Hvilke oppdragelse praktiserer du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altfor mange har den ettergivende foreldrestilen, og jeg mener at det er roten til mange utfordringer barn har i dag. 
Barn må lære seg å mestre livet, de må lære å håndtere både oppturer og nedturer. De må lære seg å finne balansen mellom å hevde seg selv og å tilpasse seg andre, slik at de kan fungere i fellesskap med andre. 
 

Barn trenger trygge rammer og tydelige grenser, fra foreldre som er er varme og omsorgsfulle. Den voksne skal alltid lede og veilede barnet. 

Anonymkode: b0085...9cc

Jeg tror også mange er for ettergivende. Vi har hatt et sosiokulturelt skifte. Mange barn som før vokste opp i autoritære hjem ville kanskje selv i større grad blitt autoritære foreldre. I dag er det langt vanligere at man derimot bevisst bryter med det regimet man selv vokste oppunder, spesielt hvis det var hardt, kaldt, voldsomt og strengt.

Så i tillegg til de som bare  reproduserer sine egne foreldres ettergivenhet, får du langt flere av de som bryter med sin egen autoritære oppvekst og ender i motsatt grøft. Tror jeg da. Noen av de forstår rett og slett ikke at grenser er trygghet. Andre av dem, spesielt de med traumer, er i tillegg redd for å sette dem. De tror de er slemme. Flere er til og med redde for barnets motstand og protest og føyer seg sitt eget barn for å unngå bråk, slik de føyde seg foreldrene sine. De tar ansvar for å bryte foreldrenes mønster, men glemmer sitt eget.

Samtidig står de autoritære og skriker på sidelinja om hvor svake folk er. De er ikke så veldig sjarmerende. Autoritære foreldre har tross alt aldri tålt at noen sier dem imot. Det er deres svakhet. Hvis folk ikke hører på dem, blir de gærne. 😅

Anonymkode: 61196...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har et barn på 15 mnd og flere venner med barn på cirka samme alder. Jeg blir ofte overrasket når jeg ser andres måten å oppdra barna sine på og  de selv kaller det for trygg foreldrestil eller gentle parenting, men i mine øyner er det bare skikkelig ettergivende foreldrestil. Flere jeg har samvær med tør ikke eller mener at man aldri skal si nei til barnet, det blir gitt kjeks flere ganger til dagen fordi de "orker" ikke høre på syting når hen maser etter kjeks, is eller annet godt. Og ungen får nesten gjøre akkurat det hen vil, og mye av tiden vi tilbringer sammen går på at mamma eller pappan må underholde eller avlede ungen. Ungen slo så mye hunden de hadde og de "orket" ikke å averge det så de endte opp med å bare omplassere hunden. Et eks på foreldre oppdragelsen er slik: oi hen vil ikke ha grøt i kveld, ånei ånei stakkars liten, hen må jo få i seg mat, vi setter hen foran tven sånn hen spiser". Hvordan oppdrar dere barna? Jeg føler meg skikkelig streng i forhold til mine andre venner😅 jeg kan fint si "nei, vi kan ikke rive sont alt dopapiret og heller tilby lesestund med meg, blir hun sint og skriker/gråter prøver jeg å ha henne på fanget og trøste, blir hun mer forbanna og vil bare ned får hun bare rase det av seg. Og wops så var sinnet over og vi leser bok. Eller hvis jeg skal gi kveldsmat og hun nekter å spise, tar jeg henne ut av stolen. Venter 15-20 min. Er hun enda hysterisk og vil ikke ha tar jeg bort grøt å legger henne. Sover hele natten fordeom og dagen etter vil hun plutselig spise hele skålen. Dette kan skje flere ganger til dagen hvor jeg som mor må si nei til ting hun ønsker som ikke passer eller kan være farlig og rett å slett stå i det. I mitt hode er det riktig måte å gjøre det på, men er interessert i å høre andres metoder

Anonymkode: 07f23...167

Din måte er kjempefin, og anbefalt. Det de i din omgangskrets gjør vil føre til at barnet kastet ball i ansiktet til mamma, med vilje, når de er 11 år - ref. en annen tråd her inne.

