"Problemer" med bonusdatter

[AnonymBruker]

Lang historie kort: har vært bonusmor til en ungdom siden hun var 4 år gammel. Biologisk Mor har av ulike grunner ikke vært tilstede, og min mann har hatt omsorgen. Jeg har naturlig nok behandlet henne som min egen i alle år og ikke gjort noe forskjell på henne og vårt felles barn. Vi har hatt det helt fantastisk som familie, og min familie har også behandlet henne som sin egen og vært helt enestående. Bonusdatter har opp gjennom spurt flere ganger om hun kan kalle meg mamma, men har alltid - av respekt for biologisk mor - sagt nei, men at hun kan kalle meg bonus, eller ekstramamma. De siste 12 månedene har biologisk mor fått samvær. Samvær er kun nå 1 helg pr mnd, men de har masse kontakt pr snap og melding, stort sett gjennom hele dagen.

Så til problemet; biologisk mor forer ungdommen med løgn om meg, sier at hun har prøvd i åresvis å få kontakt men at JEG har nektet. At jeg prøver å ødelegge. Biologisk mor sier at hun har sendt henne masse gaver og kort som jeg har kastet (også 100% løgn). Listen er lang. Hadde det ikke vært for meg så hadde de hatt et nært forhold i dag osv. Så jeg er syndebukken, selvom mor hadde mistet omsorg før jeg kom inn i bildet. Det som nå har skjedd er at bonusdatter hater meg, hun skriker og hyler, ignorerer meg, kaster ting hun har fått av meg og min familie. Skriver at jeg er en hore som ødelegger for henne og mamma. Det er så ille nå at jeg vurderer å flytte ut for en periode. Jeg jobber med barn og jeg VET rent faglig at hun står i en skvis og at dette er en helt umulig situasjon for henne når hun blir "dratt mellom" to sider på den måten. Samtidig så blir jeg så vanvittig lei meg og såret av at hun behandler meg på denne måten, kaller meg stygge ting, sier at jeg har ødelagt livet hennes. Vet det er smålig men tenker litt at ok, er dette takken for å ha stått på hodet for å gi henne en så god barndom som mulig. Vet jo at det sikkert ordner seg (håper jeg), men akkurat nå virker det helt håpløst. Noen som har råd? Hva gjør man egentlig? 
 

 

Anonymkode: 3c325...3de

[AnonymBruker]

Du sier du jobber med barn, er du pedagog eller psykolog? 

Jeg ser jo at du skriver at det er moren som manipulerer men du er såret av datteren? 🤔 

Jeg vet ikke hva som er et godt råd her, du som jobber med barn tror jeg vet best her, men du trenger ihvertfall å være en stødig voksen som ikke klandrer barnet. men ser at det er voksne her som er usikkre og kansje sjalu? Et råd er ihvertfall å være trygg og stødig og si at du har aldri prøvd å ødelegge, men du har prøvd så godt du kan å støtte henne i livet og du kan si at du vil fortsatte å være en trygg havn så godt du kan. Du kan jo kansje også si at du er glad i henne og at du blir trist når hun sier sånne ting. 

Anonymkode: 2b7d4...843

[AnonymBruker]

Å stikke når ting blir vanskelig er hvertfall ikke løsningen…. 

Anonymkode: e5eee...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å stikke når ting blir vanskelig er hvertfall ikke løsningen…. 

Anonymkode: e5eee...0dc

Tenker jeg også. Ts sier at hun behandler henne som sin egen datter, men ingen oppegående foreldre stikker fra barna når livet er litt vanskelig.

Dette må du stå stødig i ts. Du er voksen, hun er et barn.

Anonymkode: be826...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du sier du jobber med barn, er du pedagog eller psykolog? 

Jeg ser jo at du skriver at det er moren som manipulerer men du er såret av datteren? 🤔 

Jeg vet ikke hva som er et godt råd her, du som jobber med barn tror jeg vet best her, men du trenger ihvertfall å være en stødig voksen som ikke klandrer barnet. men ser at det er voksne her som er usikkre og kansje sjalu? Et råd er ihvertfall å være trygg og stødig og si at du har aldri prøvd å ødelegge, men du har prøvd så godt du kan å støtte henne i livet og du kan si at du vil fortsatte å være en trygg havn så godt du kan. Du kan jo kansje også si at du er glad i henne og at du blir trist når hun sier sånne ting. 

Anonymkode: 2b7d4...843

Moren manipulerer barnet - jeg blir såret av barnets kommentarer til meg. 
 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å stikke når ting blir vanskelig er hvertfall ikke løsningen…. 

Anonymkode: e5eee...0dc

Å stikke av vil jeg ikke kalle det. Nå har jeg blitt værende i en krevende situasjonen i 9 måneder, men det begynner å bli utholdbart. Vårt felles barn har også begynt å reagere til dels kraftig pga skriking, utagering, og det er lite hyggelig for alle akkurat nå. 
 

