PTSD - leve med det

[AnonymBruker]

PTSD etter traumatisk hendelse.
Lærer å leve med det.
Hatt periode med høy aktivering, og nå roer det seg.
Kroppen har plutselig behov for næringsrik mat, egg og grønnsaker, supper med kylling og grønnsaker... 
Havregryn... fisk... 
Hva er dine tips for å leve så godt som mulig med PTSD? Har du gode og dårlige perioder?

Anonymkode: d1dde...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

PTSD etter traumatisk hendelse.
Lærer å leve med det.
Hatt periode med høy aktivering, og nå roer det seg.
Kroppen har plutselig behov for næringsrik mat, egg og grønnsaker, supper med kylling og grønnsaker... 
Havregryn... fisk... 
Hva er dine tips for å leve så godt som mulig med PTSD? Har du gode og dårlige perioder?

Anonymkode: d1dde...0d4

Ikke drikk for mye kaffe og ikke stress. Ja har heldigvis mer gode perioder enn dårlige perioder men forrige uke hadde jeg en dårlig periode da jeg fikk 3 ptsd blackout som varer i toppen 1 minutt så alt fint igjen og følte at alt var elendig å ville selv bli innlagt frivillig. Da jeg kun hørte på musikk så kom tårene osv 

Anonymkode: 1df24...30e

[AnonymBruker]

For meg er travel jobb og rolig fritid helt avgjørende.

Anonymkode: 2afcd...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

PTSD etter traumatisk hendelse.
Lærer å leve med det.
Hatt periode med høy aktivering, og nå roer det seg.
Kroppen har plutselig behov for næringsrik mat, egg og grønnsaker, supper med kylling og grønnsaker... 
Havregryn... fisk... 
Hva er dine tips for å leve så godt som mulig med PTSD? Har du gode og dårlige perioder?

Anonymkode: d1dde...0d4

Over 40år med ptsd, for å overleve må jeg ha kaffe(det motsatte av den andre over skrev), det gir meg ro,spesielt morgenkaffen. Sluttet å røyke(gikk en del røyk før). Prøve å legge deg tidligere enn du tenker da natten ofte kan være tung eller lite søvn(her ihvertfall). Huske å puste! Prøv å ikke la tankene ta over. Eller erkjenn det du føler,jobb med det. 

Anonymkode: 3df40...27e

[AnonymBruker]

Oppsøk behandling med folk som vet hva de driver med! Ptsd er en av de psykiske lidelsene man har best behandling for.

Anonymkode: a75f7...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oppsøk behandling med folk som vet hva de driver med! Ptsd er en av de psykiske lidelsene man har best behandling for.

Anonymkode: a75f7...242

Om de vet hva de driver medog alle med ptsd trenger ulik behandling. Må finne en som passer riktig å klarer å hjelpe de til å åpne seg for det kan ofte være det verste. Og frylten for enda mer flashbacks og mareritt.. For det blor en del av det inoppstarten av behandling før det blir bedre og man tåler å snakke mer om ting og klarer seg bedre. Spørs hvorfor du har ptsd, en ting er ofte lettere å jobbe med enn traumer fra barneårene i hele oppveksten.

Anonymkode: 3df40...27e

[AnonymBruker]

Har gått i behandling over tid og for meg har det vært viktig å stå i 100% jobb, samt opprettholde et normalt hverdagsliv.

Kan fortsatt streve med søvn og har fortsatt noe tilrettelegging på jobb (hvilke saker jeg ikke kan ta pga. mitt reaksjonsmønster)

Anonymkode: d9999...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Om de vet hva de driver medog alle med ptsd trenger ulik behandling. Må finne en som passer riktig å klarer å hjelpe de til å åpne seg for det kan ofte være det verste. Og frylten for enda mer flashbacks og mareritt.. For det blor en del av det inoppstarten av behandling før det blir bedre og man tåler å snakke mer om ting og klarer seg bedre. Spørs hvorfor du har ptsd, en ting er ofte lettere å jobbe med enn traumer fra barneårene i hele oppveksten.

