En uke som far

[AnonymBruker]

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Høres ut som en drøm!

Anonymkode: 53b10...94d

[AnonymBruker]

Så får dere slutte å ta på dere martyrrollen og løpe og ordne og styre alt for alle og få far på banen. 

Anonymkode: 2e708...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så får dere slutte å ta på dere martyrrollen og løpe og ordne og styre alt for alle og få far på banen. 

Anonymkode: 2e708...cd0

Ja, det har jeg selvfølgelig ikke tenkt på......... 

Anonymkode: 8ff77...022

[AnonymBruker]

Høres ut som du har gjort et dårlig valg av partner. 

Anonymkode: 9045f...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Ja jeg som mor har det sånn. Alt faller på.meg, ALLTID! tredje skift og 99% av det andre. Man vet ikkre hvilken far partner blir før etter de er blitt far..

Anonymkode: b1d42...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja jeg som mor har det sånn. Alt faller på.meg, ALLTID! tredje skift og 99% av det andre. Man vet ikkre hvilken far partner blir før etter de er blitt far..

Anonymkode: b1d42...847

Det som er mest oppsiktsvekkende her, er at man får barn med noen man tydeligvis ikke kjenner godt nok. Haster det så mye å få barn at man hopper over det grunnleggende, kan man dessverre ikke bli overrasket når det går galt. Man ligger som man reder.

Anonymkode: aca8c...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Jeg er i gang med å teste denne tilværelsen nå. Har holdt det gående i et psr uker. Dette inkluderer å speile min manns manglende kommunikasjon rundt dagligdagse ting som levering, henting, middag og andre planer. Jeg bare gjør det som funker for meg og som jeg har lyst til - slik han kan ha en tendens til. 

Mannen er ved å miste forstanden.  Enten blir dette begynnelsen på slutten, eller så fører denne revolusjonen til "en ny vår". Jeg håper på det siste.

Jeg må naturligvis tåle å stå i rot og kaos, men det må gjerne bli verre før det blir bedre. For jeg makter ikke å alltid organisere, holde orden og styr på alt, og være primus motor for st ting går noenlunde greit hele tida.

Det mannen så langt ser ut til å innse, er at når jeg ikke legger plan, forteller hva som er planen og sørger for gjennomføring, så er det plustelig et tomrom der kaoset hersker. Ungene kommer seg plustelig ikke på aktivitetene sine, bursdagsgaver må handles i siste heseblesende øyeblikk (av far), der blir skiver til middag, rotet flyter, jeg drar på jobb tidlig og kommer hjem sent så far må ta hjemmekontor for å få til både levering og henting. 

Mangelen på mor merkes. Men jeg har det faktisk utrolig avslappende. Det er deilig!

Anonymkode: 7236d...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det som er mest oppsiktsvekkende her, er at man får barn med noen man tydeligvis ikke kjenner godt nok. Haster det så mye å få barn at man hopper over det grunnleggende, kan man dessverre ikke bli overrasket når det går galt. Man ligger som man reder.

Anonymkode: aca8c...2cc

Vi var sammen og bodde sammen i mange år, og første tiden gikk fint med barna til han bare gjorde mindre og mindre. Og det ble silent treatmeant og sure miner.om jeg spurte om han kun e hjelpe.. Så nei det der kan du glemme!

Anonymkode: b1d42...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i gang med å teste denne tilværelsen nå. Har holdt det gående i et psr uker. Dette inkluderer å speile min manns manglende kommunikasjon rundt dagligdagse ting som levering, henting, middag og andre planer. Jeg bare gjør det som funker for meg og som jeg har lyst til - slik han kan ha en tendens til. 

Mannen er ved å miste forstanden.  Enten blir dette begynnelsen på slutten, eller så fører denne revolusjonen til "en ny vår". Jeg håper på det siste.

Jeg må naturligvis tåle å stå i rot og kaos, men det må gjerne bli verre før det blir bedre. For jeg makter ikke å alltid organisere, holde orden og styr på alt, og være primus motor for st ting går noenlunde greit hele tida.

Det mannen så langt ser ut til å innse, er at når jeg ikke legger plan, forteller hva som er planen og sørger for gjennomføring, så er det plustelig et tomrom der kaoset hersker. Ungene kommer seg plustelig ikke på aktivitetene sine, bursdagsgaver må handles i siste heseblesende øyeblikk (av far), der blir skiver til middag, rotet flyter, jeg drar på jobb tidlig og kommer hjem sent så far må ta hjemmekontor for å få til både levering og henting. 

Mangelen på mor merkes. Men jeg har det faktisk utrolig avslappende. Det er deilig!

Anonymkode: 7236d...8d5

Dette hadde vært godt å gjort mot far ja, men urettferdig for barna! Aldri om jeg kun e latt de lide for en far som er helt bak mål!

Hadde vel blitt meldt til bv da..

Anonymkode: b1d42...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Hang in there 

Anonymkode: 155c4...0b2

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte "How not to hate your husband after having kids" etter vi fikk barn. Ga den til eksen, og han skjønte fortsatt ikke hva jeg var misfornøyd med. Det ble slutt etterhvert.

Anonymkode: 64cad...bd9

[AnonymBruker]

Hos oss gikk alt på skinner frem til 3. barnet begynte på skolen, frem til da så vi faktisk ikke "tidsklemma" engang. 

