AnonymBruker Skrevet 2. februar #1 Skrevet 2. februar Årsakene er jo komplekse, men hva er tydelige risikofaktorer for at en person kan komme til å ta livet sitt? Noen tar jo livet sitt etter en bitteliten nedtur, mens andre kan gå gjennom hele livet og lide nederlag etter nederlag. Jeg tenker; Psykisk sykdom, fysisk sykdom, ensomhet, utenforskap- både i arbeidsliv og samliv, dødsfall i nær familie og samlivsbrudd er faktorer som er viktige. Noe jeg har glemt? Anonymkode: e2581...05b
AnonymBruker Skrevet 2. februar #2 Skrevet 2. februar Gjeld og andre økonomiske problemer Anonymkode: b1054...e7c 2 5
AnonymBruker Skrevet 2. februar #3 Skrevet 2. februar Menn.. noen ganger bare å bli dumpet av dama eller miste jobben. Av og til bare små humper på livets vei som velter hele lasset.💔 Anonymkode: a4711...8a3 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar #4 Skrevet 2. februar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Gjeld og andre økonomiske problemer Anonymkode: b1054...e7c Ja, selvfølgelig. Burde jeg fått med. Anonymkode: e2581...05b
AnonymBruker Skrevet 2. februar #5 Skrevet 2. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Menn.. noen ganger bare å bli dumpet av dama eller miste jobben. Av og til bare små humper på livets vei som velter hele lasset.💔 Anonymkode: a4711...8a3 Selv om det ikke har noe med selvmord å gjøre; jeg har sett menn som har vært i toppjobber, miste det helt når de ble pensjonister. Blitt alkoholikere, slutter å ta vare på helsa og hygienen. Som til og med blir voldelige. Som om de har mistet identiteten sin. Anonymkode: e2581...05b 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar #6 Skrevet 2. februar Jeg tror at det sekundet man føler at man blir en byrde for de man er glad i, så blir det skummelt. At det er drastisk, men etter at alt har lagt seg så blir verden et bedre sted dersom man blir borte. Det er flere veier dit men jeg tror det er selve essensen av det. Anonymkode: 4622d...92a 3
AnonymBruker Skrevet 2. februar #7 Skrevet 2. februar Å være en eldre mann. Alvorlig psykisk lidelse. Livskrise med lite nettverk. Anonymkode: aa928...e8b 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar #8 Skrevet 2. februar Vedvarende mobbing i tidlige barneår. Barn som ikke har venner og heller ikke opplever mening med livet kan tidlig ønske å dø fremfor å måtte leve et meningsløst liv der andre plager dem kontinuerlig. Helt jævlig! Altoppslukende kjærlighetssorg over noen som man oppriktig tror man ikke kan leve uten. Dette gjelder spesielt yngre mennesker som ikke forstår at livet vil bli bedre på sikt. Så trist når noen forlater livet pga bunnløs kjærlighetssorg! Depresjon av så alvorlig grad at man føler seg til bry for alt og alle og at selv ens egne barn vil få et bedre liv uten den belastningen man føler man gir i andres liv. Grusomt! Ensomhet/sosial isolasjon. Dette gjelder mennesker i alle aldre. Spesielt tøft for eldre som har mistet sine nærmeste og som også selv ofte sliter med helsa, men som ikke har noen som støtter de eller bruker tid sammen med de i hverdagen. HAr man lite å leve for kan døden bli en enkel utvei. Personer som skammer seg etter å ha blitt tatt for kriminelle handlinger som det å få fartsbot, kjørt i fylla, narkotikamisbruk, seksuelt krenkende atferd, voldsutøvelse eller andre ting som kan medføre skam og som man ikke klarer å konfrontere og frykter dommen ikke bare fra samfunnet, men også fra familie og venner. Det kan også være skam forårsaket av dårlig økonomistyring og personlig konkurs uten at det er noe kriminelt i bildet. Følelsen av skam er mulig menneskets verste fiende! Personer som ikke lenger klarer å bære byrden de er påført etter mange år med seksuelt misbruk, psykisk og/eller fysisk vold eller annen type omsorgssvikt, Noen ganger får aldri verden vite hva som lå bak da personen aldri har fortalt noe om det de bærer på til noen. Merkelig nok har sjelden gjerningspersonen som påførte skammen i utgangspunktet vett til å skjemmes selv. Fryktelig trist! Sikkert mange flere grunner, men dette var det jeg kom på i farten. Anonymkode: c5f59...fa0 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar #9 Skrevet 2. februar Rus, impulsivitet, tidligere forsøk, arbeidsledighet, juridiske problemer, store livsendringer/overganger. Mye skam og skyld av ulike grunner, føles seg som en byrde for andre, traumer, selvmord i nære relasjoner. Også spiller beskyttende faktorer stor rolle, altså manglende beskyttende faktorer. Anonymkode: fe3b0...f08
AnonymBruker Skrevet 2. februar #10 Skrevet 2. februar Autisme Overgangsalder Kvinne i overgangsalder med autisme Anonymkode: 4861b...157 1 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar #11 Skrevet 2. februar Syns dere hyppig migrene er en risikofaktor? Det er en ganske kjip og livshemmende sykdom. Vet om de som har måttet gi opp drømmen om barn pga det. Som ikke tør å reise, eller kjøre bil en gang. Anonymkode: e2581...05b
AnonymBruker Skrevet 2. februar #12 Skrevet 2. februar For menn er det gjeld og andre økonomiske problemer i tillegg til: Ingen jobb Ingen formue eller eiendom. Tvunget til å leie. Ingen familie Ingen venner Ingen barn. Ufrivillig barnløs, og det at man aldri kommer til å bli en far. Dårlig og vedvarende helse, både psykisk og fysisk Lite utdanning Allerede middelaldrende mann, altså oppe i 40+ åra Kombiner alt dette sammen, så er man så garantert som det går an å bli fvcked. En trenger ikke en gang å bruke det berømte "S-ordet". Man blir drept sakte og sikkert under et slikt scenario, så går det under kategorien at man døde mye tidligere enn gjennomsnittet, slik som dette f eks: https://sykepleien.no/meninger/2021/08/aerlig-talt-dette-kan-ikke-fortsette https://www.nrk.no/ytring/pasientene-mine-dor-for-tidlig-1.16483198 Anonymkode: ed807...8da 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar #13 Skrevet 2. februar Tenker at det å få depresjon er den absolutt største risikofaktoren for å ta selvmord. Jeg har mange av disse risikofaktorene og har levd et langt og godt liv, men det var kun en periode på ca. 3 måneder hvor jeg stod i fare for å ta mitt eget liv og det var fordi jeg hadde fått en depresjon. Anonymkode: af75c...a20
AnonymBruker Skrevet 2. februar #14 Skrevet 2. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Tenker at det å få depresjon er den absolutt største risikofaktoren for å ta selvmord. Jeg har mange av disse risikofaktorene og har levd et langt og godt liv, men det var kun en periode på ca. 3 måneder hvor jeg stod i fare for å ta mitt eget liv og det var fordi jeg hadde fått en depresjon. Anonymkode: af75c...a20 Tror du å ha levd halve livet med en ubehandlet depresjon er en risikofaktor? Eller har man da levd så lenge med den at det bare er blitt en normalitet man har lært seg å leve med? Ser for meg det er skumlere å plutselig få en depresjon, liksom. Anonymkode: e2581...05b
Purple_Pixiedust Skrevet 3. februar #15 Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (12 timer siden): Tror du å ha levd halve livet med en ubehandlet depresjon er en risikofaktor? Eller har man da levd så lenge med den at det bare er blitt en normalitet man har lært seg å leve med? Ser for meg det er skumlere å plutselig få en depresjon, liksom. Anonymkode: e2581...05b Jeg har hatt mange alvorlige og moderate depresjoner og kan bli suicidal hver gang likevel. Blir suicidal fordi jeg ikke makter å gå gjennom depresjon etter depresjon. At jeg aldri skal få bli varig frisk.. 3
Gratis Skrevet 3. februar #16 Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (14 timer siden): Årsakene er jo komplekse, men hva er tydelige risikofaktorer for at en person kan komme til å ta livet sitt? Noen tar jo livet sitt etter en bitteliten nedtur, mens andre kan gå gjennom hele livet og lide nederlag etter nederlag. Jeg tenker; Psykisk sykdom, fysisk sykdom, ensomhet, utenforskap- både i arbeidsliv og samliv, dødsfall i nær familie og samlivsbrudd er faktorer som er viktige. Noe jeg har glemt? Anonymkode: e2581...05b Først og fremst så er det usynlige triggere/svakheter/sårbarheter vi alle kan ha i hjernen vår. Det er gjerne et eller flere traumer som må til for å utløse en slik "trigger". Slik som du nevner, samlivsbrudd, dødsfall, miste jobben, mobbing, vold etc. I tillegg så er det arvelig sykdom som ofte først blir synlig i sein tenårene.