Anonymkode: 3df40...27e

Da er det vel snakk om kptsd? Jeg har lest at mange mener at det aller viktigste er relasjonen til behandleren (og eventuelt kvaliteten på andre relasjoner de har). Mennesker som har relasjonstraumer spesielt, har jeg lest i stor grad trenger å overskrive dårlige relasjonserfaringer med mange gode. Selvbildet vårt og hvordan vi reagerer og regulerer formes i stor grad av hvordan vi ble speilet av andre som små. Mange mener derfor at mye av healingen ligger i nettopp det samme, altså relasjonen selv.

Mennesker med kptsd har typisk dypt integrerte overlevelsesmekanismer. Jeg er ikke helsepersonell, men har jobbet mye med mennesker og er dypt fascinert av feltet. Traumene deres er i rommet. Du kan se dem på måten de forholder seg til deg på. De ble gjerne sviktet når de var på sitt mest sårbare. De gjemmer ikke nødvendigvis hendelsene. De kan godt prate om dem. Men de gjemmer ubevisst vekk sårbarhet og unngår å gjøre seg sårbare i relasjonen til deg. De vil at du skal like dem. De er redd for at du svikter dem eller angriper.

Siden det er så dypt integrert, ser mange ikke at det skjer rett foran øynene deres. De spiller praktisk talt ut relasjonstraumene sine i nåtid. De får ikke alltid muligheten til å se at du står trygt med dem. Jeg oppfatter likevel at det er det mange av dem egentlig trenger.

Anonymkode: f362a...923

[AnonymBruker]

Desverre er det mange som ikke orker å leve med det... Tyr til rus eller selvdrap.

Anonymkode: ecfbe...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er det vel snakk om kptsd? Jeg har lest at mange mener at det aller viktigste er relasjonen til behandleren (og eventuelt kvaliteten på andre relasjoner de har). Mennesker som har relasjonstraumer spesielt, har jeg lest i stor grad trenger å overskrive dårlige relasjonserfaringer med mange gode. Selvbildet vårt og hvordan vi reagerer og regulerer formes i stor grad av hvordan vi ble speilet av andre som små. Mange mener derfor at mye av healingen ligger i nettopp det samme, altså relasjonen selv.

Mennesker med kptsd har typisk dypt integrerte overlevelsesmekanismer. Jeg er ikke helsepersonell, men har jobbet mye med mennesker og er dypt fascinert av feltet. Traumene deres er i rommet. Du kan se dem på måten de forholder seg til deg på. De ble gjerne sviktet når de var på sitt mest sårbare. De gjemmer ikke nødvendigvis hendelsene. De kan godt prate om dem. Men de gjemmer ubevisst vekk sårbarhet og unngår å gjøre seg sårbare i relasjonen til deg. De vil at du skal like dem. De er redd for at du svikter dem eller angriper.

Siden det er så dypt integrert, ser mange ikke at det skjer rett foran øynene deres. De spiller praktisk talt ut relasjonstraumene sine i nåtid. De får ikke alltid muligheten til å se at du står trygt med dem. Jeg oppfatter likevel at det er det mange av dem egentlig trenger.

Anonymkode: f362a...923

Tror ikke folk vet hvordan det er før de selv er der! Man kan observere folk,men de vil aldri vise det innerste og mest sårbare til.foll de ikke kjenner, ikke til folk de faktisk kjenner heller, for de har en mur for å skape trygghet

Anonymkode: 3df40...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Desverre er det mange som ikke orker å leve med det... Tyr til rus eller selvdrap.

Anonymkode: ecfbe...da9

Ja det er fakta!

I mitt eget tilfelle holdt jeg på selv, men noe gjorde at jeg kjempet videre og glad for det idag!Men har flere venner som.har ødelagt eller tatt eget liv pga det!

