Dere som har barn med barneautisme

[AnonymBruker]

Hva liker/likte barnet å gjøre på fritiden?

Er dere mye hjemme inne med barnet eller liker det å ha noen fritidsaktiviteter, turer i helgene og å dra bort på ferie?

Eller blir det for mye for barnet?

Anonymkode: cc236...7e2

[AnonymBruker]

I påvente av mer relevante svar: Vi har en med autisme (Aspergers), turer og det å reise bort har vi bare måttet slutte med. Det fungerer veldig dårlig. Han blir fysisk voldelig som en "forsvarsmekanisme" når han mister kontroll, ikke blir hørt, ikke får bestemme over eget liv. Den ene gangen vi måtte dra et sted, og måtte sette ham i bilen mot hans vilje, var jeg LIVredd for at han skulle slå meg i hodet med noe hardt fra baksetet mens jeg kjørte. Det gjør jeg aldri igjen.

Men det kan endre seg litt med alderen. Noe blir bedre med alderen, andre ting blir mer utfordrende.

Anonymkode: 446d2...e41

[AnonymBruker]

Min pjokk med asberger elsket å kjøre bil og reise på tur, - så lenge mamma og pappa var med så var han fornøyd. 

Likte mindre å styre uten oss så fritidsaktiviteter var vanskelig. 

Han likte å reise på besøk, likte ikke å få besøk, virker som rommet var fristed og det skulle det vere ro. 

Som tenåring liker han seg mer og mer hjemme, skole ble vanskelig, venner ble vanskelig, mye ble vanskelig. Men han liker fremdeles å reise litt, men blir fryktelig utslitt etterpå. Da skal det helst ikke skje noe som helst i ukene etter. 

Men som barn frem til 10-11 års ader var han en fin gutt som ble med på det meste, - bare vi foreldrene var med. 

Anonymkode: 1c9c7...5a6

[AnonymBruker]

Vi har et barn med barneautisme, barnet liker seg best hjemme og på rommet sitt og er der alltid utenom skolen å har ingen venner, vi har ikke noe besøk og drar heller ikke på besøk, det sosiale i livet vi har er på jobben fra 7-15 å har ingen venner lenger da vi sliter med å kunne holde vedlike sosiale relasjoner pga barnet.

Vi var en uke på ferie for 8 år siden, barnet måtte forberedes på dette i lang tid og slo seg vrang halveis i ferieturen og det orker vi ikke mer, sist vi hadde litt kjæreste tid var en kveld i sommer.

Hver helg tilbringes hjemme da vi må jo passe på da barnet da vi vi på en måte har en 7 åring som er snart myndig, støttekontakt har vi ikke og avlastning er jo vanskelig å få etter x antall avslag, vi håper på at det offentlige kan ta litt mer ansvar når vedkommende blir myndig da vi har satt livet vårt på vent

Anonymkode: eaf76...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har et barn med barneautisme, barnet liker seg best hjemme og på rommet sitt og er der alltid utenom skolen å har ingen venner, vi har ikke noe besøk og drar heller ikke på besøk, det sosiale i livet vi har er på jobben fra 7-15 å har ingen venner lenger da vi sliter med å kunne holde vedlike sosiale relasjoner pga barnet.

Vi var en uke på ferie for 8 år siden, barnet måtte forberedes på dette i lang tid og slo seg vrang halveis i ferieturen og det orker vi ikke mer, sist vi hadde litt kjæreste tid var en kveld i sommer.

Hver helg tilbringes hjemme da vi må jo passe på da barnet da vi vi på en måte har en 7 åring som er snart myndig, støttekontakt har vi ikke og avlastning er jo vanskelig å få etter x antall avslag, vi håper på at det offentlige kan ta litt mer ansvar når vedkommende blir myndig da vi har satt livet vårt på vent

Anonymkode: eaf76...cef

Dette hørtes veldig tøft ut. Kan ikke barnet etter hvert bo i bofellesskap? Jeg håper det for deres del❤️

Anonymkode: 7ece1...091

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på syv år med barneautisme.

Han har språk men er vanskelig å ha en ordentlig samtale med, er mer gjentatte fraser og samtaler mer enn to-tre setninger frem og tilbake er vanskelig.

Han er veldig glad i mennesker og sosiale situasjoner som gjør hverdagen endel enklere.

Med det sagt, er han veldig rigid og har ett stort behov for forutsigbarhet og rutiner.

Hverdagene består stort sett av at vi er hjemme etter at han blir avlevert av assistent kl fire.

Da er han såpass sliten at jeg ikke legger opp til annet enn å være hjemme, lage middag og tilbringe tid sammen før leggetid.

Han sier ofte han er sliten når han kommer hjem slik at for oss fungerer det best å roe ned etter skole.