Strigiformes Skrevet 3. februar #17 Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (14 timer siden): Årsakene er jo komplekse, men hva er tydelige risikofaktorer for at en person kan komme til å ta livet sitt? Noen tar jo livet sitt etter en bitteliten nedtur, mens andre kan gå gjennom hele livet og lide nederlag etter nederlag. Jeg tenker; Psykisk sykdom, fysisk sykdom, ensomhet, utenforskap- både i arbeidsliv og samliv, dødsfall i nær familie og samlivsbrudd er faktorer som er viktige. Noe jeg har glemt? Anonymkode: e2581...05b https://www.nrk.no/nordland/trine-_28_-forsokte-a-ta-livet-sitt-_-mellom-4000-og-6000-selvmordsforsok-hvert-ar-1.17063865 Det kan være mange faktorer 👆 Viktig å ta vare på seg selv.
Gratis Skrevet 3. februar #18 Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (13 timer siden): For menn er det gjeld og andre økonomiske problemer i tillegg til: Ingen jobb Ingen formue eller eiendom. Tvunget til å leie. Ingen familie Ingen venner Ingen barn. Ufrivillig barnløs, og det at man aldri kommer til å bli en far. Dårlig og vedvarende helse, både psykisk og fysisk Lite utdanning Allerede middelaldrende mann, altså oppe i 40+ åra Kombiner alt dette sammen, så er man så garantert som det går an å bli fvcked. En trenger ikke en gang å bruke det berømte "S-ordet". Man blir drept sakte og sikkert under et slikt scenario, så går det under kategorien at man døde mye tidligere enn gjennomsnittet, slik som dette f eks: https://sykepleien.no/meninger/2021/08/aerlig-talt-dette-kan-ikke-fortsette https://www.nrk.no/ytring/pasientene-mine-dor-for-tidlig-1.16483198 Anonymkode: ed807...8da Menn tenker ikke mer på å ta sitt eget liv enn kvinner. Eller for å si det på en annen måte, de prøver ikke å ta sitt eget liv mer enn kvinner, de er bare "flinkere" i å "lykkes!" 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. februar #19 Skrevet 3. februar Selvmord i nær familie eller vennekrets. Vet hvertfall om 2 familier der det har skjedd, der de mistet to barn. Nylig utskrivelse fra sykehus er også en risikofaktor. Anonymkode: 52cef...277
AnonymBruker Skrevet 3. februar #20 Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (14 timer siden): Tror du å ha levd halve livet med en ubehandlet depresjon er en risikofaktor? Eller har man da levd så lenge med den at det bare er blitt en normalitet man har lært seg å leve med? Ser for meg det er skumlere å plutselig få en depresjon, liksom. Anonymkode: e2581...05b Tenker at hvis man lever med ubehandlet depresjon hele tiden så er det alltids en risiko for at den kan bli av alvorligere grad og dermed føre til selvmordstanker. Men hvorfor skal man gå med ubehandlet depresjon et halvt liv? Hvis dette gjelder deg, oppsøk lege. ❤️ Anonymkode: af75c...a20
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå