AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #1 Skrevet 23 timer siden Jeg er så og si aldri borte fra jobb. Har slitt med mye opp gjennom og står nå igjen i noe tøft og merker det veldig på kroppen, psykisk og fysisk. Jeg er redd for å gå til legen, at legen ikke skal tro meg. Det hjelper ikke med alt fokuset i media for tiden. Hva har du sagt til legen når du har fått sykmelding? Hvilke symptomer har du hatt? Snakker ikke om åpenbare fysiske ting. Anonymkode: 583e7...dc4
Mezzosoprena Skrevet 22 timer siden #2 Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg er så og si aldri borte fra jobb. Har slitt med mye opp gjennom og står nå igjen i noe tøft og merker det veldig på kroppen, psykisk og fysisk. Jeg er redd for å gå til legen, at legen ikke skal tro meg. Det hjelper ikke med alt fokuset i media for tiden. Hva har du sagt til legen når du har fått sykmelding? Hvilke symptomer har du hatt? Snakker ikke om åpenbare fysiske ting. Anonymkode: 583e7...dc4 Man forteller legen om det man rent faktisk sliter med, og også hvordan det går ut over jobb og dagligliv. 4
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #3 Skrevet 22 timer siden At jeg slet psykisk. Kun for at jeg skulle jobbe gratis og arbeidsgiver sparte 1.5 mnd med lønn. Anonymkode: 553c2...349
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #4 Skrevet 22 timer siden Har gjort det samme. Men forstår deg, og spesielt det med media. For leger VET at pasienter kan "lyge" på seg sykemelding ved å fortelle det "riktige", samtidig vet også leger at noen snakker sant. Det er vanskelig å skille. For min del gikk jeg til legen med fysiske problemer (hodepine, søvnproblemer, nakkesmerter, tankekjør og begynde angst). Forklarte at jeg har begynt å få disse symptomene og ser sammenheng med x og y psykisk problem (ene jobbrelatert, andre fra fortiden og noe som jeg skjønte måtte jobbes med). Ikke alle har fysiske symptomer. Og kun psykiske er ok også. Beskriv hvordan det påvirker deg på fritiden og på jobb. Feks problemer med å sovne, angst, deprimert (negative tanker, utsetter ting, mindre aktiv osv), tankekjør osv. Fortell gjerne hva det er som bunner i dette (feks traumer fra barndom). Også bør du si noe om hva du tenker å gjøre i sykemeldingen. F.eks henvisning til psykolog. Anonymkode: d09bb...1ce 1
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #5 Skrevet 22 timer siden Nei jeg syns også at det er vanskelig. Føler alle andre blir så enkelt sykemeldt mens jeg har slitt med psykisk sykdom lenge og står helt alene. Jeg ville notert ned et par viktige stikkord og så bestilt legetime og så er min erfaring at det fort kommer av seg selv når du først er der. Men ja.. Det virker som om man aldri er psykisk syk nok.. Anonymkode: d82b9...df8
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #6 Skrevet 22 timer siden Har nettopp vært sykmeldt to uker etter å ha følg meg slapp, sliten, stressa, delvis med hodepine, nakkesmerter og annet pga jobbsituasjonen. Det har vært mye stress over et par, mest pga usikkerhet med nye eiere, økonomi, trussel om utflagging etc. Snakket om dette, og fikk først 1 ukes sykmelding og ytterligere 1 uke. Dog mumla han noe om det det måtte noe kontakt med arbeidsgiver til før jeg skulle får mer... Er fortssatt ikke spesielt bra, men føler at jeg ikke blir bedre av å gå hjemme heller. Så jeg prøver på nytt. Generelt har jeg vært noe nedfor i alle fall det siste året. Mann - nærmer meg pensjonsalder, single og barnløs. Har en bra jobb med bra inntekt og bor sentralt i hovestaden. Tror det kan ha noe å gjøre med en forsinket overgangsalder - mindre seksuell lyst (som jeg har hatt mye av og som gjør dagene bedre) og tanker om at livet slik det er i hverdagen er noe meningsløst. Når det da på toppen kommer masse stress og usikkerhet på jobben, prøde jeg i alle fall å ta en pause. Beklager digresjon her -men altså de fleste leger er forståeleesfull - men ikke sikkert alle går med på sykmelding.. Anonymkode: 8bb6d...934
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #7 Skrevet 22 timer siden Ikke lyv på det grunner, det blir for dumt. Vær ærlig Anonymkode: b53a9...a29 2
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #8 Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er så og si aldri borte fra jobb. Har slitt med mye opp gjennom og står nå igjen i noe tøft og merker det veldig på kroppen, psykisk og fysisk. Jeg er redd for å gå til legen, at legen ikke skal tro meg. Det hjelper ikke med alt fokuset i media for tiden. Hva har du sagt til legen når du har fått sykmelding? Hvilke symptomer har du hatt? Snakker ikke om åpenbare fysiske ting. Anonymkode: 583e7...dc4 Det spiller ingen rolle hva X antall andre har sagt til legen når de har fått sykemelding. Du vil aldri få en sykemelding basert på naboen sine utfordringer. Din sykemelding skal relateres til dine utfordringer. Anonymkode: 59599...297 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #9 Skrevet 8 timer siden Jeg sa bare at ting nå var ting for mye og hadde vært det lenge. Og så spurte legen spørsmål. Gikk veldig greit og legen var veldig sympatisk. Anonymkode: ebfaf...6e5
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #10 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (16 timer siden): Ikke lyv på det grunner, det blir for dumt. Vær ærlig Anonymkode: b53a9...a29 Ts Nei har overhodet ikke tenkt til å lyve på meg noe. Syns det likevel er vanskelig å vite hvor grensa går. Vet også selv venninner som får sykmelding for mindre gruner, men er liksom noe annet når det er en selv. Mye hardere mot meg selv og er redd pga. ting nevnt i hi. Det er nok tullete, har blitt bedt av x antall mennesker. Både kolleger, x kolleger, venner og familie om å ta helsa mi seriøst å komme meg til lege. Er for feig rett og slett. Anonymkode: 583e7...dc4
AnonymBruker Skrevet 4 minutter siden #11 Skrevet 4 minutter siden AnonymBruker skrev (5 timer siden): Ts Nei har overhodet ikke tenkt til å lyve på meg noe. Syns det likevel er vanskelig å vite hvor grensa går. Vet også selv venninner som får sykmelding for mindre gruner, men er liksom noe annet når det er en selv. Mye hardere mot meg selv og er redd pga. ting nevnt i hi. Det er nok tullete, har blitt bedt av x antall mennesker. Både kolleger, x kolleger, venner og familie om å ta helsa mi seriøst å komme meg til lege. Er for feig rett og slett. Anonymkode: 583e7...dc4 Jeg tror det er fordi man ikke vil være til bry, er redd for å bli avvist osv. For eksempel.... Jeg kjenner meg nemlig igjen i tankene dine, men de gangene jeg har tatt meg sammen og gått til fastlegen, så har jeg ALDRI blitt avvist, tvert i mot. Hun ber meg også spesifikt om å si fra om det er noe jeg tenker på, og når jeg sier ja, så sier hun "jeg er nemlig ikke helt sikker på om du gjør det". Og det har hun helt rett i, og det er veldig godt (og litt vondt, på en måte, men ikke på en vond måte om du skjønner) at hun ser sånn tvers gjennom meg. Bestill deg legetime, også sier du akkurat det du sier her. Lykke til!! Anonymkode: 61028...f8b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå