AnonymBruker Skrevet 5. februar #1 Skrevet 5. februar Hei, jeg sliter med voldsom angst, den preger meg døgnet rundt. Jeg har konstant angst i kroppen, selv om jeg ligger hjemme på sofaen, har katastrofetanker, helseangst, dødsangst, eksistensiell angst osv, nervesystemet er i helspenn, jeg sliter med å sove og får aldri slappet av. Dette har vedvart over et par mnd nå og jeg er desperat etter bedring. Hva hjalp dere med angst? Hvordan tenke og håndtere dette? Hvordan bli bedre? Har akkurat begynt hos psykolog og på antidepressiva. Anonymkode: b3a86...a90 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #2 Skrevet 5. februar Gode nyheter, du gjør alt riktig. Psykolog OG medisiner, kjempebra utgangspunkt for å bli bedre. Psykologen din vil skreddersy et opplegg til deg og din situasjon, så det er egentlig best om du følger dette og ikke begynner å følge noen fra KG sitt opplegg. Vær obs på at antidepressiva kan gjøre deg litt verre i starten, det er i så fall bare noen dager før det går over. Det er veldig vondt å ha det slik du har det nå, vi er mange som har vært der, men husk at det ikke er farlig og du kommer til å få det bedre. ❤️ Stå på og masse lykke til! Anonymkode: abe71...e11 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #3 Skrevet 5. februar For meg er det kronisk, men noen perioder er bedre enn andre. Ssri hjelper en del på panikken(for meg i det minste). Sender gode tanker. Anonymkode: 0c54d...8bb 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #4 Skrevet 5. februar Det kan gå 6uker før bedring oppnås med medisiner. Anonymkode: 8c35c...a64
AnonymBruker Skrevet 5. februar #5 Skrevet 5. februar Ut å røre kroppen. Få opp pulsen. Anonymkode: 3955f...0d2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #6 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Ut å røre kroppen. Få opp pulsen. Anonymkode: 3955f...0d2 Anbefales ikke for alle som har angst, så her bør TS lytte til råd fra psykologen sin. Anonymkode: abe71...e11 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #7 Skrevet 5. februar Du trenger ikke høre på angsten. Du kan faktisk drite i den. Ikke gi den makt. Ta den med hvorenn du skal. Ikke dempe den, ikke overse den, ikke tvinge den bort. Bare akseptere "åja, der er du ja. Jeg tar deg med, jeg. Du kan sitte her i vesken mens jeg går på butikken!". Du trenger ikke høre på den. Du kan la være. Anonymkode: 24d94...b5e
AnonymBruker Skrevet 5. februar #8 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Du trenger ikke høre på angsten. Du kan faktisk drite i den. Ikke gi den makt. Ta den med hvorenn du skal. Ikke dempe den, ikke overse den, ikke tvinge den bort. Bare akseptere "åja, der er du ja. Jeg tar deg med, jeg. Du kan sitte her i vesken mens jeg går på butikken!". Du trenger ikke høre på den. Du kan la være. Anonymkode: 24d94...b5e Jeg hører ikke på den, jeg drar ut og gjør ting uansett og lever så normalt som mulig. Mitt hovedproblem er angsten jeg får hjemme, jeg er så urolig og redd bare ved å være i mitt eget hode i mitt eget trygge hjem hele tiden. Og det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med? Å være så redd i sitt eget hode og kropp helt uten grunn.. det skremmer livet av meg. Mister matlysten, urolig mage hele tiden, sug i brystet og så masse redsel og ubehag Anonymkode: b3a86...a90 2 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar #9 Skrevet 5. februar Fant ut at mye av min angst sitter i skuldrene og at jeg anspenner nederst på halsen foran der. Hag fysisk tips og tips til tankene. MULIG FYSISK TIPS Så en natt jeg var syk og redd holdt jeg to fingre forsiktig en på vær på de senene hvor halsen møter brystkassa. Så mens jeg aktivt prøvde å senke og slappe av skuldrene pustet jeg luften in ned i magen så den blåses litt opp(Lært i yoga) og idet jeg pustet ut munnen mens jeg slipper navlen innover?? Og samtidig forsøker å åpne halsen litt og kjente det var lettere mens jeg kjente på de senene veldig forsiktig. Puster sakte og rolig. Fikk en kjempe avslappende følelse og det er første gang min angst hag sluppet. Å slappe av anspente muskler og spesielt skuldre tror jeg er viktig. MULIG HJELP TANKE - La en tanke være en tanke. Og prøv å ikke reager på den. - La det å gjøre noe annet endre innstilling. - Stol på at kroppen ordner opp i signalene om du lar den. - Kjenn på ting, si ting, vekk sansene og oppmerksomheten utover og overrask deg selv. Anonymkode: 7a565...13e
