Han tenner sjelden på meg.....

[Gjest Anonymous]

Min samboer (mann 35) og jeg (kvinne 30) har vært sammen i fem år, men har problemer med sex. I begynnelsen var jeg svært så aktiv og tok mer enn gjerne initiativet. Jeg var frigjort og seksuell og likte å vise meg frem til han. Jeg var vant til at jeg tente mine partnere fra tidligere forhold med dette og det faktum at jeg var stolt av kroppen min, hadde et godt forhold til den og hadde behov for sex, samt at jeg visste hva som skulle til for å tilfredsstille meg. Jeg får alltid orgasme en eller flere ganger under sex. Jeg leste ofte Cupido og så gjerne på pornofilm (noe han sjelden gjorde). Derfor var fornedrelsen og skuffelsen stor da min nåværende samboer ikke likte at jeg viste meg frem.

Ikke likte han at jeg tok initiativet heller. I følge han kunne jeg godt ha lyst, men det skulle ikke være så åpenbart. Så det at jeg fortalte han hvor lyst jeg hadde på han og at jeg hadde vært kåt på han hele dagen, når jeg endelig traff han igjen etter noen dager fra hverandre, ble ikke godt mottatt. Hvis jeg la igjen beskjed på telefonsvareren hans og fortalte hvordan jeg tok på meg selv, så likte han det definitivt ikke. Jeg forsøkte å være mer tilbakeholden, men han fikk ikke mer lyst på sex av den grunn. Til slutt sluttet jeg helt å ta initiativ og å være spontant seksuell i andre sammenhenger enn sengen også. Det er selvsagt helt unødvendig å si at det var utrolig vondt at min samboer ikke tente på meg. Jeg følte meg ikke særlig attraktiv. Det har gått over.

Når vi har sex, så er han mest opptatt av å tilfredsstille seg selv, selvom han synes det er flott at jeg får orgasme hver gang. Hvis jeg spør om han kan slikke meg, så sier han ofte at han ikke har lyst. Dette er det beste jeg vet og jeg synes det er trist at han ikke vil. Jeg vet at han gjorde dette med sin tidligere kjæreste. Jeg vil for sikkerhets skyld nevne at jeg er både renslig og tiltrekkende og at aldri har skjedd meg i tidligere forhold at min partner ikke vil slikke meg. Jeg har faktisk ikke trengt å be om det engang. De har synes det har vært kjempedeilig å gjøre det.

Vår sex ble etterhvert svært så ensidig for deretter å dabbe av. Nå har vi sex noen få ganger i året, fordi vi sjelden har lyst og jeg mye mindre lyst enn han. Lenge synes jeg det var trist at min impulsivitet og seksuelle liv var borte. Jeg følte på en måte at han hadde drept den, selv om jeg aldri sa at han hadde gjort det. Jeg foreslo flere ganger at vi burde oppsøke sexolog, da sex er viktig for meg, men det kom ikke på tale fra hans side. Jeg funderte selvsagt på hva grunnen til hans manglende sexuelle interesse kunne være og grublet på alt fra inscest til homofili, men dette er utelukket. Det var faktisk en sorg hos meg at min sexualitet svant hen, men jeg tenkte at så lenge ingen av oss har behov for det, så er det ikke noe problem.

Problemet nå er bare at jeg våkner til liv igjen, men fantasiene mine og lysten min er for en annen mann og ikke min samboer. Dette har skjedd en gang tidligere og jeg klarte å holde meg på matta, men jeg mistet samtidig interessen for forholdet til min samboer en lang stund. Nå har jeg igjen lyst til å være utro, men jeg vet at dette ville vært helt uakseptabelt for min samboer og han ville gått fra meg umiddelbart om han hadde fått vite det.

Kanskje har dere noen tips om hvordan dette kan snus eller noen betraktinger rundt vårt problem. Jeg vil også få legge til at vi har det fint ellers og at min samboer er en spennende mann i alle andre sammenhenger med stort behov for fysisk kontakt som ikke er seksuell, noe som er svært viktig for meg. Vi har ingen barn.

[Sondra]

-Dette var leit.

Høres ut som om dere er på helt forskjellige nivå når det gjelder sex - og at du er den som virkelig har glede av sex. Har lest et sted at noen har faktisk større seksuelle behov enn andre, og det er vel en av de fundamentale tingene som bør stemme når man er i et forhold. - Og det er ikke alltid at det er mannen som er mest seksuell aktiv, som en kanskje skulle tro.

