Har du ADHD, hjelp meg!!

[AnonymBruker]

Kjæresten min har adhd. Og det er noen situasjoner som oppstår i kommunikasjon som er veldig uheldige. ADHD’en hans er et sårt tema, så jeg vil ta det opp på en riktig måte og trenger tips/råd

Her er et fiktivt eksempel på hva som skjer:

Han: «krig er forferdelig!»

Meg: «ja, men det er jo to sider av en sak -

Han: *avbryter meg* «krig burde ikke skje uansett, så mange mennesker som lider!!»

Meg: «jojo, men det -

Han: «Nei, ingenting kan forsvare krig!»

Meg: «Det er jo - 

Han: *bytter tema fordi han er irritert* «Jeg tenker kylling til middag, det er tilbud på kiwi nå»

Så han går rundt og tror jeg har masse dårlige meninger, men jeg får jo ikke snakket ferdig. Og han holder ikke en rød tråd i samtalen lenge nok til at jeg rekker korrigere det, og jeg blir også dratt med når ha begynner snakke om noe nytt. Om jeg tar opp ting i etterkant, så avbryter han meg da også, for han er så sikker på hva han tror jeg mener. Er som at han tror det skal være en diskusjon mellom min «dårlige» mening og hans riktige. Og DET gidder han ikke diskutere. For han har jo ikke fått med seg at jeg mener det samme som han. Og om jeg kommer så langt til ordet at jeg får sagt hva jeg mener, så er det som tidligere samtale er bestemt og inprintet inni hodet hans, så han tror ikke på meg, og virker som han tror jeg kommer krypende til korset

Jeg føler han ikke har tid til å høre på hva jeg skal si, at han antar hva jeg har tenkt til å si. Jeg har prøvet snakke fortere, henge med i svingene, men jeg merker at når jeg gjør dette så påvirker det også igjen hvordan jeg snakker med andre. Jeg har på en måte lært meg å rushe samtalen, noe jeg egentlig ikke liker. Etter jeg ble kjent med han avbryter jeg andre mer (som han gjør mot meg), denne vanen smitter. Jeg vil ikke være sånn. Men jeg elsker han og vil ville ut av dette

Hvordan tar jeg dette opp med han? 

Anonymkode: 7ca88...61d

[AnonymBruker]

Jeg er en mann med ADHD.

Han her har sikkert ADHD, altså, men først og fremst virker han som en selvopptatt type som ikke utviser normal høflighet i de situasjonene du beskriver. Det mener jeg ikke som et fornærmet «vi med ADHD er nøyaktig som alle andre!!», jeg følger absolutt tanken din, men dette er definitivt ikke kun oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet

Jeg sliter utvilsomt mer med å holde fokus enn andre, og kan handle mer impulsivt enn de fleste. Men det å være låst for andres innspill, og nekte å lytte til andre når de forsøker å moderere noe, gjør jeg da ikke bare fordi jeg har ADHD. 

Anonymkode: 49b1d...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjæresten min har adhd. Og det er noen situasjoner som oppstår i kommunikasjon som er veldig uheldige. ADHD’en hans er et sårt tema, så jeg vil ta det opp på en riktig måte og trenger tips/råd

Her er et fiktivt eksempel på hva som skjer:

Han: «krig er forferdelig!»

Meg: «ja, men det er jo to sider av en sak -

Han: *avbryter meg* «krig burde ikke skje uansett, så mange mennesker som lider!!»

Meg: «jojo, men det -

Han: «Nei, ingenting kan forsvare krig!»

Meg: «Det er jo - 

Han: *bytter tema fordi han er irritert* «Jeg tenker kylling til middag, det er tilbud på kiwi nå»

Så han går rundt og tror jeg har masse dårlige meninger, men jeg får jo ikke snakket ferdig. Og han holder ikke en rød tråd i samtalen lenge nok til at jeg rekker korrigere det, og jeg blir også dratt med når ha begynner snakke om noe nytt. Om jeg tar opp ting i etterkant, så avbryter han meg da også, for han er så sikker på hva han tror jeg mener. Er som at han tror det skal være en diskusjon mellom min «dårlige» mening og hans riktige. Og DET gidder han ikke diskutere. For han har jo ikke fått med seg at jeg mener det samme som han. Og om jeg kommer så langt til ordet at jeg får sagt hva jeg mener, så er det som tidligere samtale er bestemt og inprintet inni hodet hans, så han tror ikke på meg, og virker som han tror jeg kommer krypende til korset

Jeg føler han ikke har tid til å høre på hva jeg skal si, at han antar hva jeg har tenkt til å si. Jeg har prøvet snakke fortere, henge med i svingene, men jeg merker at når jeg gjør dette så påvirker det også igjen hvordan jeg snakker med andre. Jeg har på en måte lært meg å rushe samtalen, noe jeg egentlig ikke liker. Etter jeg ble kjent med han avbryter jeg andre mer (som han gjør mot meg), denne vanen smitter. Jeg vil ikke være sånn. Men jeg elsker han og vil ville ut av dette

Hvordan tar jeg dette opp med han? 