AnonymBruker Skrevet 5. februar #10 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Fant ut at mye av min angst sitter i skuldrene og at jeg anspenner nederst på halsen foran der. Hag fysisk tips og tips til tankene. MULIG FYSISK TIPS Så en natt jeg var syk og redd holdt jeg to fingre forsiktig en på vær på de senene hvor halsen møter brystkassa. Så mens jeg aktivt prøvde å senke og slappe av skuldrene pustet jeg luften in ned i magen så den blåses litt opp(Lært i yoga) og idet jeg pustet ut munnen mens jeg slipper navlen innover?? Og samtidig forsøker å åpne halsen litt og kjente det var lettere mens jeg kjente på de senene veldig forsiktig. Puster sakte og rolig. Fikk en kjempe avslappende følelse og det er første gang min angst hag sluppet. Å slappe av anspente muskler og spesielt skuldre tror jeg er viktig. MULIG HJELP TANKE - La en tanke være en tanke. Og prøv å ikke reager på den. - La det å gjøre noe annet endre innstilling. - Stol på at kroppen ordner opp i signalene om du lar den. - Kjenn på ting, si ting, vekk sansene og oppmerksomheten utover og overrask deg selv. Anonymkode: 7a565...13e Er alene, forstår frykten og føle hele livet er skummelt og føle seg truet og ikke tørre å sove eller spise som før. Anonymkode: 7a565...13e
AnonymBruker Skrevet 5. februar #11 Skrevet 5. februar «Angst er kroppens alarmsystem som trigger muskelspenninger grunnet ubevisste følelser som hjernen ikke vil at du skal bli bevisst» Om du får hjelp hos psykolog så vil du finne ut hvilke ubevisste tanker som ligger bak. Sender deg klem; jeg har vært der du er og hatt angst hele døgnet. Jeg fikk det bedre hos psykolog Anonymkode: 330d1...f7c
AnonymBruker Skrevet 5. februar #12 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Du trenger ikke høre på angsten. Du kan faktisk drite i den. Ikke gi den makt. Ta den med hvorenn du skal. Ikke dempe den, ikke overse den, ikke tvinge den bort. Bare akseptere "åja, der er du ja. Jeg tar deg med, jeg. Du kan sitte her i vesken mens jeg går på butikken!". Du trenger ikke høre på den. Du kan la være. Anonymkode: 24d94...b5e Det er greit å ikke høre på den, men den blir jo med uansett samt belaster kroppen. Jeg blir fysisk syk om jeg lar være å høre på angsten konstant. Den er der uansett og mange må faktisk lære seg å tilrettelegge litt rundt den så det ikke eskalerer. Anonymkode: 0c54d...8bb 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar #13 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Det er greit å ikke høre på den, men den blir jo med uansett samt belaster kroppen. Jeg blir fysisk syk om jeg lar være å høre på angsten konstant. Den er der uansett og mange må faktisk lære seg å tilrettelegge litt rundt den så det ikke eskalerer. Anonymkode: 0c54d...8bb Er det noe du har lært på DPS? Høres rart ut for meg. Det må dreie seg om noe annet enn en ren angstdiagnose da? Anonymkode: abe71...e11
AnonymBruker Skrevet 5. februar #14 Skrevet 5. februar For å komme seg ut av angst hjelper det ikke alltid å tenke logisk, men det kan hjelpe å kommunisere via kroppen: - ligg på magen. Mageleie gir et lett trykk mot fremsiden av overkroppen og kan føles betryggende. - Rist. Både dyr og mennesker som har vært igjennom store traumer/påkjenninger begynner som regel å riste/skjelve, det hjelper til med å forløse frykten. Går du med kroppen full av spenninger kan det hjelpe å riste løs, gjerne til musikk. - Nynn/syng. Når du nynner eller synger vil vibrasjonene fra stemmen din stimulere vagusnerven. Nynning