En uke som far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du har tatt på deg martyrrollen i 17 år og bare gjort absolutt alt og sopt foran føttene til mannen så lenge der har hatt barn. Og så kommer du nå og ikke forstår at han ikke forstår hvordan slike ting fungerer?

Anonymkode: 2e708...cd0

Mange lever slik fordi de ikke vil at barna skal bo i to hjem. Det er nok å kritikk å få da også, om man skulle gå den veien. 

Anonymkode: 80d5a...81f

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En sannhet med modifikasjoner. Har man først fått barn med feil partner, kan man jo velge mellom å leve i et dårlig forhold eller med barn i to hjem. Det er vel ikke noe noen ønsker...

Anonymkode: 80d5a...81f

Modifikasjonene du snakker om er konsekvenser av tidligere valg.

Hun får slutte å påta seg de oppgavene som far tar for gitt. Det er et valg. Skillsmisse er et annet valg. Dialog er et tredje valg.

[AnonymBruker]

Jeg fikk første barn da jeg var 38. Jeg hadde vært i et langt forhold med en grei mann, men skjønte fort at om vi fikk barn ville jeg måtte ta det meste av ansvaret. Når jeg møtte min nåværende mann var jeg 36 år - og for en MANN! Han tok vare på meg som gull fra dag én. Viste en enorm omsorg jeg aldri har følt før. Om vi skulle på tur pakket han alltid med omhu og tenkte på alle scenarioer. Denne mannen fikk jeg barn med (jeg som aldri skulle ha barn til og med), og vet dere hva? Han tar vare på både meg og barnet som gull! Han gjør ALT uten å bli mast på. Planlegger og vet hva barnet trenger til enhver tid. Støtter emosjonellt, passer på når det er legetimer osv som må følges opp.

Derfor, kvinner, mitt råd er å faktisk få barn med SÅNNE menn! De skal ikke bare være god nok, de skal behandle dere som dronninger før dere får barn!! 

Anonymkode: ba922...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange lever slik fordi de ikke vil at barna skal bo i to hjem. Det er nok å kritikk å få da også, om man skulle gå den veien. 

Anonymkode: 80d5a...81f

Vi ser jo i tråden at andre tiltak også kan gjøres hvor man bringer mannen på banen. 

Hvis man velger å ta på seg martyrrollen så kan man ikke klage over det valget 17 år senere.

Anonymkode: 2e708...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så du har tatt på deg martyrrollen i 17 år og bare gjort absolutt alt og sopt foran føttene til mannen så lenge der har hatt barn. Og så kommer du nå og ikke forstår at han ikke forstår hvordan slike ting fungerer?

Anonymkode: 2e708...cd0

Å nei du, dette har han fått høre i 16 år. Men hvor mange ganger skal man ta den praten, tenker du? Han vet veldig godt at når barna flytter ut, er det slutten for ham og meg også. Eneste motivasjon for meg å holde liv i denne husholdningen er for å være sammen med barna 100% frem til de flytter.

Anonymkode: 78e9c...312

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å nei du, dette har han fått høre i 16 år. Men hvor mange ganger skal man ta den praten, tenker du? Han vet veldig godt at når barna flytter ut, er det slutten for ham og meg også. Eneste motivasjon for meg å holde liv i denne husholdningen er for å være sammen med barna 100% frem til de flytter.

Anonymkode: 78e9c...312

Du har ikke tenkt over hva dette gjør med barna?

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (1 minutt siden):

Du har ikke tenkt over hva dette gjør med barna?

Nei, jeg er jo i martyrrollen, då alt handler jo om meg💅🏻

Anonymkode: 78e9c...312

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, jeg er jo i martyrrollen, då alt handler jo om meg💅🏻

Anonymkode: 78e9c...312

Ok.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, jeg er jo i martyrrollen, då alt handler jo om meg💅🏻

Anonymkode: 78e9c...312

Ja det er jo helt tydelig. Du er ikke fanget. Du bor ikke i et samfunn der mannen bestemmer alt og kvinnen bare må finne seg i det. Hvis han er så ille, kan du velge å gå. Det alternativet blir ofte merkelig nok helt oversett, og da fremstår martyrrollen litt selvvalgt.

