AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:13 #1 Skrevet torsdag kl. 20:13 Jeg sliter med katastrofetanker. Er redd for å oppleve en bilulykke eller at noen jeg kjenner havner i en bilulykke. Jeg er også redd for andre katastrofer. Jeg kan plutselig bli helt satt ut av dette og føle på angst. Noen som har hatt det på samme måte? Fått hjelp? Anonymkode: 43b82...197
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:16 #2 Skrevet torsdag kl. 20:16 Ja når jeg var liten,men vokste det av meg ved 7-8 års alderen. Husker det var grusomt. Anonymkode: 51c57...947
TomKrus Skrevet torsdag kl. 20:21 #3 Skrevet torsdag kl. 20:21 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg sliter med katastrofetanker. Er redd for å oppleve en bilulykke eller at noen jeg kjenner havner i en bilulykke. Jeg er også redd for andre katastrofer. Jeg kan plutselig bli helt satt ut av dette og føle på angst. Noen som har hatt det på samme måte? Fått hjelp? Anonymkode: 43b82...197 Prøve å tenke rasjonelt ! Når disse tankene melder seg så tenk rasjonelt ! Hva er sjansen for at dette faktisk skjer ? Veldig liten faktisk for de aller fleste av oss, så skjer det for noen og da takler man det når det skjer, og ikke i tankeverdenen 100 ganger uten at det har skjedd. Dette kan man styre rasjonelt om man faktisk forsøker, så skjer det hos noen hele tiden ! Men husk at det gjør det også hos noen i lotto Men garantert ikke meg. Løse problemer når de faktisk skjer, og så rasjonelt utelukke det i hverdagen er noe som alle må gjøre hele tiden. Ellers får man alle problemer minst to ganger !
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:21 #4 Skrevet torsdag kl. 20:21 Jeg har slitt mye med katastrofetanker og angst i mange år. Kom ut av det med profesjonell hjelp og medisiner til slutt. Eller, helt slutt er det ikke, men har lært med metoder for å stoppe det. Anonymkode: fb00e...7ea
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:24 #5 Skrevet torsdag kl. 20:24 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg sliter med katastrofetanker. Er redd for å oppleve en bilulykke eller at noen jeg kjenner havner i en bilulykke. Jeg er også redd for andre katastrofer. Jeg kan plutselig bli helt satt ut av dette og føle på angst. Noen som har hatt det på samme måte? Fått hjelp? Anonymkode: 43b82...197 Har hatt liknende i perioder, men har lært meg å få de vekk. Kom etter jeg ble mor. Men så lærte jeg å styre tankene mine, og det funker. Når de kommer sir jeg strengt nei til meg selv og skyver tanken videre, bytter de ut med noe annet. Er de tunge å skyve unna er min go to å se for meg å komme hjem til huset å finne en duger, grå, fullt levende elefant i carporten. Så begynner jeg heller å tenke på hva i all verden jeg skal gjøre da… helt absurd, ganske morsomt, og det funker. Heg vet hvorfor katastrofetanker kommer, og anser de allikevel som helt unødvendige i min hverdag, så de er bare å feie videre. Har tatt et bevisst valg om det. Lærte teknikken fra en terapeut i en podcast av alle ting. Han sa at jo mer man sier nei til uønskede tanker, jo færre slike tanker kommer også. Som om hjernen lærer hva det er vits å bruke tid på og ikke. Funker skikkelig bra. Anonymkode: ee20e...98a
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 21:21 #6 Skrevet torsdag kl. 21:21 For min del hjelper det å: 1. vite hva en katastrofetanke er og 2. kunne identifisere den. Når dette er gjort kan jeg overse tanken, legge den fra meg. Anonymkode: 92853...ef0
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 21:48 #7 Skrevet torsdag kl. 21:48 Jeg tenker ut katastrofetankene. Funker sikkert ikke for alle, men. Jeg lar dem spille seg helt ut, og prøver å finne pragmatiske løsninger. Hva ville jeg gjort om mannen min plutselig døde? Hva ville jeg gjort hvis den ene ungen ble kidnappet? Anonymkode: 742db...f8d
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 21:59 #8 Skrevet torsdag kl. 21:59 Fra en som har gått i behandling for blant annet dette så er løsningen kort sagt å øve deg på å ikke la deg rive med. Når tanken kommer må du mentalt ta to steg tilbake og betrakte den objektivt, som om tanken ikke er din, men noe tilfeldig du er vitne til. "Oi, ja det var jo en skummel tanke. Det er ikke noe rart at en slik tanke dukker opp, for scenariet er jo tross alt alvorlig. Men det er bare en tanke, de har jeg tusenvis av hver dag. Jeg bestemmer selv hvilke tanker jeg skal dvele ved, og hvilke jeg skal la gå. Denne lar jeg gå. Den kan få være her, men jeg gir den ingen oppmerksomhet. Nå skal jeg tenke på XYZ". Gjenta for hver gang den kommer tilbake. Angsten som kan følge med kan du også bruke denne metoden på. Husk at en følelse bare varer i maks 90 sekund om du ikke gir den næring. Anonymkode: 02a2a...132
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå