usiker i forholdet

[Gjest Gjest]

det er bare millioner av tanker som svirrer rundt i hodet mitt. vet ikke hva jeg skal gjøre.

jeg er samboer med en snill og grei kar. har vært sammen i snart 4 år og samboere i snart 1 år.

han gir så lite av seg selv, at jeg nå vurderer å flytte ut.

jeg tror at han serverer meg noen små hvite løgner en gang i blant, selv om han mener at vi skal være ærlige mot hverandre.

her er noen få eksempler, det er nok bare små bagateller men hvorfor ikke si det rett ut, istedet for løgn.

1. når noen ringer på hjemme telefon eller mobil, er det ikke alltid han gidder å ta den, dette fordi han ikke ønsker å måtte være tilgjengelig hele tiden. han sier at de kan legge igjen beskjed eller så ringer de vel senere. men jeg har nå funnet ut, at han ringer tilbake når jeg ikke er tilstede. siste gang var en eks dame som ringte, jeg spurte på moro om han hadde funnet ut hvem det var, jeg hadde da sjekket at det var hans eks. men nei det hadde han ikke. alikevel sier han at det kan være pga kanskje hun ønsker han tilbake osv. jeg er 110 % sikker på at han har ringt henne.

2. han byttet jobb for noen måneder siden. tidligere brukte han alltid skjorte i jobben, men sluttet med det i den jobben. en fredag satte han på seg skjorte og dro på jobben. det har aldri tidligere på denne jobben vært drukket en pils etter arbeidstid. den fredagen kom han hjem, det luktet pils av han, så jeg spurte om han hadde vært ute og tatt seg en pils. de hadde tatt seg en på jobben får jeg til svar. etter 1 times kjøretur luktet det fortsatt pils av han, og han hadde drukket flere enn en. jeg merker veldig fort når noen er beruset, og vi har jo stadig tatt en pils sammen, men han har ikke den reaksjonen da.

når jeg tar opp sånne ting, så benkter han, blir sint eller sier " når du sier det, så er det slik"

jeg har ikke noe ønske om at han skal spørre meg om å få lov til ting, men jeg mener at han kan si ifra, istedet for å lyve. jeg hater løgnere, som kan klare å være ærlige.

jeg har det må å si ting rett, og det har jo vært noen konflikter pga det, men det går jo fort over.

hva mener dere om å få servert hvite løgner?

jeg synes ihvertfal at det er unødvendig, at voksne mennesker må ty til det.

håper på noen svar tilbake

[datajente]

Hei!

Jeg er enig i at det er veldig unødvendig med sånne små løgner her og der, og jeg forstår deg veldig godt at du synes han gir for lite av seg selv, eller kanskje i for liten grad involverer deg i hva som skjer i livet hans. Folk har kanskje forskjellige behov sånn sett? Jeg vet ikke. Selv er jeg avhengig av åpenhet, ærlighet og en inkluderende oppførsel... Han trenger ikke si det jeg vil han skal si, men han må snakke med meg om både stort og smått. SKulle tro alle trengte det.

[datajente]

Forresten? Har han alltid vært slik?

[Gjest Gjest_heidi_*]

Har erfart at det ikke er noe vits å spørre rett ut for å få et svar.. for det riktige svaret får man ikke. Så dukker det bare opp hundre nye spørsmål utifra svaret han gir.

Det lureste å gjøre er å sjekke i det stille oppførsel og holdning og ting som forandrer seg.. Siden du har kjent han så lenge så merker du fort det forandringer. Også i forhold til at han er oppmerksom mot deg!

og så lær deg en ting GI FAEN iblant og lev ditt eget liv og la han seile sin egen sjø litt.. så kommer han nok krypende hvis han ser at du har det bra uten hans oppmerksomhet.

[Püs]

Hmmmm Dette lignet mye på forholdet mitt med en tidligere samboer.

Jeg blir sint av små "hvite løgner"... Hvor blir det av respekten? Det eneste disse "små hvite" fører til er dårlig tilitt.

Ettersom et forhold er (etter mine øyne) bygget mye på tillitt og respekt for hverandre, lurer jeg på hva de tenker på når de absolutt må juge hele tiden.

Jeg håper du når igjennom og får han til å forstå at det er ikke sånn et forhold fungerer...