- Jeg har det samme problemet som deg - skjønt jeg akkuratt nå ikke bor sammen med noen. -Har datet noen i det siste, vært på hytteturer o.l. som bare ble helt fiasko - jeg hadde forventninger om at vi skulle elske og kose oss,(uten at jeg var påtrengende eller panisk)- mens daten ville bare se tv og drikke øl......grrrr.......begynner å lurer på om det finns menn som er "seksuelt late"???? -Prestasjonsangst forklarer ikke alt!!

Og jeg har egentlig ikke noen "trylleformular" til deg. - Bare noen betraktninger rundt tema.

Hvis du skulle gå til det skrittet og være seksuelt utro,så tror jeg ikke at jeg ville sagt det til min samboer, siden du så tydelig gir uttrykk for at samlivet mellom dere er så bra ellers.- Det vil bare skape enda mer frustrasjon. - Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest Minnie Emmerdale]

For meg høres det ut som om han rett og slett er skikkelig lei av sex. Ikke ta dette ille opp men du høres egentlig veldig slitsom ut i alle dine krav og dine lyster.

Menn har også en seksuell sperregrense og for han så er det kanskje mer pinlig enn pirrende og bli møtt av en overkåt kvinne som gnir seg inntill en og maser og maser om sex.

Min forlovede var sammen med en slik jente for noen år tilbake og grunnen til at de slo opp var at hun rett og slett var plagsom. Hun kom med seksuelle antydninger til han ute blant folk, kledde seg utfordrende i enhver sammenheng og var vulgær i sin oppførsel. Og han mistet rett og slett lysten på henne.

Jeg sier ikke at du er like ekstrem men det kunne vel være en idè og roe seg ned litt og snakke sammen, eller hva?

Milla

[Gjest Den som startet tråden]

Milla skrev: For meg høres det ut som om han rett og slett er skikkelig lei av sex.

Han kan umulig være lei av sex når vi har hatt sex fem ganger i året de siste tre årene.

Milla, jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du beskriver: jeg kommer ikke med seksuelle antydninger til han ute blant folk, jeg kler meg ikke utfordrende i enhver sammenheng og er slett ikke vulgær i min oppførsel.

Siden jeg de tre siste årene ikke har tatt initiativet til sex, så tror jeg ikke han synes jeg er slitsom.

Når det gjelder å sette seg ned og snakke om det, så kommer det vel frem av mitt innlegg over, at vi har gjort det og at jeg ganske tidlig i forholdet rettet med etter hans ønsker om å skjule mine lyster.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Milla, jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du beskriver: jeg kommer ikke med seksuelle antydninger til han ute blant folk, jeg kler meg ikke utfordrende i enhver sammenheng og er slett ikke vulgær i min oppførsel

Jeg sa ikke at DU var slik, det var bare ett eksempel.

Men som en allerede har sagt så virker det som om det kun er på det seksuelle plan alle problemene ligger siden du skriver at dere har det fint på alle andre områder. Da har dere hvertfall en mulighet til å få ordnet opp i dette problemet.

Kanskje noen timer hos en sex-terapaut kunne løse problemet deres?

Milla

[Gjest Anonymous]

Milla skrev: Kanskje noen timer hos en sex-terapaut kunne løse problemet deres?

Det tror jeg ogå, men problemet er, som jeg skrev i første innlegg, at han ikke vil.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det tror jeg ogå, men problemet er, som jeg skrev i første innlegg, at han ikke vil.

Hvorfor vil han ikke? Synes han at dere ikke har noe problem eller vil han ikke fordi han vil oppfatte det som flaut og pinlig?

Kanskje han rett og slett er en aseksuell person. Det vil si en person som lever godt nesten uten sex. De finnes jo de også. Men det skaper jo mer trøbbel for deg virker som en meget seksuell person. Når du i tillegg begynner å fantasere om andre så vil jeg si at dere begge to er ute å kjører.

Mill

[Gjest Den som startet tråden]

Han vil ikke gå til sex-terapeut, fordi han ikke har noen tro på at det vil hjelpe. Dessuten så synes han vi skal klare oss selv......

Han mener også at vi har et problem, men synes vel det er mer badagelig å la ting skure og gå, istedenfor å ta tak i det og jobbe med det.