Anonymkode: aca8c...2cc

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri byttet bort rollen som mamma. 
 

Å få bære barnet i magen i 9 måneder. 

Å kunne forstå babyens behold helt uten ord. 

Å få den fullstendig roen når det ammer, kunne på et sekund finne mat eller trøst. 

Å være den personen barnet aller helst vil til.

Å se gleden når barnet ser deg og høre ordet MAMMA! i det det gir deg en klem.
 

Anonymkode: de3ac...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å nei du, dette har han fått høre i 16 år. Men hvor mange ganger skal man ta den praten, tenker du? Han vet veldig godt at når barna flytter ut, er det slutten for ham og meg også. Eneste motivasjon for meg å holde liv i denne husholdningen er for å være sammen med barna 100% frem til de flytter.

Anonymkode: 78e9c...312

Men hvorfor bryr du deg da og klikker fordi han for tusende gang viser at han er ubrukelig i hjemmet? Kan du ikke bare late som at han ikke er der når det kommer til sånne ting. Du får være 100% med barna under oppveksten og har (forhåpentligvis) en annen voksen i husholdningen som bidrar økonomisk. Ja, det er dritt å ha det ansvaret alene, men det er den dealen du har valgt å gjøre med deg selv i stedet for å gå i hele 16 år.

Da må du nesten forsone deg med at da er du den som plukker opp sokker, svarer på dumme spørsmål og holder orden. (Det at du ordner for 17-åringen også så hen kan følge i fars fotspor er ikke så lurt, men det er jo også helt ditt valg.)

Anonymkode: 050c5...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Høres ut som du har gjort et dårlig valg av partner. 

Anonymkode: 9045f...875

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det som er mest oppsiktsvekkende her, er at man får barn med noen man tydeligvis ikke kjenner godt nok. Haster det så mye å få barn at man hopper over det grunnleggende, kan man dessverre ikke bli overrasket når det går galt. Man ligger som man reder.

Anonymkode: aca8c...2cc

Som vanlig dukker det opp noen som må gi kvinnen skylden uansett. Hvordan er det hennes ansvar at mannen lar humla suse?

Anonymkode: 648bf...535

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann og jeg har tenåringer på 17 og 15. Her om dagen sto jeg og skiftet på senga til 17-åringen (at jeg gidder🙄) mens min mann var inne i samme rom, og rett før han gikk ut av rommet pekte jeg på noen henslengte sokker på gulvet og sa: "Tar du dem med på veien ut?". Mannen min ser ned på sokkene og så opp på meg og spør: "Er de skitne?"

Jeg KLIKKET. Han skjønte ikke hvorfor. Han skjønte ikke hvorfor jeg klikket. Mem jeg er sikker på at alle mødre som har vært mødre en stund skjønner hvorfor. Her har vi altså vært foreldre i SYTTEN år, og han forstår ikke at sokker som ligger slengt på vårt sønns soveromsgulv er skitne! Ikke nok med det, han spør MEG, som om jeg er et Orakel eller Wizard of Oz, om JEG vet om det er skitne? Jeg regner jo med det, når de ligger slengt på gulvet, da! Gidder ikke bruke masse tid og etterforskning på å finne ut av det, jeg bare lemper dem i skittentøyskurva og får dem på vask. Fy f*** så irritert jeg ble!

Det sier jo LITT når noe så lite velter humøret mitt så fort, KAN det tenkes at jeg har måttet leve med denne ansvarsfraskrivelsen helt siden barna ble født? Eh JA.

Og NEI, han var faktisk ikke slik før vi fikk barn. Han tok vanvittig mye ansvar for veldig mye. Helt frem til barna kom.

Anonymkode: 78e9c...312

Ja at du gidder! Jeg har ikke skiftet på senga til mine fra de var 10-12 år. Jeg kan innimellom dra det brukte av om jeg vil fylle en maskin (generelt må de også vaske sitt selv), så må de selv ta nytt på, men også neste generasjon må jo lære seg å gjøre slikt selv. Jeg hadde heller ikke blitt sur dersom far ikke plukket opp etter ungene våre, de hadde fått beskjed om å rydde selv. Eget rom har vært eget ansvar i årevis, og i tillegg må de bidra til felles angående husarbeid. Jeg spør ikke engang, bare sier hva de skal gjøre. 