 

Anonymkode: 3df40...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tror ikke folk vet hvordan det er før de selv er der! Man kan observere folk,men de vil aldri vise det innerste og mest sårbare til.foll de ikke kjenner, ikke til folk de faktisk kjenner heller, for de har en mur for å skape trygghet

Anonymkode: 3df40...27e

Jeg mener at hvis man er oppmerksom, så vil man plukke opp det meste over tid. Man legger merke til hva som er tilstede, men også hva som ikke er tilstede. Man legger merke til hvordan de reagerer, når de er påkoblet og etter hvert hva som gjør at de kobler fra.

Overlevelsesstrategier synes for en som ser etter dem og faktisk følger med. De kommer riktig nok i mange former, men man ser etter hvert mønstre når man har møtt mange med traumer. Det betyr ikke at man ser det de har opplevd, men at man kan begynne å gjenkjenne strategiene som noe som nettopp dekker over skam, skyldfølelse og redsel for nærhet. Hvis jeg ikke opplever å få genuin kontakt så vet jeg jo at det er en blokkering der. Det er ikke min blokkering. Det mest naturlige er nettopp da å tenke at det er nærhet de helst vil slippe, og at strategiene er strukturert ut fra nettopp det behovet.

Anonymkode: f362a...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mener at hvis man er oppmerksom, så vil man plukke opp det meste over tid. Man legger merke til hva som er tilstede, men også hva som ikke er tilstede. Man legger merke til hvordan de reagerer, når de er påkoblet og etter hvert hva som gjør at de kobler fra.

Overlevelsesstrategier synes for en som ser etter dem og faktisk følger med. De kommer riktig nok i mange former, men man ser etter hvert mønstre når man har møtt mange med traumer. Det betyr ikke at man ser det de har opplevd, men at man kan begynne å gjenkjenne strategiene som noe som nettopp dekker over skam, skyldfølelse og redsel for nærhet. Hvis jeg ikke opplever å få genuin kontakt så vet jeg jo at det er en blokkering der. Det er ikke min blokkering. Det mest naturlige er nettopp da å tenke at det er nærhet de helst vil slippe, og at strategiene er strukturert ut fra nettopp det behovet.

 

Det er kanskje ikke så rart, fordi når man har opplevd "det verste", det som resulterte i PTSD, så har man sett det verste i folk. Man er ikke naiv lenger. Det som er, er at dette kan skje hvem som helst, når som helst. 

For egen del, så er det interessant å høre hvordan andre lever med det i hverdagen. Noen jobber og har tilpasset livet etter det, og fungerer greit, det er godt å lese, men har kanskje noen triggere og trenger ro og hvile, sunt kosthold, droppe sukker og kaffe som girer opp nervesystemet. Nervesystemet er på en måte "fintunet", og for egen del leser jeg stemninger og folk veldig fort. Årvåkenhet kaller noen det. Men det blir jo slitsomt i lengden...

Men ja: nære relasjoner kan ta lenger tid å oppnå enn for andre. 

Også helt enig i at man er avhengig av rett kompetanse når man ber om hjelp her. Man kan tolke disse symptomene under høy aktivering som både ADHD og emosjonelt ustabil og bipolar og jeg vet ikke hva om kompetansen ikke er riktig. 

Anonymkode: d1dde...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mener at hvis man er oppmerksom, så vil man plukke opp det meste over tid. Man legger merke til hva som er tilstede, men også hva som ikke er tilstede. Man legger merke til hvordan de reagerer, når de er påkoblet og etter hvert hva som gjør at de kobler fra.

Overlevelsesstrategier synes for en som ser etter dem og faktisk følger med. De kommer riktig nok i mange former, men man ser etter hvert mønstre når man har møtt mange med traumer. Det betyr ikke at man ser det de har opplevd, men at man kan begynne å gjenkjenne strategiene som noe som nettopp dekker over skam, skyldfølelse og redsel for nærhet. Hvis jeg ikke opplever å få genuin kontakt så vet jeg jo at det er en blokkering der. Det er ikke min blokkering. Det mest naturlige er nettopp da å tenke at det er nærhet de helst vil slippe, og at strategiene er strukturert ut fra nettopp det behovet.