Det eneste som er skikkelig kjipt er at ditt barn må gå i klasse og på fotball med disse andre barna, som ikke får noen oppdragelse i det hele tatt.

Anonymkode: 0c65f...87a

[Mymlen]

Vi er strenge, men kjærlige. Har regler og forventninger, og dette kan skape store følelser hos barna. Da er vi der med forståelse og trøst, uten å vike fra reglene og forventningene. 

Dette blir fort en kamp med andre som er slappere, og kaster inn håndkle fort. Vi unngår barnepass av den grunn 😉

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har et barn på 15 mnd og flere venner med barn på cirka samme alder. Jeg blir ofte overrasket når jeg ser andres måten å oppdra barna sine på og  de selv kaller det for trygg foreldrestil eller gentle parenting, men i mine øyner er det bare skikkelig ettergivende foreldrestil. Flere jeg har samvær med tør ikke eller mener at man aldri skal si nei til barnet, det blir gitt kjeks flere ganger til dagen fordi de "orker" ikke høre på syting når hen maser etter kjeks, is eller annet godt. Og ungen får nesten gjøre akkurat det hen vil, og mye av tiden vi tilbringer sammen går på at mamma eller pappan må underholde eller avlede ungen. Ungen slo så mye hunden de hadde og de "orket" ikke å averge det så de endte opp med å bare omplassere hunden. Et eks på foreldre oppdragelsen er slik: oi hen vil ikke ha grøt i kveld, ånei ånei stakkars liten, hen må jo få i seg mat, vi setter hen foran tven sånn hen spiser". Hvordan oppdrar dere barna? Jeg føler meg skikkelig streng i forhold til mine andre venner😅 jeg kan fint si "nei, vi kan ikke rive sont alt dopapiret og heller tilby lesestund med meg, blir hun sint og skriker/gråter prøver jeg å ha henne på fanget og trøste, blir hun mer forbanna og vil bare ned får hun bare rase det av seg. Og wops så var sinnet over og vi leser bok. Eller hvis jeg skal gi kveldsmat og hun nekter å spise, tar jeg henne ut av stolen. Venter 15-20 min. Er hun enda hysterisk og vil ikke ha tar jeg bort grøt å legger henne. Sover hele natten fordeom og dagen etter vil hun plutselig spise hele skålen. Dette kan skje flere ganger til dagen hvor jeg som mor må si nei til ting hun ønsker som ikke passer eller kan være farlig og rett å slett stå i det. I mitt hode er det riktig måte å gjøre det på, men er interessert i å høre andres metoder

Anonymkode: 07f23...167

Frihet under ansvar og etter modenhet.

Jo mer ansvar de viser meg at de tar, jo mer frihet får de om de klarer å regulere det selv. 

Klarer de det ikke, så er det mitt ansvar å korrigere og regulere dette.

Så lenge de bor under mitt tak så tar ikke jeg hensyn til alder. 

Oppfører de seg som en liten unge, så behandler jeg dem som en liten unge....

Så kan de bli så sure de bare vil. 

Det er det som fungerer for meg.

Jeg bruker mye humor og refleksjon når jeg setter grenser for barna mine. 

Det viktigste for meg er at de vet at de kan stole på meg, og at jeg er deres trygge havn uansett hva de gjør. 

For meg er det kjærlighet i praksis. 

Jeg fokuserer ikke eller bryr meg ikke om hva andre gjør. Det har ikke jeg noe med.

Jeg har veldig respekt for at barn er ulike, og det er foreldre også. 

Har inntrykk av at de fleste foreldre gjør så godt de kan. 

Her i huset så går ikke grenser på bekostning av kreativitet. Det er viktig for meg. 

Endret 2. februar av Strigiformes

[AnonymBruker]

Følger det som er mest naturlig for meg og det er litt go with the flow, og en empatisk tilnærming. Fokuserte på relasjonen og tilknytningen de to første årene og hadde lite fokus på oppdragelse da jeg hørte at så små barn ikke forstår så mye uansett . Ja, de kan 'trenes' til å ikke gjøre ditt og datt men for meg var det ikke så viktig at barnet ikke kastet mat og griset til klær og bord jeg ville heller at han skulle utforske og ha nyskjerrighet for verden og seg selv. Enn at fokus var på mamma vil at jeg skal gjøre sånn men ikke sånn.