er noe av det mest beroligende vi kan både gjøre og høre. - Klem/hudkontakt. Hold rundt deg selv og gi deg selv en klem, hold den lenge. Stryk deg selv på overarmene, stryk med hendene på ansiktet, halsen, brystkassen og magen. Gjør det lenge. Hvis du står oppreist så gjerne svai lett mens du gjør det. Har du gode folk rundt deg som du stoler på så be om en lang, fast klem. Tenk på deg selv som et lite barn du skal trøste og betrygge. Når nervesystemet er i fight/flight modus er vi som redde barn: det hjelper ikke med fornuft og beskjed om å ta seg sammen, vi trenger å fysisk erfare trygghet med kroppen vår. Gjør gjerne dette hver dag, som en fast praksis. Det kan føles unaturlig og vanskelig ut i starten, men hjalp etterhvert veldig for meg. Og vær raus med deg selv, veien du har begynt på nå kan være både tung og kronglete, men det er veldig verdt det når ting omsider går seg til ❤️ Anonymkode: 26013...b88
AnonymBruker Skrevet 5. februar #15 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Er det noe du har lært på DPS? Høres rart ut for meg. Det må dreie seg om noe annet enn en ren angstdiagnose da? Anonymkode: abe71...e11 Jeg har lært det på DPS ja, det gjelder nok mange med alvorlig kronisk angstdiagnose. Angsten sitter jo ikke bare i hodet, den påvirker kroppen veldig også. Anonymkode: 0c54d...8bb 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar #16 Skrevet 5. februar Vær også obs på at noen kan bli midlertidig verre under oppstart med antidepressiva, så det er viktig å ha god og tett oppfølging med psykolog/lege i denne perioden. Anonymkode: 26013...b88
AnonymBruker Skrevet 5. februar #17 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Vær også obs på at noen kan bli midlertidig verre under oppstart med antidepressiva, så det er viktig å ha god og tett oppfølging med psykolog/lege i denne perioden. Anonymkode: 26013...b88 Jeg er over den første verste perioden, ble så en del bedre men har nå vært veldig forverret i 3 dager… livredd for at det bare skal bli verre igjen nå Anonymkode: b3a86...a90
AnonymBruker Skrevet 5. februar #18 Skrevet 5. februar Jeg har opplevd at det hjelper å skrive ned alt som kverner i hodet. Jeg hadde lenge en egen dagbok hvor jeg begynte å skrive hver gang jeg begynte å kjenne på angst, stress eller andre dårlige tanker. Det hjalp meg med å klare å legge ting bort for en stund fordi jeg fikk "ryddet bort" tankene fra hodet ved å skrive dem ned. Det føltes som en oppgave hjernen ble ferdig med for en stund. Det ble også et hjelpsomt verktøy i terapi etter hvert fordi jeg kunne ta med meg dagboken slik at behandleren min fikk se hvordan jeg tenker når det står på. Ellers er jeg veldig enig i fysisk aktivitet. Jeg har flere ganger tatt en joggetur eller gått på elipsemaskinen når jeg har kjent at et angstanfall er på vei. Kroppen klarer ikke å håndtere begge deler samtidig, så treningen tar plassen for angsten. I tillegg utløser kroppen endorfiner. Iskaldt vann i ansiktet fungerer også. Jeg har dukket hele hodet under kaldt vann for å roe meg ned. Man tvinger kroppen til å aktivere dykkerrefleksen, noe som gjør at kroppen må justere ned hjerterytmen og panikkfølelsen i kroppen. Kanskje litt ekstremt, men det funker. Disse tingene sammen med terapi og kontrollert eksponering over lang tid er det som har fungert for meg. Jeg er så godt som angstfri i dag etter å ha slitt med angst i mange år. Anonymkode: 98586...843
AnonymBruker Skrevet 5. februar #19 Skrevet 5. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg er over den første verste perioden, ble så en del bedre men har nå vært veldig forverret i 3 dager… livredd for at det bare skal bli verre igjen nå Anonymkode: b3a86...a90 Snakk med behandleren din om dette. Mange behøver høyere enn laveste dose for å få god nok effekt. Angst for angsten er ofte en del av det å ha angst, ja... Stor klem til deg. ❤️ Anonymkode: abe71...e11
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå