En uke som far

[AnonymBruker]

Humoristisk. Vanskelig å ta seriøst. 

Jeg har enda til gode å se at det gar gått til helvete med barn som er oppdratt av far, uten at mor har vært involvert i livet til barna. 

Andre studier viser også at barn av alenefedre lander ganske trygt med begge beina godt plantet på jorda. 

I motsetning til hvordan det ifte kan gå med gutter som er oppdratt av sin alenemor

Anonymkode: 7a555...906

[Argumentalkymist]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Humoristisk. Vanskelig å ta seriøst. 

Jeg har enda til gode å se at det gar gått til helvete med barn som er oppdratt av far, uten at mor har vært involvert i livet til barna. 

Andre studier viser også at barn av alenefedre lander ganske trygt med begge beina godt plantet på jorda. 

I motsetning til hvordan det ifte kan gå med gutter som er oppdratt av sin alenemor

Anonymkode: 7a555...906

Kan du vise til de studiene som viser det du hevder?

Altså 1) studier om barn av alenefedre, og 2) gutter som er oppdratt av alenemor.

Ville være interessant lesning.

Endret lørdag kl. 08:20 av Argumentalkymist

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

 Det du her beskriver var den første dagen som far da mor lå på fødestuen og alle andre fikset det meste. Så var det slutt. Det varte en dag eller to så vidt jeg husker. Så skulle mor, barn og jeg hjem og vi var overlatt til oss selv. Jeg hadde en uke permisjon og stilte opp med alt som var mulig som den kontrollfreaken jeg var.  Lærte meg alt fra bleieskift og alt annet basert på erfaringer fra bestefedre og bestemødre. Tok det meste på sparket og det fungerte. Bleieskift arbeider !  Det er en sang av Øystein Sunde og det var jo faktisk det jeg var. Avlastet mor  hele tiden der jeg kunne, og det hele humpet og gikk. Det var mye arbeid over mange år, men det fungerte. Masse slit og masse gleder og nei det var ikke bare  mor som måtte stille opp. Vi var et "team" og det fungerte over mange år. Det er dette som kalles å være en forelder, det er ikke noe høyaktig ved det en gang. Det burde være en forbannet selvfølge. 

[Bagnus]

En uke som mor er min største drøm.  
En uke der jeg får kjenne på den selvfølgelige autoriteten alle tror jeg har, mens far står i skyggen og later som han ikke bryr seg – selv om han gjør det.  
En uke der jeg kan ta all plass uten at noen spør hvor far er, eller hvorfor han ikke gjør mer.

En uke der jeg kan være den som får æren for at barna er trygge, velkledde og glade – selv om far har brukt kvelden på å montere senger, vaske klær og google «hvordan få treåring til å sove».  
En uke der jeg kan være den som får blomster på morsdag, mens farsdag feires med en kopp kaffe og et «du er jo ikke så nøye».

En uke der jeg kan ta beslutninger uten at noen forventer at far skal «bare gjøre som jeg sier», som om han er en slags assistent i eget hjem.  
En uke der jeg kan være den som blir sett, mens far blir omtalt som «barnevakt» når han er alene med sine egne barn.

En uke der jeg kan være den som får sympati for alt jeg bærer, mens fars byrder pakkes inn i taushet og forventninger.  
En uke der jeg kan være den som får forståelse for slitenheten, mens far får høre at han må «stå litt mer på».

En uke der jeg kan være den som får ros for å være til stede, mens far må gjøre dobbelt så mye for å bli lagt merke til.  
En uke der jeg kan være den som får anerkjennelse for omsorgen, mens fars omsorg blir sett på som en bonus – ikke en grunnmur.

En uke som mor er alt jeg trenger.  
Men kanskje… kanskje en uke der vi faktisk ser far, hadde vært enda bedre.

[AnonymBruker]

Dere har valgt feil mann.. ja,  ungene maser mest på meg, jeg står som oftest opp med de da far er umulig å vekke. Men det er bortimot det eneste som irriterer meg. Far reiser seg like ofte om ikke oftere seg opp om ungene spør om ting, han tar de med ut på butikken for å handle middag så jeg kan ta oppvasken i fred og ro, han lager middag mens jeg henger opp klær, annen hver dag legger han ungene sånn at jeg rekker å trene før det blir for sent. 

Det er kun mtp klær og skift at det er jeg som må ha kontrollen, jeg må vite og planlegge at ungene har rene klær til i morgen, passende klær, nok klær i bhg. Og pakke hvis vi skal på ferie. 

Krev mer av mannen deres. 

Anonymkode: ec311...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Du kommer til å bli overrasket hvor vanskelig mor er.