Anonymkode: 7ca88...61d

😂🤭.. Sorry å le, men det er som å lese om meg. Har jeg bestemt meg så har jeg bestemt meg. Ingen videre debatt er nødvendig.

Går han på medisiner? Får han terapi? Kanskje dere trenger parterapi? Men sånn i bunn i grunn må du nok bare akseptere at han er sånn.

Anonymkode: 23f9e...97e

[AnonymBruker]

Har ikke ahdh, eller noen i familien tror jeg har å jeg er sånn. Krig gjør at folk dør, det er liksom ikke noe å forsvare for ingenting kan måle seg opp mot at folk burde få lov til å leve. Forbi at ja noen bør få forsvare livet, men en har det ikke vært noe krig er hele grunnen til at de må forsvunnet. 
Personlig skjønner jeg ikke viktigheten med å ha noen formening om at noen bør dø for et land, hvem er du/andre til å mene det uansett? Beklager, om jeg også har adhd, er jeg glad for denne funksjonen å at vi alle burde ha adhd for en krigsfri verden. 

Det er mer egoistisk å kverulere om at folk bør dø oi krig, noe de gjør enn å være imot det dermedbasta.

Vil du prate med han, ikke forhold deg til livet som en samtale, det skal leves. 

Anonymkode: 24787...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er en mann med ADHD.

Han her har sikkert ADHD, altså, men først og fremst virker han som en selvopptatt type som ikke utviser normal høflighet i de situasjonene du beskriver. Det mener jeg ikke som et fornærmet «vi med ADHD er nøyaktig som alle andre!!», jeg følger absolutt tanken din, men dette er definitivt ikke kun oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet

Jeg sliter utvilsomt mer med å holde fokus enn andre, og kan handle mer impulsivt enn de fleste. Men det å være låst for andres innspill, og nekte å lytte til andre når de forsøker å moderere noe, gjør jeg da ikke bare fordi jeg har ADHD. 

Anonymkode: 49b1d...c64

Låst om innspill om folk som dør, akkuarat den er jo denne diskusjonen som aldri fannt sted i hans favør. Om det var noe annet er jeg eig, men ikke krig, overgrep, pedofili eller alt som er helt grusomt å ingen bør måtte gjennomgå. 

Anonymkode: 24787...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke ahdh, eller noen i familien tror jeg har å jeg er sånn. Krig gjør at folk dør, det er liksom ikke noe å forsvare for ingenting kan måle seg opp mot at folk burde få lov til å leve. Forbi at ja noen bør få forsvare livet, men en har det ikke vært noe krig er hele grunnen til at de må forsvunnet. 
Personlig skjønner jeg ikke viktigheten med å ha noen formening om at noen bør dø for et land, hvem er du/andre til å mene det uansett? Beklager, om jeg også har adhd, er jeg glad for denne funksjonen å at vi alle burde ha adhd for en krigsfri verden. 

Det er mer egoistisk å kverulere om at folk bør dø oi krig, noe de gjør enn å være imot det dermedbasta.

Vil du prate med han, ikke forhold deg til livet som en samtale, det skal leves. 

Anonymkode: 24787...f00

Jeg har også ADHD og er helt enig alt dette. 

Anonymkode: 5fb5e...21f

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at det er ADHD som gjør han sånn?

Anonymkode: 9d144...74a

[AnonymBruker]

Alt kan ikke skyldes på/forklares med en ADHD-diagnose. Her må du sette deg ned og forklare tydelig hvordan du opplever diskusjonene med ham. Om han ikke gidder å høre på hva du sier så er han respektløs og kjip. Og ja, jeg har også ADHD. 

Anonymkode: 8ad0e...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har ikke ahdh, eller noen i familien tror jeg har å jeg er sånn. Krig gjør at folk dør, det er liksom ikke noe å forsvare for ingenting kan måle seg opp mot at folk burde få lov til å leve. Forbi at ja noen bør få forsvare livet, men en har det ikke vært noe krig er hele grunnen til at de må forsvunnet. 
Personlig skjønner jeg ikke viktigheten med å ha noen formening om at noen bør dø for et land, hvem er du/andre til å mene det uansett? Beklager, om jeg også har adhd, er jeg glad for denne funksjonen å at vi alle burde ha adhd for en krigsfri verden. 