Opplevd at det har gått fint å innføre mer regler etterhvert med alderen da barnet ønsker å samarbeide og vi har et nært og godt forhold. Har fortsatt utfordringer med å være for ettergivende noen ganger og 'ta kampen' og jobber med det. Hørt det er viktig at barnet opplever at det ikke er vanskelig for foreldrene å være forelder og jeg ser at det å håndheve det man har sagt er en del av dette. Tror at barn er forskjellig og at hvor mye regler/frihet de trenger for å føle seg trygge også vil variere.

Anonymkode: 37910...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er mamma, jeg er voksen, jeg er ikke beste venn og jeg tåler å være upopulær

Eldste min er nå 16 år. De andre er yngre.

Jeg har alltid hatt fokus på trygghet, stabilitet, rutiner, regler og grenser, og at vi også har det gøy sammen. Det ene utelukker ikke det andre.

Særlig med 16åringen merker jeg at dette bærer frukter. Hun er rimelig selvstendig, hun vet hvor grensene går (selv om hu ofte utfordrer), hun ordner mye selv (blandt annet ordnet seg jobb selv) og hun virker ute i samfunnet. De andre barna også, men når de vokser til og begynner å nærme seg 18 år er da man ser hva man har, og ikke har, fått til.

Jeg er ikke ettergivende, men heller ikke autoritær. Jeg er varm og god, men tar kloke valg på vegne av barna og lærer dem å selv evne p ta gode valg. De må lære seg å stå i situasjoner, løse konflikter og rydde opp. Jeg er ikke sirkusdirektør på heltid

 

Anonymkode: 35a7a...3d4

Samme her. Det er så viktig det du poengterer med at det ene ikke utelukker det andre. 
Jeg har fått en klok og voksen gutt som tør å stå i egne valg, har greid seg godt hele skoleløpet, og som nå tar en mastergrad og har flyttet hjemmefra. Greier seg helt fint, og har masse gode venner. Et "likandes" menneske som vi sier her jeg bor. Jeg har valgt en autoritativ lærerstil i mitt yrke, og har praktisert en autoritativ oppdragerstil for mitt barn. Anbefales. 

Anonymkode: 4882b...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Følger det som er mest naturlig for meg og det er litt go with the flow, og en empatisk tilnærming. Fokuserte på relasjonen og tilknytningen de to første årene og hadde lite fokus på oppdragelse da jeg hørte at så små barn ikke forstår så mye uansett . Ja, de kan 'trenes' til å ikke gjøre ditt og datt men for meg var det ikke så viktig at barnet ikke kastet mat og griset til klær og bord jeg ville heller at han skulle utforske og ha nyskjerrighet for verden og seg selv. Enn at fokus var på mamma vil at jeg skal gjøre sånn men ikke sånn.

Opplevd at det har gått fint å innføre mer regler etterhvert med alderen da barnet ønsker å samarbeide og vi har et nært og godt forhold. Har fortsatt utfordringer med å være for ettergivende noen ganger og 'ta kampen' og jobber med det. Hørt det er viktig at barnet opplever at det ikke er vanskelig for foreldrene å være forelder og jeg ser at det å håndheve det man har sagt er en del av dette. Tror at barn er forskjellig og at hvor mye regler/frihet de trenger for å føle seg trygge også vil variere.

Anonymkode: 37910...e0d

Tips til neste barn hvis du skal ha:
ta den kampen i god tid før barnet er 2 år, i motsetning til det du gjorde med førstemann. 😃

Anonymkode: 4882b...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2026 den 10.04):