[Gjest Martin]

For mange menn - meg selv inkludert - framstår det totalt uforståelig at andre menn ikke tenner når dama tar initativ, når hun viser at hun er kåt på deg, når hun rett og slett er sin egen seksualitet bevisst.

Jeg er selv i et nytt forhold etter mange år i et temmelig dødt forhold, også på det seksuelle plan. Likeså har min nye partner også hatt det på samme måte i sitt forrige forhold.

Begge begikk vi utroskap for å søke etter spenning og leve ut innestengt seksualitet. I dag er vi som kaniner, selv flere år etter at vi fant hverandre. Bruk av fantasier, stillinger, hjelpemidler, porno - ja, det er sant og si få hemninger.

Jeg har ingen konkret råd å gi deg, men tror du selv godt vet hvordan det vil gå. Du kan ikke leve slik videre. Du sier jo ikke hvordan dere har det ellers i forholdet, men jeg tror du sagte men sikkert vil "dø" hen i overført betydning.

Jeg er blant de som synes utroskap kan være en positiv ting, og jeg anbefaler deg sterkt å ta et slikt skritt nettopp for virkelig merke at gresset kan være grønnere. På sikt bør du likevel bryte ut av et forhold du nå har. Jeg mener bestemt at det er helt elementært at sexlivet fungerer i et forhold for å ha det bra.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Begge begikk vi utroskap for å søke etter spenning og leve ut innestengt seksualitet.  

Jeg er blant de som synes utroskap kan være en positiv ting, og jeg anbefaler deg sterkt å ta et slikt skritt nettopp for virkelig merke at gresset kan være grønnere.

Jeg håper virkelig ikke at dere har barn sammen Martin. Forøvrig tror jeg at du akkurat beskrev menneskehetens moralske undergang.

Milla

[vilja]

Kanskje han har en annen????????- Og får mettet sitt sexuelle behov der du som startet tråden?????

At det er forventninger fra din side, som han som amnn ikke klarer å takkle???

Jeg hadde det oxo slik for 3 årsiden(?) Hadde ikke sex med min tidligere samboer på 1,5 år!!!!1 :o :o :o :o Helt sjukt!!!!

Han hadde ikke lyst!

Tror han var sliten og ikke likte at kvinner skulle ta initiativet til sex!

Tror han ikke takkler at kvinner er på veg forbi menn.

Jeg var utro med en jeg kjente!

Han vet det ikke.

Og jeg stakk selfølgelig! Ingen skal greie å ødelegge min entusiasme, bare på grunn av at jeg tror at jeg kan forandre en annen person.!!! Greier aldri å forandre en annen person. Du blir kun overfølsom på hva han tenker og føler for deg. Du blir sakte men sikkert brytt ned av en ulykelig person, osm også gjør deg ulykkelig!!!

Nei takk til negative mannfolk!!!!! jeg surfer på bølgen, og angrer ikke noe på min avgjørelse!!!!

[Gjest Siren]

Nei takk til negative mannfolk!!!!! jeg surfer på bølgen, og angrer ikke noe på min avgjørelse!!!!

Registerer stadig oftere her inne at dersom en mann ikke vil ha sex, ja så mener mange at da er det bare å bytte han ut.

Når en mann skriver et innlegg og klager over at dama ikke vil ha sex derimot, ja da skal han være forståelsesfull og la henne få den tiden hun trenger.

Hvorfor har vi kvinner en slik dobbeltmoral?

Hvorfor skal menn være forståelsesfulle og vi alltid fortjene noe bedre?

[Ellen26]

Hei,

Forst vil jeg si at du er ikke alene om disse folelsene. Jeg tror det er veldig mange kvinner (og menn) som sliter med det samme.

Jeg synes det er litt for enkelt aa si: Dump han! eller: Finn en annen! Jo, sex er veldig, veldig viktig for et forhold -- og det er veldig leit naar det ikke fungerer. Men hva med alt det andre?

Jeg har fundert paa det samme. Jeg er sammen med en flott mann, og har vaert det i 2 aar. Vi har det veldig bra paa...bortsett fra at jeg synes vi har for lite sex (sex'en er veldig bra naar vi forst har sex). Dette har til tider frustrert meg veldig. Det er ikke en god folelse aa bli avvist om man kommer til partneren med et onske om sex! Jeg tok det skrittet som du tenker paa og ta......jeg var utro. Jeg angrer ikke, for jeg var klar over hva jeg gikk til da jeg gjorde det. Hadde en fantastisk sex opplevelse med en venn. Jeg hadde et veldig behov for aa fole meg attraktiv og begjaert igjen. (naa maa det sies at han ogsaa har vaert utro tidligere i forholdet)

Etterpaa har ting vaert mye bedre mellom min samboer og meg. (nei, jeg anbefaler ingen aa gjore det samme) Og jeg har bestemt meg for at dette er mannen jeg vil dele livet sammen med, og vi har forlovet oss. Nei, sexlivet er fremdeles ikke perfekt.........men jeg vil heller leve sammen med en fantastisk mann og faa lite sex, enn en drittsex bare for sexens skyld.

Ting er ikke alltid svart eller hvitt. Og det er vanskelig aa si hva som er rett for deg. Jeg synes vi maa bli flinkere til ikke aa domme andre mennesker.

[Mogens]

Slik jeg ser det, er det 2 løsninger på deres problem. Hvis ikke samboeren din vil snakke om dette, prøve å løse dette og ta hensyn til deg, finn deg noe annet! Tror ikke dette kommer til å fungere i lengden, og hvis det gjør det, tror jeg du kunne ha fått det mye bedre med en annen.

Men gjør det nå slutt først da, før du hiver deg over denne andre personen :blunke:

Mogens

[Gjest XX]

Jeg kjenner meg SÅ godt igjen!! Jeg er nok ikke så åpen omkring seksualitet som deg, men ellers stemmer beskrivelsen på meg og mannen min. Vi har vært sammen i sju år nå, og sexlivet har bare dabbet mer og mer av. Tidligere syntes jeg det var sjelden å ha sex en gang hver fjortende dag - hvis jeg kunne fått det nå ville jeg ha vært lykkelig! Jeg har hele tida prøvd å gjøre de psykologisk "riktige" tingene: ikke bebreide han, ikke mase på han, ikke få han til å føle seg utilstrekkelig osv. Jeg har også signalisert at jeg kan være villig til å prøve ut andre sider ved sekualiteten hvis han ønsker det. Har også prøvd å snakke om det, men han sier bare at han ikke har så lyst og at han ikke vet hvorfor. Jeg trenger vel ikke å si hva det betyr for selvfølelsen min at han ikke har lyst på meg...

Det som har skjedd etterhvert, er at jeg ikke har lyst lenger, heller. Jeg tenker bare rett og slett ikke så mye på det. På en måte er jeg lei meg for å ha "mistet" seksualiteten min. På den annen side er det jo lettere å leve sammen med han når jeg ikke lengter etter noe jeg ikke kan få.

Jeg elsker mannen min. Vi har det godt sammen i hverdagen, han gir meg masse fysisk nærhet og forteller meg ofte at han er glad i meg. Noen ganger er jeg redd for at jeg skal møte en annen mann som får den seksuelle energien min til å blusse opp igjen. Jeg er helt imot utroskap, men er redd for at det skal bli vanskelig å "holde igjen" når jeg vet at det ikke blir noe sex på hjemmebane.

Når det gjelder sexen, så har jeg absolutt hatt bedre sex med andre jeg har vært sammen med tidligere. Dette har jeg selvfølgelig aldri nevnt for han. For meg betyr ikke sex alt, så jeg klarer meg lenge med "grei nok" sex. Det er bare det at nå er det "next to nothing".

[Gjest Hormonet]

Leste i Dagbladet for ca en uke siden dette.

Fakta om kvinnens orgasme:

Hormoner og signalstoffer frigjøres, deriblant endorfiner - som gir høyere smerteterskel. Endorfiner forebygger også depresjoner.

Mengden av hormonet oksytocin femdobles. Det påvirker lysten til å være intime med partneren vår - og reduserer lysten på seksuelle sidesprang.

Kilde: Gro Isachsen, sexolog

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/11/17/354044.html

Så når man ikke for sex så er sjangsen for at man for orgasme mindre, uten at man tilfredstiller seg selv.

Og da tro jeg at man har letter for å ta et sidesprang, for sex er ikke bare følelser men ett inferno av kjemisk og hormonisk fri slipp,

som styrer våres følelser og lyster.