Det er mer egoistisk å kverulere om at folk bør dø oi krig, noe de gjør enn å være imot det dermedbasta.

Vil du prate med han, ikke forhold deg til livet som en samtale, det skal leves. 

Anonymkode: 24787...f00

Veldig rart å kalle det kverulering når noen først og fremst bare har lyst til å ... fullføre setningene sine? 

Dette er jo mangel på helt grunnleggende sosial intelligens og respekt. Man lar folk få snakke, og så kan man svare når den andre er ferdig. Det er sånn en samtale fungerer. Så kan man gå til steg to, som er å snakke sammen selv om man eventuelt er uenige. Å la andre få snakke ferdig er ikke synonymt med å være enig det den andre sier. 

Hadde kjæresten min vært så lite interessert i hva jeg eller andre som sto vedkommende nær hadde å si som HI vitner om, så hadde jeg tenkt at det var noe helt annet enn ADHD som var problemet her.

Anonymkode: 811cf...7b7

[AnonymBruker]

Mannen her også avbryter så fort han (tror han) vet hva jeg skal si. Heldigvis for ham har han fått gradvis oftere rett med årene, og vi har snakket om det flere ganger, i flere varianter. Nå veksler jeg litt mellom å tøyse det bort med "kan du ikke late som om du ikke vet hva jeg skal si aaav og tiiil daaaa?🤣" og å bare slutte å snakke, alt etter hvor raus eller lei jeg føler meg der og da. Det å bare gi opp å si noe i det hele tatt har ofte vært mer effektivt enn å prøve enda hardere å komme til orde. Før eller senere oppdager han (stadig oftere) at jeg faktisk hadde noe å si som var verdt å høre på. Men jeg har også fått nok et par ganger og brølt at jeg er så møkklei av å aldri bli hørt fordi NOEN avbryter så fort han TROR han vet hva jeg skal si.

Anonymkode: f2f9b...c98

[AnonymBruker]

Kjenner flere som er slik, uten at det har noe med ADHD å gjøre…. 
 

Anonymkode: c1356...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan vet du at det er ADHD som gjør han sånn?

Anonymkode: 9d144...74a

Å avbryte er det flere med adhd som ofte gjør, fordi de får en så sterk impuls om å få sagt det de hadde på hjertet før de glemmer det. Enten det, eller så må de konsentrere seg om å huske hva det var de skulle si til "du" er ferdig å prate, og da får de ikke med seg resten av det "du" sier fordi all den mentale energien går med til å huske hva de skal si når det er deres tur. Og korttidshukommelsen når man har adhd kan være ganske kort, jeg har flere ganger opplevd å glemme en tanke mens jeg tenker den.

 

Det skal jo også sies at det ikke er bare adhd'ere som avbryter andre i samtaler, da. Så det er ikke forbeholdt dem med adhd sånn sett, men for dem som har adhd kan dette med avbrytelser være en av flere måter symptomene kommer til uttrykk på.

Anonymkode: f2f9b...c98

[AnonymBruker]

Har selv sterk ADHD og ville aldri oppført meg på denne måten i dag, selv om jeg sikkert gjorde det som sta og umoden tenåring. Det er jævlig ufint av ham å avbryte deg og ikke la deg få fullføre setningene dine. Barnslig, fastlåst drittoppførsel.

Anonymkode: d05a4...885

[Lava Anne]

Han kom med en setning alle er enig i. Så skal du lage diskusjon, selv om du er enig, til og med uten motargumenter. Sånt orker ikke jeg og jeg hadde blitt gal hvis dette var et mønster. Mannen din har kanskje adhd og avbryter, men jeg får seriøst fatigue av å lese kveruleringa.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han: «krig er forferdelig!»

Meg: «ja, men det er jo to sider av en sak -

Du virker jo ganske lite emosjonelt oppmerksom på din kjæreste synes jeg? I ditt eksempel, er du som setter i gang en diskusjon med han. Han kommer med et følelsesutbrudd, ikke en inngang til en debatt. Han sier jo ikke la oss diskutere hva som er bra og hva som er dårlig med krig. Han virker mer lei seg.