For 2 uker siden spurte mannen min (veldig snilt av ham!): "Du gjør så mye hele tiden, hva kan jeg gjøre for å avlaste deg?"

Jeg burde sikkert bedt ham tenke på oppgaver selv, men jeg skrev en liste. Den begynte med "rydde av kjøkkenbord og benker hver kveld, sette matrester i kjøleskapet, sette på oppvaskmaskina ved behov, tørke av kjøkkenbenk". Dette fordi han alltid er oppe senere enn meg på kvelden, og dermed kan rydde kjøkken ETTER at alle ungene er ferdige med å spise, male, gjøre lekser, eller hva de nå måtte finne på.

Han har gjort det nøyaktig 0 ganger. 

Snilt å SPØRRE, da. 

Anonymkode: 64687...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja jeg som mor har det sånn. Alt faller på.meg, ALLTID! tredje skift og 99% av det andre. Man vet ikkre hvilken far partner blir før etter de er blitt far..

Anonymkode: b1d42...847

Nei, det faller ikke på deg. Du har selv valgt å la det falle på deg og overta alt.

Anonymkode: 2e708...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En uke som far er min største drøm. En uke uten det emosjonelle ansvaret. En uke der ansvaret ligger på mor. En uke der jeg kan gå på do, sette meg i sofaen, ta en dusj eller gå meg en tur uten tårer, spørsmål og avbrytelser. En uke der alle oppgaver er tilrettelagt og planlagt, hvor alt jeg må er å gjennomføre. En uke der alt av utstyr og klær ligger klart eller hvor jeg kan rope på noen andre så det ordner seg. En uke der jeg kan legge meg uten en eneste bekymring og tanke om hvordan morgendagen skal gå opp. En uke der jeg får skryt for å leke med ungene i ti minutter under besøk. En uke der alt husarbeidet kan gjennomføres uten noen hengende i buksebeina. En uke hvor jeg kan ta meg mat når jeg vil og ungene får mat av mor selv om hun står midt i klesvasken. En uke der jeg ikke trenger å amme dag eller natt. En uke der jeg kan sove uavbrutt og uten frykt for å bli vekket. En uke som far er alt jeg trenger.

Anonymkode: 8ff77...022

Ikke en uke som far du trenger, du trenger en skikkelig mann, og ja de er det flere av enn omvendt, det er bare det at du kun høre om de få latsabbene som ikke tar ansvar.

Anonymkode: 32447...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette hadde vært godt å gjort mot far ja, men urettferdig for barna! Aldri om jeg kun e latt de lide for en far som er helt bak mål!

Hadde vel blitt meldt til bv da..

Anonymkode: b1d42...847

Ungene tåler å gå glipp av et par treninger og å spise brødskive nå og da. De lider ingen nød 😊

Far begynner som smått å skjerpe seg, nå som han ser hva som ligger bak alt. Fortsatt en lang vei igjen, men det er jo positivt at det som hittil har vært en usynlig jobb for ham nå begynner å merkes. 

Anonymkode: 7236d...8d5

[skeiv-ostepop]

Du har strengt tatt all makt til å endre livet slik du vil ha det selv.

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har tenåringer på 17 og 15. Her om dagen sto jeg og skiftet på senga til 17-åringen (at jeg gidder🙄) mens min mann var inne i samme rom, og rett før han gikk ut av rommet pekte jeg på noen henslengte sokker på gulvet og sa: "Tar du dem med på veien ut?". Mannen min ser ned på sokkene og så opp på meg og spør: "Er de skitne?"

Jeg KLIKKET. Han skjønte ikke hvorfor. Han skjønte ikke hvorfor jeg klikket. Mem jeg er sikker på at alle mødre som har vært mødre en stund skjønner hvorfor. Her har vi altså vært foreldre i SYTTEN år, og han forstår ikke at sokker som ligger slengt på vårt sønns soveromsgulv er skitne! Ikke nok med det, han spør MEG, som om jeg er et Orakel eller Wizard of Oz, om JEG vet om det er skitne? Jeg regner jo med det, når de ligger slengt på gulvet, da! Gidder ikke bruke masse tid og etterforskning på å finne ut av det, jeg bare lemper dem i skittentøyskurva og får dem på vask. Fy f*** så irritert jeg ble!

Det sier jo LITT når noe så lite velter humøret mitt så fort, KAN det tenkes at jeg har måttet leve med denne ansvarsfraskrivelsen helt siden barna ble født? Eh JA.

Og NEI, han var faktisk ikke slik før vi fikk barn. Han tok vanvittig mye ansvar for veldig mye. Helt frem til barna kom.

Anonymkode: 78e9c...312

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (Akkurat nå):

Du har strengt tatt all makt til å endre livet slik du vil ha det selv.

En sannhet med modifikasjoner. Har man først fått barn med feil partner, kan man jo velge mellom å leve i et dårlig forhold eller med barn i to hjem. Det er vel ikke noe noen ønsker...

Anonymkode: 80d5a...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det sier jo LITT når noe så lite velter humøret mitt så fort, KAN det tenkes at jeg har måttet leve med denne ansvarsfraskrivelsen helt siden barna ble født? Eh JA.

Anonymkode: 78e9c...312

Så du har tatt på deg martyrrollen i 17 år og bare gjort absolutt alt og sopt foran føttene til mannen så lenge der har hatt barn. Og så kommer du nå og ikke forstår at han ikke forstår hvordan slike ting fungerer?

Anonymkode: 2e708...cd0