AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:12 #1 Skrevet lørdag kl. 22:12 Så vi har en baby på 3,5 måned nå, babyen sover veldig urolig på natta og er gjerne våken hver 2 time. Noen ganger oftere også og eneste måten å få baby til å sove igjen er med amming. Dvs at jeg er våken store deler av natta og får minimalt med søvn. Samboer har kontorjobb og fri i helgene. Jeg har tatt alle nettene alene slik at han får sove siden han skal på jobb, selv i starten når det var kolikk. Han hadde dog 14 dager perm når baby ble født, men kan vel telle timene han hjalp på natten på en hånd.. lite søvn tærer på. Får ikke sovet noe på dagtid heller da baby stort sett er våken hele dagen, og er det dupp så er det stort sett aldri mer enn 20-30 minutter. I tillegg til dette da så må jeg jo gjøre husarbeid, planlegge alle middager, handle inn og lage den. Selvfølgelig skal jeg jo gjøre ting hjemme når jeg er i permisjon, men å rekke over alt går ikke når baby er så mye våken og krever oppmerksomhet. har tatt opp dette med samboer at jeg gjerne ønsker litt hjelp hjemme. Jeg forventer overhodet ikke at han skal gjøre alt og forventer det heller ikke når han kommer hjem fra jobb, men nevnte at hvis han f.eks. kan ta en støvklut når han har fri i helgene. Det tar gjerne max 10 minutter det. Da kom det en regle om «at han gjerne må hente seg inn igjen i helgene og slappe av», «Hjelper jo litt med baby», «jeg tjener jo trossalt mer enn deg og bidrar mer økonomisk, så forventer at det blir gjort ting her hjemme». Jeg bidrar også økonomisk med det jeg kan, men jeg tjener bare 1/3 av hva han gjør. I tillegg har jeg en datter fra før av som også skal ha klær/utstyr. Så jeg har ansvar for to unger og samboer hjelper ingenting med hun jeg har fra før. Når hun er lagt for kvelden må jeg ta baby neste. Og det er jeg som står for leggingen hver kveld. Og ikke en gang i helgene hjelper han meg på natta. jeg må kjøre datter til treninger, venner og orge med alt. Selvfølgelig er det jo min datter, men er det ikke vanlig at en steforelder kan hjelpe litt med det praktiske? virker ikke som han tenker på at jeg har en slags heltidsjobb her hjemme.. føler ikke han setter pris på meg lenger i det hele tatt, kommer kun krypende når han vil ha seg noe. tok opp med han at han hjalp meg ikke en gang da jeg har høygravid og var fortsatt selv i jobb, det var likevel jeg som måtte fly rundt å vaske, skifte sengetøy, lage middag osv.. noen uker før termin holdt jeg på å føde for tidlig. Mest sannsynlig for at jeg hadde presset meg for hardt. I tillegg til at jeg var syk med mye feber i starten og likevel måtte jeg sitte oppe alene på natta med gråtende baby. Jeg fikk slengt i retur «ja det er så jævlig synd på deg». Er jeg urimelig som ønsker litt hjelp med husarbeid i helgene når han har fri? og han kan vel ikke bare «kjøpe» seg fri ved at han tjener mer enn meg? Vi begge bor jo her… jeg er veldig sliten og kjenner at jeg begynner å bli veldig lei.. Anonymkode: 29995...3c1 3
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:32 #2 Skrevet lørdag kl. 22:32 Nei, du er ikke urimelig. Han behandler deg veldig dårlig, han beint frem utnytter deg. Hvem lar partneren sin gå til grunne på denne måten? Jeg blir veldig provosert av å høre hva han gjør mot deg. Han er egoistisk og har skapt et skjevt maktforhold som han bruker mot deg for å oppnå vinning. Er han emosjonelt skadet på noen måte? Jeg er selv sjokkert og skuffet over min partner for at han ikke har tatt nok ansvar etter vi fikk baby for 1 år siden, noe som har tæret på meg. Vi skal i parterapi, og han skal også gå i terapi for seg selv fordi han har noen issues som kom frem etter han fikk barn. Hadde han vært så ille som din hadde jeg ikke kastet bort tid på terapi for jeg hadde ikke hatt noe håp om bedring. Synd å si det. Høres ut som alt av empati har forduftet etter han fikk barn? Jeg vet (delvis) hvordan du har det, og vit at jeg føler veldig med deg. ❤️ Du fortjener bedre, og det gjør babyen og din førstefødte også. Anonymkode: db64d...3c6 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:37 #3 Skrevet lørdag kl. 22:37 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Nei, du er ikke urimelig. Han behandler deg veldig dårlig, han beint frem utnytter deg. Hvem lar partneren sin gå til grunne på denne måten? Jeg blir veldig provosert av å høre hva han gjør mot deg. Han er egoistisk og har skapt et skjevt maktforhold som han bruker mot deg for å oppnå vinning. Er han emosjonelt skadet på noen måte? Jeg er selv sjokkert og skuffet over min partner for at han ikke har tatt nok ansvar etter vi fikk baby for 1 år siden, noe som har tæret på meg. Vi skal i parterapi, og han skal også gå i terapi for seg selv fordi han har noen issues som kom frem etter han fikk barn. Hadde han vært så ille som din hadde jeg ikke kastet bort tid på terapi for jeg hadde ikke hatt noe håp om bedring. Synd å si det. Høres ut som alt av empati har forduftet etter han fikk barn? Jeg vet (delvis) hvordan du har det, og vit at jeg føler veldig med deg. ❤️ Du fortjener bedre, og det gjør babyen og din førstefødte også. Anonymkode: db64d...3c6 Visste ikke at det kom til å bli sånn..tidligere kunne han komme hjem med blomster til meg og sa han elska meg. Nå husker jeg ikke sist..føler meg som en hushjelp for han. tror nok kanskje det kan ligge noe der ja, men han vil jo ikke prate om dype ting. «Ikke flink til å prate om følelser» sier han. trodde det ble annerledes å få barn med han, han gledet seg jo så mye til dette og kunne nesten ikke vente med å bli far. Det ble noe annet når babyen var født.. Anonymkode: 29995...3c1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:53 #4 Skrevet lørdag kl. 22:53 Mandag morgen synes jeg du skal ringe Familievernkontoret og be om rask time til parterapi! Og så bør du ringe Helsestasjonen og be om at du får snakke med jordmor og gjerne psykolog der også, for egen del. Der bør du forklare hvordan han har vært mens du var gravid, og nå etter at barnet ble født. Spør om Helsestasjonen kan kalle inn dere begge to, ev. også om det finnes parkurs for de som nylig er blitt foreldre. For i praksis lever du nå med en mann som viser at han ikke bryr seg om hverken deg, din datter (bare det er nok til å gjøre det slutt, for din datters skyld!!), eller felles barn. Han viste heller ikke omsorg for deg da du var høygravid og syk på toppen. Og han viser deg ingen omsorg nå. Tvert om viser han seg som en egoistisk og ansvarsfraskrivende latsabb! Det finnes INGEN unnskyldninger for måten han behandler deg og barna på nå!! INGEN! Om han nekter å bli med, ikke vent, ikke la deg utnytte mer, avslutt forholdet. Selv hadde jeg gått rett til mekling, fordi han hverken viste deg omsorg i svangerskapet, ikke vil hjelpe til med din datter (han får din datter til å føle seg som en byrde, som en som ikke er en ekte del av familien), og måten han ikke bidrar nå. At han tjener mye mer penger enn deg har ingenting med saken å gjøre. Nå er han både far og samboer - han oppfører seg som om han bor på hotell hos deg. Da er han ingen partner å fortsette med! ❤️ Anonymkode: 9c006...254 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:55 #5 Skrevet lørdag kl. 22:55 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Visste ikke at det kom til å bli sånn..tidligere kunne han komme hjem med blomster til meg og sa han elska meg. Nå husker jeg ikke sist..føler meg som en hushjelp for han. tror nok kanskje det kan ligge noe der ja, men han vil jo ikke prate om dype ting. «Ikke flink til å prate om følelser» sier han. trodde det ble annerledes å få barn med han, han gledet seg jo så mye til dette og kunne nesten ikke vente med å bli far. Det ble noe annet når babyen var født.. Anonymkode: 29995...3c1 Kjempetrist. Har du tatt en alvorsprat med han? Det kan være litt vanskelig, men det hjelper om du klarer å ta et steg tilbake og se på situasjonen utenfra. Det krever at man ikke "hekter seg på" sine egne følelser når han blir ufin, men fokuserer på det som skjer rent objektivt. Når han f.eks sier at "det er så jævli synd på deg" så må du adressere hans handling, at han avviser deg, og ikke tar deg på alvor. Så må du gjøre det klart at det ikke fungerer, og hvilken effekt det har på deg. Du må sette grenser. Samtidig er det viktig å spørre, eller faktisk kreve, at han snakker om hvordan han har det. Det er ingen hjelp å få om han ikke prøver å være ærlig, og løser problemene sine ved å bryte deg ned og trekke seg ut av familien (som jo ikke er noen løsning). Jeg måtte gjøre min samboer klar over konsekvensene av å la dette fortsette over tid, jeg kom til å gå. Så tydelig måtte jeg være. Anonymkode: db64d...3c6
Chantielle Skrevet 16 timer siden #6 Skrevet 16 timer siden Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.
Fremhevede innlegg