[Gjest *Snart medlem*]

1. når noen ringer på hjemme telefon eller mobil, er det ikke alltid han gidder å ta den, dette fordi han ikke ønsker å måtte være tilgjengelig hele tiden. han sier at de kan legge igjen beskjed eller så ringer de vel senere. men jeg har nå funnet ut, at han ringer tilbake når jeg ikke er tilstede. siste gang var en eks dame som ringte, jeg spurte på moro om han hadde funnet ut hvem det var, jeg hadde da sjekket at det var hans eks. men nei det hadde han ikke. alikevel sier han at det kan være pga kanskje hun ønsker han tilbake osv. jeg er 110 % sikker på at han har ringt henne.

2. han byttet jobb for noen måneder siden. tidligere brukte han alltid skjorte i jobben, men sluttet med det i den jobben. en fredag satte han på seg skjorte og dro på jobben. det har aldri tidligere på denne jobben vært drukket en pils etter arbeidstid. den fredagen kom han hjem, det luktet pils av han, så jeg spurte om han hadde vært ute og tatt seg en pils. de hadde tatt seg en på jobben får jeg til svar. etter 1 times kjøretur luktet det fortsatt pils av han, og han hadde drukket flere enn en. jeg merker veldig fort når noen er beruset, og vi har jo stadig tatt en pils sammen, men han har ikke den reaksjonen da.

←

Dette er ikke det svaret du ønsker, trådstarter, men ut fra det du skriver virker det ikke som om problemet deres er hans hvite løgner.

Se på punkt nr 1. Her synes jeg at det virker som om du har kontrolleringsbehov overfor ham. Du tester ham ut ved å spørre om han har sjekket hvem det var som ringte, og du har selv undersøkt hvem det var. Hvis det er slik at du har behov for å sjekke hvem som ringer ham, kan det hende at han serverer noen hvite løgner for ikke å lage krangel. Hvordan vet du forresten at han ringte henne tilbake?

Se på punkt 2. At han sier at han tok "en øl" betyr ikke nødvendigvis at han tok 1 øl. Jeg sier også at jeg skal ta "en øl" selv om det gjerne blir 3-4 øl. Det er en måte å si at man er ute og drikker øl, men ikke har tenkt å bli full, men er ikke nødvendigvis begrenset til 1 øl. Så dette er ikke en hvit løgn, men flisespikkeri fra din side.

Det kan nok godt hende at samboeren din fyrer av en hvit løgn innimellom, men jeg sitter igjen etter å ha lest innlegget ditt at de hvite løgnene skyldes at du kanskje ikke stoler på samboeren din.

[Gjest Miloine]

Jeg er enig med snart medlem.

Hvis du er av den veldige sjalu typen, sier han ikke at det er exen som har ringt og at han har ringt tilbake, for da vet han at du flyr i flint.

Da sier han nei for husfredens skyld, selv om han overhode ikke er interrisert i sin ex, og samtalen ikke betydde noe spesielt.

Hvis han vet at du blir sur om han sier han har tatt 10 pils etter jobben, sier han 1 for husfredens skyld!

Så enkelt kan det også være, hvis du er av den typen da.

Endret 7. april 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

takk for svar.

når det gjelder de 2 siste innskriverne vil jeg si: alle er vel litt sjalu, men jeg er ikke sykelig sjalu. jeg mener at man bør fortelle sannheten istedet for disse små hvite løgnene.

for å ta dette kort, så begynner jeg heller å bli likeglad med hva han foretar seg, dessverre. det har fra starten vært han som kommer og sier til meg hva som passer/passer ikke for meg, mens han skal fortsette sitt liv, som han alltid har gjort. det er han som sier at vi skal være ærlige, vi skal ikke lyve til hverandre. nå har jeg vært av den typen som sier ting rett ut, og skulle jeg prøve meg på en løgn så ville vedkommende se det med en gang. jeg kan leses som en åpen bok.

vil han ut med kompisene og drikke øl, hvorfor ikke bare si det, da? jeg skjønner bare ikke problemet.

[Gjest Piper]

Om man må lyge for å bevare husfreden, bør en kanskje revurdere hele forholdet. Jeg er ikke enig i at det er mer eller mindre lov å lyge, så lenge den andre da kan gå i fistel. Velger man å være i et forhold, da bør en også tåle det som kommer med det forholdet.

For meg handler det om respekt, og velger en å lyge for partenren sin da har en ikke mye respekt for han/henne. Om partneren ikke liker at den andre har kontakt med ex-er, da bør en kanskje finne ut hvem som er viktigst. Ex-en eller partneren. Dette er så lenge man ikke har barn med ex-en da, for da må en jo ha kontakt.

Uansett må en vurdere om dette forholdet er det en ønsker å satse på, og om det gir en nok glede til å ville være der. Blir det mange sånne små problemer, og den ene ikke er villig til å gjøre noe med det, bør en kanskje revurdere hele forholdet.