 

Anonymkode: 3c325...3de

[AnonymBruker]

Kan ikke du få pappaen til å forklare hvorfor moren ikke har hatt tilgang til henne??  En ungdom burde være stor nok til å skjønne at en blir ikke nektet kontakt med mor dersom hun har vært oppegående. Si sannheten.

Anonymkode: fb7c3...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan ikke du få pappaen til å forklare hvorfor moren ikke har hatt tilgang til henne??  En ungdom burde være stor nok til å skjønne at en blir ikke nektet kontakt med mor dersom hun har vært oppegående. Si sannheten.

Anonymkode: fb7c3...ccf

Han har forklart, og jeg har forklart. Hun tror ikke på noen av oss, dessverre. 

Anonymkode: 3c325...3de

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun? 

Anonymkode: 70570...068

[Runnah]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Å stikke når ting blir vanskelig er hvertfall ikke løsningen…. 

Anonymkode: e5eee...0dc

I verste fall er det faktisk løsningen, men det er ikke noe man tar lett på, man prøver naturligvis å redde relasjonen før man i verste fall må gi opp. 

Faren må nok involvere seg mer i denne konflikten.

[AnonymBruker]

Har dere noen bevis som dere kan vise henne? Har barnevernet vært involvert? Er det noen sakspapirer? 

Anonymkode: 603d9...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har dere noen bevis som dere kan vise henne? Har barnevernet vært involvert? Er det noen sakspapirer? 

Anonymkode: 603d9...427

Ja, BV har vært involvert i åresvis, så vi har masse papirer. Bare føler ikke det er riktig å utlevere dokumenter om mor osv så lenge hun er en ungdom. Ts

Anonymkode: 3c325...3de

[Amys]

Har hun vært klar over problemene med mor og involveringen med BV tidligere? Og hvor gammel er hun (det er forskjell på 13 og 17)? 

Hvis hun ikke har vært klar over noe syntes jeg det er på tide å involvere henne litt mer. Kan hun f.eks ha en samtale med BV der de gir henne informasjon uten å utlevere alt?

 

[firetoen]

Du må få far på banen, han må få oppgaven med å virkelighetsorienterer datteren sin. 

Håper du holder ut, og at du og bonus datter finner sammen igjen! 

[AnonymBruker]

firetoen skrev (1 minutt siden):

Du må få far på banen, han må få oppgaven med å virkelighetsorienterer datteren sin. 

Håper du holder ut, og at du og bonus datter finner sammen igjen! 

Dette. Så plukker dere ut noen dokumenter fra saken som bekrefter historien deres (uten å utlevere alle detaljer). Her må far sette grenser for datterens atferd. Dette er ikke ok, uansett om man står i en skvis eller ikke. Sånn behandler man ikke andre mennesker. Punktum. Hvis mannen ikke evner å få roer ned dette eller dere sammen så hadde jeg vurdert å flytte ut en periode. Hverken du eller fellesbarn fortjener eller skal godta slik behandling, av noen.

Anonymkode: 5b347...a93

[AnonymBruker]

Hvis barnet er fylt 16 hadde jeg gitt ho papirene fra bv. Fra de er 16 kan bv barn be om papirene selv og. Siden barnet /ungdommen sier alt er løgn kan det og være en løsning.

Vennina mi fikk et barn eett i fanget når barnet var 2 år. Bv hentet barnet hos bio mor og leverte hos far. Det barne ble å kalle min vennine mamma, siden bio mor fikk 0 samvær. Der ble det klinsj da bio mor dukket opp på videregående skole da gutten var 16.5 år . Der ho kom med masse om at far hadde kidnappet ham, nektet kontakt osv. Da fant de fram papirene fra bv om at bio mor ikke skulle ha kontakt og årsaker osv. 

Anonymkode: b7538...4e4

[AnonymBruker]

Far tar en alvorsprat med henne, og forklarer at den oppførselen er ikke ok.

Det er fullstendig forståelig at dette er veldig vanskelig for henne, men dere skal fortsatt sette grenser i deres eget hjem. Å snakke på måten hun gjør eller skrike til deg er ikke greit. Og nei, du skal ikke måtte flytte ut.

Foreslår at du og far snakker om dette og hvordan dere kan legge frem informasjonen på en måte hun forstår, og som ikke setter henne i skvis mellom dere og mor. At hennes mor bærer på mange følelser og kanskje anger, og at dette er hennes måte å korrigere på - å plassere skylden hos deg. At det er forståelig at moren har det vondt, og at hun dypest sett forsøker å komme nærmere datteren.

Anonymkode: 79bed...bbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, BV har vært involvert i åresvis, så vi har masse papirer. Bare føler ikke det er riktig å utlevere dokumenter om mor osv så lenge hun er en ungdom. Ts

Anonymkode: 3c325...3de

Jeg tenker tiden er inne for å vise henne dette jeg. 

Anonymkode: a3b90...8b3

[AnonymBruker]

Her hadde jeg vist henne alle papirer til BV. Hadde også kansje evt forhørt meg om samvær med tilsyn? 
 

Vi står litt i samme skvis, bare at her er barnet yngre. Pappaen til barnet har vært ute av bildet i 4 år, kun sporadisk samvær. Nå som barnet har blitt større, blir han servert løgner om både meg og bonus-pappa. 
 

Det dumme er jo at når en holder på slik så er jo det ikke deg/oss dem straffer, men barnet. Bonus-barnet har jo sikkert tusen tanker i hodet fra før av, å nå skal bio-mor sette enda mer griller i hodet på henne. Slike mennesker er egoistiske, og tenker faktisk ikke på barna i det hele tatt. 

Anonymkode: f1bc8...562

[Elliem]

Høres veldig tøft ut❤️ hva sier partneren din?

Dere må på en eller annen måte få moren opp på et nivå hvor hun kan ta ansvar for egne valg hun har tatt disse årene fremfor å legge det over på deg. Få henne til å forstå at selv om det styrker hennes relasjon med datter, så ødelegger det store deler av datters virkelighetsoppfatning og gjør hennes liv ig følelser vanskelig. Om far ikke kan snakke med mor for å få en løsning, bør dere gå til mekling eller psykolog for å få hjelp. 

Jeg er forøvrig ikke enig i at det at du tar en pause gjør ting verre, din psykisk helse er viktig oppi det hele for at situasjonen ikke butter i veggen og det ender med samlivsbrudd. Er jo andre barn inn i bilde her også. Men ja, søk hjelp utenifra så fort som mulig for alles beste. Masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2026 den 11.52):

Lang historie kort: har vært bonusmor til en ungdom siden hun var 4 år gammel. Biologisk Mor har av ulike grunner ikke vært tilstede, og min mann har hatt omsorgen. Jeg har naturlig nok behandlet henne som min egen i alle år og ikke gjort noe forskjell på henne og vårt felles barn. Vi har hatt det helt fantastisk som familie, og min familie har også behandlet henne som sin egen og vært helt enestående. Bonusdatter har opp gjennom spurt flere ganger om hun kan kalle meg mamma, men har alltid - av respekt for biologisk mor - sagt nei, men at hun kan kalle meg bonus, eller ekstramamma. De siste 12 månedene har biologisk mor fått samvær. Samvær er kun nå 1 helg pr mnd, men de har masse kontakt pr snap og melding, stort sett gjennom hele dagen.

Så til problemet; biologisk mor forer ungdommen med løgn om meg, sier at hun har prøvd i åresvis å få kontakt men at JEG har nektet. At jeg prøver å ødelegge. Biologisk mor sier at hun har sendt henne masse gaver og kort som jeg har kastet (også 100% løgn). Listen er lang. Hadde det ikke vært for meg så hadde de hatt et nært forhold i dag osv. Så jeg er syndebukken, selvom mor hadde mistet omsorg før jeg kom inn i bildet. Det som nå har skjedd er at bonusdatter hater meg, hun skriker og hyler, ignorerer meg, kaster ting hun har fått av meg og min familie. Skriver at jeg er en hore som ødelegger for henne og mamma. Det er så ille nå at jeg vurderer å flytte ut for en periode. Jeg jobber med barn og jeg VET rent faglig at hun står i en skvis og at dette er en helt umulig situasjon for henne når hun blir "dratt mellom" to sider på den måten. Samtidig så blir jeg så vanvittig lei meg og såret av at hun behandler meg på denne måten, kaller meg stygge ting, sier at jeg har ødelagt livet hennes. Vet det er smålig men tenker litt at ok, er dette takken for å ha stått på hodet for å gi henne en så god barndom som mulig. Vet jo at det sikkert ordner seg (håper jeg), men akkurat nå virker det helt håpløst. Noen som har råd? Hva gjør man egentlig? 
 

 

Anonymkode: 3c325...3de

Familieterapi.
Koble på helsesøster/skole. 

Har sett denne dynamikken mange ganger, men da mellom biologiske foreldre og fosterforeldre.

De biologiske foreldrene overøser barna med gaver, kule ting, dyre mobiltelefoner, morsomme aktiviteter, setter ingen grenser og har ingen rammer.

Barnet tolker det som tegn til kjærlighet, og svelger både dupp og snøre av alt de biologiske foreldrene sier om fosterforeldrene. 
 

De biologiske foreldrene sitter ofte med en helt annen virkelighetsforståelse. De er alltid offer i sin egen historie, ofte utsatt for en sammensvergelse fra fosterforeldrene, barnevernet, NAV, helsesøster på skolen, lærere på skolen, andre foreldre, naboer, eks-svigerfamilie, +++.

Det verste jeg ser er når disse Tivoliforeldrene får barna tilbake, gjerne nå ungene går på ungdomsskolen. 
Da går det fort lux åt hælvete. 🎢

Anonymkode: 7615e...a59