Far var bakpå her også tidligere, men alt har gått bedre etter at vi fordelte ansvaret for alt. Han gjør sitt, uten at jeg blander meg, uten at jeg tar over og uten at jeg bestemmer når og hvordan. Det som er hans ansvar blir ikke gjort dersom han ikke gjør det, med mindre han er bortreist. Dersom ene av oss er bortreist må den hjemme ta alt selvfølgelig. Minus det ungene får beskjed om å gjøre. 

Jeg vil absolutt ikke legge til rette for at mine barn tror at det finnes husnisser i hjemmet, som tar ting dersom de lar være. Min sønn får ligge i skittent sengetøy om han ikke fikser selv. Han har kjæreste, så det skjer ikke. Ville vært flaut for ham. 

[pippeli]

Ikke glem; komme hjem til ferdig middag hver dag OG sove flere timer på sofaen etterpå (som småbarnsfar med en 3 åringen) 🥰🥰🥰🥰🥰🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi ser jo i tråden at andre tiltak også kan gjøres hvor man bringer mannen på banen. 

Hvis man velger å ta på seg martyrrollen så kan man ikke klage over det valget 17 år senere.

Anonymkode: 2e708...cd0

Tror du disse kvinnene nekter mannen sin å kjøre barna på trening, plukke opp skittentøy fra golvet, ta ut av oppvaskemaskinen, gå ut med søpla, etterfylle såpe, skifte på sengene? 

Anonymkode: f2c50...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann og jeg har tenåringer på 17 og 15. Her om dagen sto jeg og skiftet på senga til 17-åringen (at jeg gidder🙄) mens min mann var inne i samme rom, og rett før han gikk ut av rommet pekte jeg på noen henslengte sokker på gulvet og sa: "Tar du dem med på veien ut?". Mannen min ser ned på sokkene og så opp på meg og spør: "Er de skitne?"

Jeg KLIKKET. Han skjønte ikke hvorfor. Han skjønte ikke hvorfor jeg klikket. Mem jeg er sikker på at alle mødre som har vært mødre en stund skjønner hvorfor. Her har vi altså vært foreldre i SYTTEN år, og han forstår ikke at sokker som ligger slengt på vårt sønns soveromsgulv er skitne! Ikke nok med det, han spør MEG, som om jeg er et Orakel eller Wizard of Oz, om JEG vet om det er skitne? Jeg regner jo med det, når de ligger slengt på gulvet, da! Gidder ikke bruke masse tid og etterforskning på å finne ut av det, jeg bare lemper dem i skittentøyskurva og får dem på vask. Fy f*** så irritert jeg ble!

Det sier jo LITT når noe så lite velter humøret mitt så fort, KAN det tenkes at jeg har måttet leve med denne ansvarsfraskrivelsen helt siden barna ble født? Eh JA.

Og NEI, han var faktisk ikke slik før vi fikk barn. Han tok vanvittig mye ansvar for veldig mye. Helt frem til barna kom.

Anonymkode: 78e9c...312

Slutt å skift på den senga, og plukke opp sokkene hans. Herlighet. Dere lager jo neste generasjons ubrukelige mannfolk. 

Anonymkode: bf803...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt å skift på den senga, og plukke opp sokkene hans. Herlighet. Dere lager jo neste generasjons ubrukelige mannfolk. 

Anonymkode: bf803...c1a

Bingo!

Anonymkode: ec90c...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

https://youtu.be/K_kohUz618o?si=qph-UWyR_X0RHFbL

0:50 

Anonymkode: 7b3f5...695

[AnonymBruker]

Tenker du heller bør forklare mannen at han bør stille opp mer, hvis han vil være sammen med deg. Her deler vi på ansvaret. Nå som jeg er sykemeldt pga bekkenløsning, gjør han alt fordi jeg knapt klarer å gå. 

Anonymkode: b1dd0...2ee

[AnonymBruker]

Hadde jeg byttet rolle med mannen min en uke hadde jeg vært utslitt på dag 3, for den mannen har en kapasitet jeg aldri har opplevd maken til, og det gjelder også på hjemmebane både med barn og husarbeid.

Godt med en påminnelse om hvor heldig jeg faktisk er.

Anonymkode: c9da7...8c1