Har et barn på 15 mnd og flere venner med barn på cirka samme alder. Jeg blir ofte overrasket når jeg ser andres måten å oppdra barna sine på og  de selv kaller det for trygg foreldrestil eller gentle parenting, men i mine øyner er det bare skikkelig ettergivende foreldrestil. Flere jeg har samvær med tør ikke eller mener at man aldri skal si nei til barnet, det blir gitt kjeks flere ganger til dagen fordi de "orker" ikke høre på syting når hen maser etter kjeks, is eller annet godt. Og ungen får nesten gjøre akkurat det hen vil, og mye av tiden vi tilbringer sammen går på at mamma eller pappan må underholde eller avlede ungen. Ungen slo så mye hunden de hadde og de "orket" ikke å averge det så de endte opp med å bare omplassere hunden. Et eks på foreldre oppdragelsen er slik: oi hen vil ikke ha grøt i kveld, ånei ånei stakkars liten, hen må jo få i seg mat, vi setter hen foran tven sånn hen spiser". Hvordan oppdrar dere barna? Jeg føler meg skikkelig streng i forhold til mine andre venner😅 jeg kan fint si "nei, vi kan ikke rive sont alt dopapiret og heller tilby lesestund med meg, blir hun sint og skriker/gråter prøver jeg å ha henne på fanget og trøste, blir hun mer forbanna og vil bare ned får hun bare rase det av seg. Og wops så var sinnet over og vi leser bok. Eller hvis jeg skal gi kveldsmat og hun nekter å spise, tar jeg henne ut av stolen. Venter 15-20 min. Er hun enda hysterisk og vil ikke ha tar jeg bort grøt å legger henne. Sover hele natten fordeom og dagen etter vil hun plutselig spise hele skålen. Dette kan skje flere ganger til dagen hvor jeg som mor må si nei til ting hun ønsker som ikke passer eller kan være farlig og rett å slett stå i det. I mitt hode er det riktig måte å gjøre det på, men er interessert i å høre andres metoder

Anonymkode: 07f23...167

Fortsett å gjør som du gjør❤️

Jobber i barnehage, og oppdragelse er krise for tiden. Eller oppdragelse er vel å ta hardt i. Heller opplæring til å tro man er verdens midtpunkt og kan gjøre alt man vil og bestemme alt, til og med hva foreldrene og andre voksne skal gjøre. 

Et par eksempler fra virkeligheten:

«Han vil ikke at vi skal klippe neglene hans, så da gjør vi ikke det» (gutt med laaange, halvknekte og skitne negler, som han liker å plante i fjeset på de som er i veien hans)

«Vi vet hun lukter litt (hun luktet så stramt at ingen orket å ha henne på fanget, og andre barn kommenterte), men hun vil ikke dusje eller vaske seg, så vann har hun ikke rørt på flere uker *dum latter*»

Barn kommer med mobilen til foreldre i hendene. Spiller samtidig som de går. Mor hvisker til oss: «kan dere ta fra han telefonen og gi den til meg, han blir så sint når jeg gjør det» 

«Han ville ikke ha på seg vintersko, bare joggesko *dum latter*, så han har med noen ekstra sokker til å ha på når dere skal ut» (de fikk valget mellom å hente sko eller ta ungen med hjem, det var snø og minusgrader)

Dette er noen få av veldig mange eksempler, som har skjedd de siste par årene.

Kjenner noen seg igjen? Fint! Skjerp dere!

Anonymkode: f7534...4c0

[kjærring]

Jeg møter på følelser- men har klare og tydelige rammer. 

Mi er riktignok 5, snart 6 år. 

Jeg er streng, men med kjærlighet. Hun får prøve ting selv (så lenge det er forsvarlig) , hun må spise pent, rydde etter seg. Jeg kan være ettergivende- på de rette tingene. Vi kan også diskutere hvorfor jeg tar de avgjørelsene jeg gjør og hvorfor jeg bestemmer det jeg har bestemt. Hun har en stemme i sitt liv, men vet veldig godt hvem som bestemmer til syvende og sist. Hun vet hva som er lov, og hva som ikke er lov. 

Det er to ting jeg ikke diskuterer: hygiene (tannpuss, dusjing osv) og pleie (medisinering, undersøkelser osv) . Det skal gjennomføres. Det diskuterer vi ikke. 

En trygg og god jente, med en stor omsorg for de rundt seg og som også vet hvordan man oppfører seg ute blant folk

[AnonymBruker]

Jeg er litt mer som deg, ts. Barnet er 4 nå og jeg er glad jeg ikke har vært så veldig ettergivende gjennom småbarnstida. Ville gjort det samme som deg i de situasjonene du nevner.

Er alene med barnet, så det å underholde barnet hele tiden har rett og slett ikke vært mulig. Husker det var ganske vanskelig å få lagd middag i 1-2 års alderen, så av og til måtte hun rett og slett bare gråte (mens jeg selvsagt snakket til henne og trøstet, samtidig som jeg lagde mat). Jeg må jo gjøre husarbeid og alt mulig annet, så da har hun alltid fått valget mellom å hjelpe meg eller leke. Ikke skjerm som distraksjon. Kanskje det er grunnen til at hun i dag kan leke alene i mange timer, med dukker eller tegning eller hun bygger ting eller finner på andre kreative ting. 

Jeg skjønte også fort at det å være ettergivende én gang ville gjøre ting enda vanskeligere neste gang. Så hvis jeg har sagt noe, så blir det sånn (av og til angrer jeg meg selvsagt, da passer jeg på å gi en grunn, sånn at hun ikke skal tro at masing hjelper)

Jeg er absolutt ikke perfekt, og jeg jobber alltid med å bli en bedre mor. Leser bøker om barn og finner ut hva som passer best for meg. Men foreløpig har jeg et barn som er veltilpassa blant andre barn, som det er relativt enkelt å samarbeide med (i perioder er det vanskelig, men jeg mistenker det handler om andre faktorer), som er empatisk og snill (jeg har fokusert veldig mye på det å utvikle empati), så jeg føler jeg har gjort en god jobb. Jeg syns det har vært veldig hardt, da barnet er meeeget viljesterk. Men jeg har alltid ønska å bli en god og tydelig leder, og samtidig varm. Ikke la barnet styre omgivelsene, for det tror jeg føles utrygt for barnet. 

Anonymkode: c9fb8...e6a

[AnonymBruker]

Hun må stå i valg hun tar (eller ikke tar), det betyr ikke at det alltid er et bedre alternativ. Og den frustrasjonen må vi foreldre bare tåle. Innimellom velger vi våre kamper, da. Her om dagen var jeg syk og orket ikke en trassete unge, så det ble tv og sjokolademelk. 

Anonymkode: 8344e...c8d

[AnonymBruker]

Nå er barna våre voksne, men vi har praktisert tydelig grensesetting og faste rutiner, hvor nei betyr nei og hvor det ikke er rom for forhandlinger dersom vi voksne har bestemt noe.

Barn vil alltid teste grensene for å finne ut hvor grensene går. Da er det viktig at de opplever at grensen er lik hver gang. En glipp eller to og barnet har lært at grenser er tøyelige og det vil deretter mase til det får viljen sin de neste gangene. Og jo mer man gir etter for maset, jo mer opplever barna at maset gir resultater. Da har man det gående, enten det er mas om å få ting på butikken eller krangling om leggetid. Man må lære barna at om de får nei til f.eks. å få godteri, så har det ingen effekt å fortsette å mase, og da slipper man alt dette maset og griningen som mange opplever, og som mange foreldre til slutt gir etter for.....

Jeg mener også at det er viktig at barna tidlig lærer at det finnes grenser. At man ikke alltid kan få det som man vil, og at det går fint allikevel. Hvis man ikke får den lærdommen som barn, hvordan skal det da gå på skole og i arbeidsliv? Hvis man alltid har fått viljen sin, hvordan vil de da takle å møte en autoritet, som en lærer eller en arbeidsgiver? Jeg tror det kan bli veldig utfordrende både for "barnet" og for lærer/arbeidsgiver. Og jeg tror mange lærere daglig har store utfordringer med slike barn som aldri har lært at man skal respektere grenser som settes av autoriteter.

Anonymkode: f3fc3...5a8

[AnonymBruker]

Her har jeg dessverre en barnefar som er for ettergivende. Ikke fordi han tror det er bedre for barnet, men barnet har skikkelig temperament og far tror liksom han må forhindre eller «fikse» det om barnet er sint eller lei seg. Det er forhandlinger, lite rutiner, og ettergivelse. Når han skal være streng blir det ofte med en straff som gir null mening (å, du slår fordi du ikke fikk frokosten du ville, da blir det ingen tur til helgen!) 🤡 Jeg fokuserer på å være så konsekvent og trygg som mulig, men kan nok bikke over i litt for streng som en motbalanse. Men det er noe lignende det du gjør jeg prøver på. Min er 3 og har sinneutbudd mange ganger daglig. 