Anonymkode: f362a...923

Jeg leser innlegget ditt som at du tror du kan se hva folk sliter med ved å observere dem og at hvis noe ikke fungerer i kontakten mellom dere er det deres feil  («blokkering»), ikke din. 

Veldig mange som tenker som du, kan jeg si da. Skummelt. 

Anonymkode: 688b5...687

[AnonymBruker]

Jeg lever med kptsd. Det som er viktig for meg er at jeg kjenner meg trygg, at jeg har mulighet til å ha det rolig rundt meg. Jeg er høyt utdannet og står i full jobb, har familie og voksne barn. Det er ikke lett, men jeg klarer det.

Anonymkode: d4c20...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg mener at hvis man er oppmerksom, så vil man plukke opp det meste over tid. Man legger merke til hva som er tilstede, men også hva som ikke er tilstede. Man legger merke til hvordan de reagerer, når de er påkoblet og etter hvert hva som gjør at de kobler fra.

Overlevelsesstrategier synes for en som ser etter dem og faktisk følger med. De kommer riktig nok i mange former, men man ser etter hvert mønstre når man har møtt mange med traumer. Det betyr ikke at man ser det de har opplevd, men at man kan begynne å gjenkjenne strategiene som noe som nettopp dekker over skam, skyldfølelse og redsel for nærhet. Hvis jeg ikke opplever å få genuin kontakt så vet jeg jo at det er en blokkering der. Det er ikke min blokkering. Det mest naturlige er nettopp da å tenke at det er nærhet de helst vil slippe, og at strategiene er strukturert ut fra nettopp det behovet.

Anonymkode: f362a...923

Beklager men jeg er veldig uenig i det du sier!

INGEN ser det på meg, og det er ikke alle du ser det på. Norn har strategier du ikke vet de har selv hvor mye du prøver å finne ut av. Når høyt utdannete folk ikke klarer det , hvordan skal du det da? Fint at du liker å observere og er intressert i temaet, men det kan og trigge folkene du prøver å observere, de kan være veldig var og føle mer enn du tror!

Anonymkode: 3df40...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2026 den 14.54):

PTSD etter traumatisk hendelse.
Lærer å leve med det.
Hatt periode med høy aktivering, og nå roer det seg.
Kroppen har plutselig behov for næringsrik mat, egg og grønnsaker, supper med kylling og grønnsaker... 
Havregryn... fisk... 
Hva er dine tips for å leve så godt som mulig med PTSD? Har du gode og dårlige perioder?

Anonymkode: d1dde...0d4

PTSD (ikke kptsd) er fult mulig å bli behandlet for og svært mange blir helt frisk fra symptomene med riktig behandling. Så det beste tipset er behandling hos fagfolk som behandler ptsd. Ingen vits å presse seg igjennom symptomer hvis man kan bli helt frisk. 

Riktig kosthold, nok vitaminer og mineraler, nok søvn, stresse ned ect hjelper på det meste, men tar nødvendigvis ikke bort symptomene på ptsd. 

Anonymkode: b9aac...827

[juve5]

Jeg slet tilslutt med angst for alt pågrunn av ptsden. Det jeg gjorde i 2 år konsekvent var å bare eksponere meg for alt jeg syntes var skummelt vel vitende om at jeg kom til å bli retraumatisert. På natten lå jeg og skrek og sa gjennom hele natten ´´ jeg er ikke redd for denne følelsen´´. Det var drit flaut å bryte ned foran kolleger, venner og familie til enhver tid. kjente på mye skam. Men etterhvert ble følelsene mindre og mindre sterke. etter fem år med dette vil jeg si jeg er blitt 98 prosent frisk.