Anonymkode: d60ad...655

[AnonymBruker]

Det jeg ser som er gjennomgående blant de som har far i hus er jo at når far gjør ting så er det jo aldri bra nok, fruen skal alltid blande seg, er jo ikke rart at man til slutt gir opp når man aldri gjør noe riktig. Der hvor ting fungerer og far kan være far og gjøre ting på sin måte er jo der det fungerer.

Anonymkode: 886bf...1af

[AnonymBruker]

Jeg skjønte først ingenting av det innlegget, til jeg forstod det var av en kvinne. Du må gjerne være far her, men jeg tror det er nesten tøffere enn å være mor. Mannen min forstår nemlig at jeg måtte gå gravid med gjengen, først, også måtte det første året gå med til å være ekstra tilknyttet til baby, og fikse min egen psyke og kropp, så han er magisk. Fikser matpakker, henter og leverer, han fikser skift og han går ut med barna i helgen for at jeg kan slappe av. Han gjør det med glede. En far er en som tar ansvar. Alle kan være en mann med noe mellom beina, men ikke alle klarer å ta rollen som pappa. Det interessante er at de fleste av mine venninner har veldig flotte partnere også, som deler det meste av ansvar. 

Anonymkode: 7a826...bfb

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Høres ut som ungene dine har en lite deltakende far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Tviler på at du ville tatt det av husarbeidet som far...

Men seriøst, reis bort en uke. Du fortjener det.

Anonymkode: 3d0c5...b02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skjønte først ingenting av det innlegget, til jeg forstod det var av en kvinne. Du må gjerne være far her, men jeg tror det er nesten tøffere enn å være mor. Mannen min forstår nemlig at jeg måtte gå gravid med gjengen, først, også måtte det første året gå med til å være ekstra tilknyttet til baby, og fikse min egen psyke og kropp, så han er magisk. Fikser matpakker, henter og leverer, han fikser skift og han går ut med barna i helgen for at jeg kan slappe av. Han gjør det med glede. En far er en som tar ansvar. Alle kan være en mann med noe mellom beina, men ikke alle klarer å ta rollen som pappa. Det interessante er at de fleste av mine venninner har veldig flotte partnere også, som deler det meste av ansvar. 

Anonymkode: 7a826...bfb

De fleste har ikke en såpass god mann. 

 

Anonymkode: 3d0c5...b02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min mann og jeg har tenåringer på 17 og 15. Her om dagen sto jeg og skiftet på senga til 17-åringen (at jeg gidder🙄) mens min mann var inne i samme rom, og rett før han gikk ut av rommet pekte jeg på noen henslengte sokker på gulvet og sa: "Tar du dem med på veien ut?". Mannen min ser ned på sokkene og så opp på meg og spør: "Er de skitne?"

Jeg KLIKKET. Han skjønte ikke hvorfor. Han skjønte ikke hvorfor jeg klikket. Mem jeg er sikker på at alle mødre som har vært mødre en stund skjønner hvorfor. Her har vi altså vært foreldre i SYTTEN år, og han forstår ikke at sokker som ligger slengt på vårt sønns soveromsgulv er skitne! Ikke nok med det, han spør MEG, som om jeg er et Orakel eller Wizard of Oz, om JEG vet om det er skitne? Jeg regner jo med det, når de ligger slengt på gulvet, da! Gidder ikke bruke masse tid og etterforskning på å finne ut av det, jeg bare lemper dem i skittentøyskurva og får dem på vask. Fy f*** så irritert jeg ble!

Det sier jo LITT når noe så lite velter humøret mitt så fort, KAN det tenkes at jeg har måttet leve med denne ansvarsfraskrivelsen helt siden barna ble født? Eh JA.

Og NEI, han var faktisk ikke slik før vi fikk barn. Han tok vanvittig mye ansvar for veldig mye. Helt frem til barna kom.

Anonymkode: 78e9c...312

17-åring kan rydde sokker selv smog skifte på sengen også, ja 😳

Anonymkode: e3606...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det jeg ser som er gjennomgående blant de som har far i hus er jo at når far gjør ting så er det jo aldri bra nok, fruen skal alltid blande seg, er jo ikke rart at man til slutt gir opp når man aldri gjør noe riktig. Der hvor ting fungerer og far kan være far og gjøre ting på sin måte er jo der det fungerer.

Anonymkode: 886bf...1af

Vet du.. jeg er sikkert en slik kvinne som du beskriver. Men til mitt forsvar så synes jeg at det er jævlig urettferdig å måtte ta oppvasken de sjeldne gangene gubben lager mat. Når jeg lager maten så må jeg også ordne etterpå. 