I helgene gjør vi diverse aktiviteter som å dra til en lekeplass, gå på svømming, på besøk eller annet og det går fint i rundt 30 min, før han vil dra hjem.

Han blir fort overstimulert og sliten i andre settinger og jeg tar alltid hensyn til det.

Hjemme fungerer han alltid på sitt beste slik at jeg ser han har behov for mest mulig ro mens jeg samtidig tror det er bra han blir litt utfordret.

Anonymkode: d6041...0d5

[AnonymBruker]

Ingenting. Puberteten ga enorm forverring av all fungering og nå er det så godt som umulig å bevege seg ut av huset. Hjemme er kjæledyr, gaming, diverse forming, tegning og matlaging tidvis interessant. 

I yngre alder var både reiser, kortere turer og mye uteaktivitet mulig - i svært tilpassede former.

Anonymkode: 4aa41...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har et barn med barneautisme, barnet liker seg best hjemme og på rommet sitt og er der alltid utenom skolen å har ingen venner, vi har ikke noe besøk og drar heller ikke på besøk, det sosiale i livet vi har er på jobben fra 7-15 å har ingen venner lenger da vi sliter med å kunne holde vedlike sosiale relasjoner pga barnet.

Vi var en uke på ferie for 8 år siden, barnet måtte forberedes på dette i lang tid og slo seg vrang halveis i ferieturen og det orker vi ikke mer, sist vi hadde litt kjæreste tid var en kveld i sommer.

Hver helg tilbringes hjemme da vi må jo passe på da barnet da vi vi på en måte har en 7 åring som er snart myndig, støttekontakt har vi ikke og avlastning er jo vanskelig å få etter x antall avslag, vi håper på at det offentlige kan ta litt mer ansvar når vedkommende blir myndig da vi har satt livet vårt på vent

Anonymkode: eaf76...cef

Jeg kjenner meg godt igjen i at det er vanskelig å opprettholde sosiale relasjoner.

Det krever at de rundt forstår utfordringene og det er dessverre ofte lettere å la være da man som foreldre er i i høy beredskap hele tiden og man ikke klarer å være ordentlig tilstede.

Dere har jo ett stort barn og iflg min barnekoordinator (som er gull verdt) må man klage, klage og klage på alle avslag man får.

Anonymkode: d6041...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva liker/likte barnet å gjøre på fritiden?

Er dere mye hjemme inne med barnet eller liker det å ha noen fritidsaktiviteter, turer i helgene og å dra bort på ferie?

Eller blir det for mye for barnet?

Anonymkode: cc236...7e2

Har en 16 åring med barneautisme som er aktiv på fotball lag, elsker friluftsliv men også gaming. Vi reiser mye på hytteturer, båtturer osv. 16 åringen er vant med at vi er aktive og finner på masse på fritiden siden ungdommen var født. Men her er det jo selvsakt store variasjoner, autisme-spekteret er stort, også innenfor barneautisme.

Anonymkode: 284df...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har en 16 åring med barneautisme som er aktiv på fotball lag, elsker friluftsliv men også gaming. Vi reiser mye på hytteturer, båtturer osv. 16 åringen er vant med at vi er aktive og finner på masse på fritiden siden ungdommen var født. Men her er det jo selvsakt store variasjoner, autisme-spekteret er stort, også innenfor barneautisme.

Anonymkode: 284df...e9f

Siterer meg selv.

men det betyr selvsagt ikke at alt har gått på skinner, men organisert idrett har fungert bra. Fotballen kom i senere tid, før det var det idrett uten lagspill. Vi har måttet bidra mye i idretten og følgt en del før ungdomskolealderen.

Har venner på skolen og er med venner når det er noe organisert (ungdomsklubb og lignende). Vansker får å ta kontakt for å bare «henge» med venner ellers. Har søsken som ungdommen har stor glede av og har lag med. Som barn var ungdommen med mange på fritiden, enklere når det var lek. 

Anonymkode: 284df...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kjenner meg godt igjen i at det er vanskelig å opprettholde sosiale relasjoner.

Det krever at de rundt forstår utfordringene og det er dessverre ofte lettere å la være da man som foreldre er i i høy beredskap hele tiden og man ikke klarer å være ordentlig tilstede.

Dere har jo ett stort barn og iflg min barnekoordinator (som er gull verdt) må man klage, klage og klage på alle avslag man får.

Anonymkode: d6041...0d5

Har hatt mange kamper og håper ting kan bli lettere nå barnet blir myndig, for det sliter oss ut både fysisk og mentalt, vi har også to andre barn som er friske men som har alltid kommet i annen rekke da barnet med autisme må ha mest oppfølging

Anonymkode: eaf76...cef