Tror kanskje jeg ikke elsker han?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen lenge. 10 år og 2 barn. Barna er ganske store nå, vi har det ofte veldig fint sammen som familie, men en del turbulens, det skal jeg ikke legge skjul på.
 

Jeg føler jeg gjør utrolig mye, både praktisk, økonomisk og emosjonelt. Han er på ingen måte ikke deltagende. Han gjør det han klarer, det er jeg helt sikker på, han gir alt hva han har å by på, jeg har nok bare oftere mer kapasitet enn han..

Også har han mye rart for seg noen ganger, og gjør ting som fører til at jeg må steppe opp, uten at jeg orker gå i detalj.
 

Han er fantastisk i senga, tar vare på kroppen skin, opptatt av egen helse og barnas helse, ve og vel, men kan blir veldig sånn sort/hvitt i blandt.
 

For eksempel; jeg meldte sønnen vår på en slags skøyteskole, i regi av hockey laget. Han var på det noen ganger, og samboer spør meg «men du tenker ikke at han skal begynne på hockey?» hvorpå jeg ikke svarer med en gang, og han blir sint fordi han mener jeg vil at gutten skal begynne med hockey, som er en «farlig idiotisk sport som sønnen hans ALDRI skal holde på med!!» og at jeg liksom jobber hardt for at gutten skal begynne med hockey, selvom jeg vet at pappen ikke liker det og blablablabla, og det stemmer absolutt ikke, jeg bare har ikke tenkt til å si at han IKKE skal spille det, han kan få velge selv tenker jeg.. Så sånne små ting kan bli utrolig store, og det er slitsomt..

Uansett da, jeg har jo tenkt at jeg elsker han, livet er bare litt hardt, men kjente ikke på en eneste fin deilig følelse i dag morres når han hadde skrevet «jeg elsker deg» på en post it lapp.. det er liksom null følelser som rører seg i hjertet mitt. Egentlig blir jeg litt sånn «pøh».. Det må jo betyr at det er helt ferdig dette her..? 

Anonymkode: 89116...40d

[AnonymBruker]

Det er jo bare du som vet om d er dødt for din del. Men det blir fort slik om man går slik i mange år ã bare fokuserer på barna osv

Anonymkode: 95b9f...8d0

[AnonymBruker]

Det går jo ofte litt opp og ned i forhold, sleiv not kan har små barn. Det er ikke røde roser og fiolin musikk hver dag, liksom. I perioder må man jobbe for forholdet.

Anonymkode: 8e4ca...c06

[AnonymBruker]

Hvis det er ting som ulmer mellom dere ifra før, syns jeg ikke det er så unaturlig at han reagerer når du ikke svarer i det hele tatt når han spør om noe. Du ignorerte han. Ingen liker det. Når det er sagt kunne han også tatt det på en bedre måte. Hockey er da en helt vanlig sport. De bruker beskyttelsesutstyr. 
 

Kanskje han merker nettopp det at du har mistet følelsene. Du kunne valgt å legge lista lavere du også, i stedet for å irritere deg over at du gjør mest. Er ikke en konkurranse i å bli fortest utbrent heller. Livet med barn er krevende for de fleste. I etterkant sitter man ikke igjen å tenker på at man er så glad for at man alltid hadde et rent og ryddig hus… 

 

 

Anonymkode: d4d0a...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis det er ting som ulmer mellom dere ifra før, syns jeg ikke det er så unaturlig at han reagerer når du ikke svarer i det hele tatt når han spør om noe. Du ignorerte han. Ingen liker det. Når det er sagt kunne han også tatt det på en bedre måte. Hockey er da en helt vanlig sport. De bruker beskyttelsesutstyr. 
 

Kanskje han merker nettopp det at du har mistet følelsene. Du kunne valgt å legge lista lavere du også, i stedet for å irritere deg over at du gjør mest. Er ikke en konkurranse i å bli fortest utbrent heller. Livet med barn er krevende for de fleste. I etterkant sitter man ikke igjen å tenker på at man er så glad for at man alltid hadde et rent og ryddig hus… 

 

 

Anonymkode: d4d0a...e71

Jeg var kanskje litt utydelig, jeg hadde tenkt til å svare, jeg bare tok 1-2 sekunder betenkningstid, og det var nok til at han fyrte av og det at jeg hadde denne lille pausen betydde liksom at jeg drev og jobbet kjempe hardt for at vår sønn skulle begynne på hockey.. Jeg synes det er veldig slitsomt med sånne voldsomme reaksjoner over sånne enkle ting. Og det som verre er er at det er ikke usannsynlig at han mener jeg finner på ting hvis jeg nevner dette om 6 måneder, fordi han plutselig skal ha han med på hockeylaget. Altså det skjer nok ikke med dette temaet, men har skjedd med andre ting tidligere, at han har veldig sterke meninger om noe, og jeg justerer meg etter det, siden det tydeligvis var veldig viktig, også snur han helt og mener jeg overdriver når jeg sier hvordan det var.. 

Jeg prøver virkelig, jeg går ikke rundt og irriterer meg, men jeg blir også sliten. Hvem sa at dette handler om rent og ryddig? Tro meg, jeg har akseptert for LENGE siden at huset vårt er ofte både møkkete og rotete, det er ikke der jeg bruker opp energien min. Dette handler om andre ting. Emosjonelle ting. Økonomi, planlegging. Barna. Aktiviteter. Sånne ting..

TS

Anonymkode: 89116...40d

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å svare på om følelsene dine er borte eller om det skyldes at du er sliten. Det kan være den krevende fasen som gjør deg litt ekstra lei av han nå. Jeg har mistet alle mine følelser for min samboer etter årevis med skjevfordeling av oppgaver knyttet til familien as. For litt over et år siden sa jeg vi var ferdig og jeg ville ut. Da hadde jeg i lang tid allerede drømt om et liv alene med barna. Han lovet å ta seg sammen og mente vi skulle få det til å fungere. Jeg merket jeg håpet han skulle finne seg en annen, håpet han tekstet med noen andre mens han var på telefonen og sa til og med han kunne ligge med andre. Alt for å slippe å ha noen forventninger på meg. 

Vi er fortsatt sammen av hensyn til barna og han prøver, men jeg ser mønsteret som gjentar seg gang på gang. Jeg må hele tiden korrigere han på plass, hele tiden passe på og ta alt ansvaret fordi jeg vet han svikter. Jeg sliter meg helt ut og har fått store søvnproblemer og kroppslige plager. Har etterhvert utviklet en avsky mot han og jeg blir ofte irritert over småting fordi jeg rett og slett ikke har noen tålmodighet igjen. Uttrykker ikke dette høyt, men jeg tror han merker det. Jeg har ingen tro lenger på å få følelsene tilbake. Hvis du er der jeg er og vil gå vil jeg anbefale deg å gjøre det før enn siden. Det blir ikke enklere med tiden og det blir vanskeligere å opprettholde en god relasjon i etterkant.

Anonymkode: d027c...bf8

[AnonymBruker]

Pleier du å sette pris på fine ord da? For meg gjør det ingenting. Kanskje kriblet det litt første gang mannen erklærte at han elsket meg, men siden har fine ord aldri gjort noe for meg emosjonelt.

Men at han husker kaffebestillingen min, eller hjelper moren min med noe uten at jeg må spørre, eller har redd opp sengen og kastet ut bråkete barn sånn at jeg får hvile.. da kjenner jeg at jeg elsker han. 

Også enig med de som peker på slitenhet. Skikkelig slitenhet kan opptre nesten likt som depresjon i enkeltøyeblikk, og da er det jo ingenting som gir glede eller emosjoner. Ville kanskje ikke called time of death helt enda.

Anonymkode: 87a2d...a69

[AnonymBruker]

Jeg var usikker på om det var midtlivskrisen eller at følelsene for mannen var borte. Snakket mye med min mor og søster. Saken var at jeg fikk totalt avsmak av han bare han snakket eller pustet. Rømte huset hver kveld for å unngå han. Sov med ryggen til. Han skjønte nok tegningen og ville snakke, men jeg ignorerte han. Tok han på meg, fikk jeg frysninger og ble uvel. Det var ikke midtlivskrisen. Jeg var bare rett og slett ferdig med fyren. Det var ikke mer. Alle gode følelser var borte. Til og med når moren hans ble alvorlig syk hadde jeg ingen sympati for han. Klarte ikke å trøste han. 

Det var ikke slik livet skulle være, man skal trives med den man har valgt som sin livspartner. Man skal være rause og gode med hverandre. Støtte og gi omsorg . Takknemlige. Det hadde vi mistet på veien og det ble brudd. Til hans store fortvilelse, men han fortjente ikke å leve med en kone som praktisk talt hatet han.

Anonymkode: 9a5f6...cb0