Det er også frustrerende å måtte skrive handlelapp de få gangene han går i butikken. 

At jeg må støvsuge sofaen fordi han drar opp kurven med strømper et par ganger i året for å sortere dem, istedet for å stå på vaskerommet. 

At han legger ungenes klær i feil skap de to - tre gangene han hjelper til med å legge noe på plass i løpet av året. 

At han gir ungene pålegg på skolematen som dem ikke liker. De to-tre gangene i løpet av året.

At han støvsuger midt på gulvet og ikke ut mot veggene. 

Jeg tenker at når kvinnen klager på hvordan ting blir gjort, da er allerede begeret fullt. Selv tenker jeg at det beste for min del ville vært å ha gått fra hverandre og heller hatt 50/ 50 ordning. Dermed ville jeg hatt en uke fri, og han måtte tatt ansvar selv. 

En mann som ikke er med å drar lasset er ikke en mann. En mann som må " hjelpe" til hjemme, en som må sitte "barnevakt" for egne barn har ikke skjønt dette med få seg familie og det å ha et samhold. En hjelper til hos mor, svigermor, naboen, en venn, en sitter barnevakt for andres barn og ikke sine egne. Dem er man sammen med og mann gjør det som trengs i hjemmet fordi det er ens eget.

Anonymkode: 3d0c5...b02

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder dere å få barn med sånne partnere? Hvorfor gidder dere å fortsette forholdet med sånne partere?

Eller gjør de mye bra likevel, med både barn, hjem og forhold?

Anonymkode: 51512...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror du disse kvinnene nekter mannen sin å kjøre barna på trening, plukke opp skittentøy fra golvet, ta ut av oppvaskemaskinen, gå ut med søpla, etterfylle såpe, skifte på sengene? 

Anonymkode: f2c50...997

Nei, det tror jeg ikke, og har heller ikke skrevet det noe sted. Så det var et rart spørsmål.

Anonymkode: 2e708...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vet du.. jeg er sikkert en slik kvinne som du beskriver. Men til mitt forsvar så synes jeg at det er jævlig urettferdig å måtte ta oppvasken de sjeldne gangene gubben lager mat. Når jeg lager maten så må jeg også ordne etterpå. 

Det er også frustrerende å måtte skrive handlelapp de få gangene han går i butikken. 

At jeg må støvsuge sofaen fordi han drar opp kurven med strømper et par ganger i året for å sortere dem, istedet for å stå på vaskerommet. 

 

Anonymkode: 3d0c5...b02

Nei, du må ikke gjøre noen av disse tingene.

Anonymkode: 2e708...cd0

[AnonymBruker]

Min mann prøvde seg på den papparollen du beskriver. Svaret mitt ble: «dette er dine ansvarsområder» og «du har ansvar for hele gjennomføringen fra a til å»

det ble mye klaging, men jeg sier ifra om han klager for mye. 

Anonymkode: 95175...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, du må ikke gjøre noen av disse tingene.

Anonymkode: 2e708...cd0

Hva skjer om du lar være? 

Anonymkode: 95175...6ce

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hos oss gikk alt på skinner frem til 3. barnet begynte på skolen, frem til da så vi faktisk ikke "tidsklemma" engang. 

For 2 uker siden spurte mannen min (veldig snilt av ham!): "Du gjør så mye hele tiden, hva kan jeg gjøre for å avlaste deg?"

Jeg burde sikkert bedt ham tenke på oppgaver selv, men jeg skrev en liste. Den begynte med "rydde av kjøkkenbord og benker hver kveld, sette matrester i kjøleskapet, sette på oppvaskmaskina ved behov, tørke av kjøkkenbenk". Dette fordi han alltid er oppe senere enn meg på kvelden, og dermed kan rydde kjøkken ETTER at alle ungene er ferdige med å spise, male, gjøre lekser, eller hva de nå måtte finne på.

Han har gjort det nøyaktig 0 ganger. 

Snilt å SPØRRE, da. 

Anonymkode: 64687...127

Reagerer og på at han spør hvordan han kan avlaste deg. Det er dom om han indirekte sier alt dette er dine oppgaver og at han bare skal avlaste.  Og hvordan reagerer han på at du bemerker at han ikke har gjort noe av tingene på lista?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Min mann prøvde seg på den papparollen du beskriver. Svaret mitt ble: «dette er dine ansvarsområder» og «du har ansvar for hele gjennomføringen fra a til å»

det ble mye klaging, men jeg sier ifra om han klager for mye. 

Anonymkode: 95175...6ce

Helt utrolig at du var nødt til å si dette til han