Anonymkode: 33e40...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Så han går rundt og tror jeg har masse dårlige meninger, men jeg får jo ikke snakket ferdig. Og han holder ikke en rød tråd i samtalen lenge nok til at jeg rekker korrigere det, og jeg blir også dratt med når ha begynner snakke om noe nytt. Om jeg tar opp ting i etterkant, så avbryter han meg da også, for han er så sikker på hva han tror jeg mener. Er som at han tror det skal være en diskusjon mellom min «dårlige» mening og hans riktige. Og DET gidder han ikke diskutere. For han har jo ikke fått med seg at jeg mener det samme som han. Og om jeg kommer så langt til ordet at jeg får sagt hva jeg mener, så er det som tidligere samtale er bestemt og inprintet inni hodet hans, så han tror ikke på meg, og virker som han tror jeg kommer krypende til korset

Dere to er veldig forskjellige. Han er følelsesmenneske og du virker mer analytisk. Han er oppbragt og du vil diskutere det som en debatt på TV. Han er frustrert fordi han er oppbragt og trist og føler sikkert masse sorg over det grusomme som skjer. Men du ser ikke ut til å forstå han, men du føler at han gjør noe feil her, bare ved å reagere med følelser. Jeg tror at dere to er ekstremt forskjellige.

Anonymkode: 33e40...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har selv sterk ADHD og ville aldri oppført meg på denne måten i dag, selv om jeg sikkert gjorde det som sta og umoden tenåring. Det er jævlig ufint av ham å avbryte deg og ikke la deg få fullføre setningene dine. Barnslig, fastlåst drittoppførsel.

Anonymkode: d05a4...885

Jeg tror det skjer fordi han er lei seg og reagerer på å ikke føle seg sett av TS på tristhet rundt temaet. JEg tror TS sin reaksjon ved å begynne å diskutere sider og analysere, gjør at han ikke føler seg emosjonelt sett. Så da rømmer han fra diskusjonen.

Anonymkode: 33e40...38c

[AnonymBruker]

Har nok ikke adhd. Men har alltid vært veldig bastant. Og utålmodig. Ikke før etter jeg var 30-ish fikk jeg tålmodighet nok til å høre meninger og se nyanser. Men sliter veldig med ekstremt engasjement så jeg holder meg helst unna temaer som river meg i fillebiter som feks. denslags.

Anonymkode: 00dcf...00f

[AnonymBruker]

ja kanke du bare si at krig er forferdelig? hehe. kanskje det bare er overskriften på det han skal si... at det er råmateriale han driver med. mange blir jo ikke flinke til disse tingene fordi man forventer at andre skal ha perfekt utformede tanker og meninger om alt mulig, som om de er en nyhetsstasjon man kan pirke på.. de på nyhetsstasjonen jobber jo kun for å formidle disse budskapene og har masse erfaring rundt det.. så da må man jo gi folk litt slakk. 

men så må jo også kjæresten din også vite at det å faktisk lytte til noen, at det faktisk har en verdi.. virker som at ikke alle vet at det er "stort".. 

Anonymkode: f2ee7...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2026 den 21.38):

Mannen her også avbryter så fort han (tror han) vet hva jeg skal si. Heldigvis for ham har han fått gradvis oftere rett med årene, og vi har snakket om det flere ganger, i flere varianter. Nå veksler jeg litt mellom å tøyse det bort med "kan du ikke late som om du ikke vet hva jeg skal si aaav og tiiil daaaa?🤣" og å bare slutte å snakke, alt etter hvor raus eller lei jeg føler meg der og da. Det å bare gi opp å si noe i det hele tatt har ofte vært mer effektivt enn å prøve enda hardere å komme til orde. Før eller senere oppdager han (stadig oftere) at jeg faktisk hadde noe å si som var verdt å høre på. Men jeg har også fått nok et par ganger og brølt at jeg er så møkklei av å aldri bli hørt fordi NOEN avbryter så fort han TROR han vet hva jeg skal si.

Anonymkode: f2f9b...c98

Dette er så rart for meg, jeg blir skikkelig ivrig og glad når noen skjønner hva jeg skal si før jeg er ferdig en gang, det viser at vi er på lag, forstår hverandre, og man kommer fortere til poenget! Og hvis de hopper til feil konklusjon går det jo fort å rette opp i!

Det finnes ikke noe kjedeligere enn å diskutere med folk der samtalen går på at man bytter på å holde en lang og gudsjammerlig kjedelig monolog og den andre må vente en envighet på at du skal bli ferdig å drodle rundt poenget som man har skjønt for lenge siden, og innen du er ferdig og det er min tur har jeg egentlig mistet interessen for både deg og samtaleemnet.

Lava Anne skrev (På 4.2.2026 den 22.19):

Han kom med en setning alle er enig i. Så skal du lage diskusjon, selv om du er enig, til og med uten motargumenter. Sånt orker ikke jeg og jeg hadde blitt gal hvis dette var et mønster. Mannen din har kanskje adhd og avbryter, men jeg får seriøst fatigue av å lese kveruleringa.

Dette! 

Anonymkode: cae72...bb0