smerten er uutholdelig, og jeg skulle ønske jeg kunne vise mer omsorg enn sinne ovenfor henne. Jeg er redd for at hun drikker seg til døde og at jeg kun evner å gi voksenkjeft og ikke en god klem.

Noen som kjenner seg igjen eller har gode ord? Jeg er på vei å bryte sammen.

Anonymkode: 242a9...f58

Uff! Så forferdelig! ❤️🫂

Jeg synes du burde snakke med noen om dette. 

Kanskje du kan ha godt av å rydde litt opp i hodet og følelseslivet? 

Når man blir redd så kan man gjerne bli sint. Man er jo redd for å miste den man er glad i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er uendelig glad i min mamma. Men følelsen av at hun svikter seg selv og resten av familien stikker så inderlig dypt. Alkoholisme er en sykdom, den er arvelig, ja hennes far hadde samme problem. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg blir sint på henne, jeg blir så ødelagt. Min snille, gode mamma, men som ikke har kontroll på alkoholen. Smerten er uutholdelig, og jeg skulle ønske jeg kunne vise mer omsorg enn sinne ovenfor henne. Jeg er redd for at hun drikker seg til døde og at jeg kun evner å gi voksenkjeft og ikke en god klem.

Noen som kjenner seg igjen eller har gode ord? Jeg er på vei å bryte sammen.

Anonymkode: 242a9...f58

Huff så sårt. Dine følelser er fullstendig normale og helt legetime. Det kommer ut i sinne og frustrasjon når man egentlig barne er lei seg. Det er jeg sikker på at din mor forstår innerst inne også. Har du hatt noe kontakt med pårørende tjenester? 

Anonymkode: dd331...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Huff så sårt. Dine følelser er fullstendig normale og helt legetime. Det kommer ut i sinne og frustrasjon når man egentlig barne er lei seg. Det er jeg sikker på at din mor forstår innerst inne også. Har du hatt noe kontakt med pårørende tjenester? 

Anonymkode: dd331...359

Nei. Kun snakket med en nær venn om dette. Jeg vil bare at alt skal være som før der vi sitter ved kjøkkenbordet og ler oss skakk sammen, har dype og fortrolige samtaler, er bestevenner. Jeg savner min mamma 🥺

Jeg har viet livet til min lille familie, aldri ønsket en partner, så jeg har bare mine foreldre og en nær venn i livet mitt egentlig. Hva jeg gjør den dagen de er borte ønsker jeg ikke tenke på...

Anonymkode: 242a9...f58