Anonymkode: 33d36...eb8

[AnonymBruker]

Autoritativ. Jeg er varm, kjærlig og kan skjemme dem bort til tider, men jeg setter klare grenser for oppførsel. Far er likedan.

Får alltid høre skryt fra andre foreldre om hvordan barna våre oppfører seg når de er på besøk, og får alltid beskjed om at de er hjertelig velkomne igjen på grunn av det.

Vi har selvfølgelig våre diskusjoner, «dumme mamma og pappa», og utfordringer som alle andre, men ungene har forstått at det er trygt å slippe følelser hjemme, men at vi oppfører oss ute blant folk og spesielt på besøk hos andre.

Jeg er nok en av de som synes det er ubehagelig når andre barn ikke blir irettesatt av sine foreldre i sosiale sammenhenger og foretrekker å være med foreldre som har samme foreldrestil som oss.

Må legge til at jeg også kjenner folk som har autoritær foreldrestil og det har, uten unntak, betalt seg i utagering, drama og når barna har blitt voksne - foreldre som sitter igjen og «ikke aner» hvorfor ungene deres ikke vil ha noe med dem å gjøre.

Anonymkode: 285e2...79d

[AnonymBruker]

Tenker det er barnets behov som er viktig nor det er snakk om spedbarn

Å snakke om autoritær og ettergivende foreldrestil til så små barn er bare tull , de skjønner jo ikke sånt. 

 Om babyen ikke vil ha grøt ,men ombestemmer seg to minutter etterpå, så er det ikke snakk om oppdragelse

Anonymkode: e6991...9e8

[AnonymBruker]

Jeg er streng og konsekvent. Men kjærlig og omsorgsfull.

Mine barn oppdras med viten om at de ikke er "Sentrum av universet". At verden er stor og de må tilpasse seg. At de må stå opp for seg selv, ta ansvar for egen atferd og handlinger og at de skal være selvstendige og uavhengige. 

Har 3 gutter mellom 8 og 10. 1 med ADHD og en med autisme pluss en noe dramatisk preteen 🫣😅

De kjører alt av morgenrutiner selv. De vasker og bretter egne klær. De vasker badet og tørker støv på rommet sitt og loftstuen de bruker hver uke.

De tar ut søpla, rydder og setter inn i oppvaskmaskinen og setter den på om den er full etc.

Men vi lytter til dem og respekterer meningene deres.

Vi har mange familieråd der vi prater og blir enige om regler, plikter og konsekvenser. Og de kan komme med forslag og innspill og argumentere for saker de mener er viktig.

De har lite skjermtid i hverdagene, men om de viser at de klarer å fokusere på alt de skal uten at vi må mase så kan de få litt skjerm når alt er unnagjort.

Samme gjelder helgene. 

De er veldig trygge gutter. Og det er mye latter og høyt under taket.

Men de har ingen tvil om hvem som er sjefen i huset 🤭 De går rett forbi pappa for å spørre meg om alt 😂

Anonymkode: a7edf...bce

[AnonymBruker]

Er litt usikker hva slags stil det er, altså varierer litt fra dag til dag. En dag kan lunta være kort, så da er jeg nok mer autoritær. En annen dag har jeg masse energi til overs og strekker meg litt ekstra langt. Men håper og tror at jeg alltid er trygg og god. 

Er ikke for sånn gentle parenting jatt som man ser på TikTok med mange forseggjort konstruerte setninger.  

Det er litt sånn "er det et godt eller dårlig valg å klatre opp på bordet ? Nei riktig! Da må du gå ned, lek på gulvet. ... Ok. Trenger du et eller tre minutter før du går ned ? Ok da setter jeg på klokka" kontra "gå ned. Nei. Da bærer jeg deg ned".  

 

 

Anonymkode: c1d1f...5c5