Fordomsfulle svigers

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i over 10 år og er gift. Vi er i 30-årene og har to barn (gutt og jente), begge under 4 år.

Svigerforeldrene mine er i utgangspunktet fine folk. Jeg liker dem, de er gode besteforeldre og har mange gode sider. Jeg gjentar, de har mange gode sider. Denn tråden tar for seg de dårlige sidene, og selv om det er veldig dårlige sider, er de sum av summarum positive å ha i livet vårt. Vi vil derfor ikke kutte dem ut eller begrense kontakten noe mer, vi er/har besøk ca 2 ganger i mnd.

De 65+ og tydelig preget av en eldre generasjon som ikke har oppdatert holdninger.

De bruker ord og uttrykk som oppleves rasistiske og nedsettende, ofte helt unødvendig i samtaler. Svigermor forstår heller ikke forskjellen på kjønn, legning og pronomen, og kommenterer dette stadig – også om helt fremmede. Jeg er bifil, men har ikke sagt det til dem, fordi jeg opplever dem som fordomsfulle og ikke helt trygge å dele slikt med. Får dem vite så får dem vite, men jeg har ikke behov for å flagge det. Jeg flagger pride og går i tog, dette vet dem og sier ingenting på. Men de liker ikke at flagget er i øyehøyde for barna. Altså..

De er også veldig åpne om andres private forhold og hemmeligheter, noe som gjør at jeg ikke stoler helt på dem. Naboer, veninner, hverandre, sjefer, kolleger osv. 

De har sterke meninger om:
legning
hvem barna våre «bør» gifte seg med (hvite/skandinaviske)
kjønnsroller, klær og utseende. Klarer ikke å forstå eller respektere at folk er forskjellige. 

Vi har vært tydelige på at dette ikke er noe vi vil følge, diskutere eller høre mer om. Likevel tar de stadig opp temaene. Ofte dukker de opp uanmeldt når jeg har fri og mannen er på jobb, og prøver da å overtale meg. Jeg sier nei, men ønsker samtidig å bevare en god tone, fordi jeg er glad i dem og vil at barna skal ha dem i livet sitt. 98 % av tiden er de faktisk veldig hyggelige. De har aldri vært stygge/frekke med vilje, bare trår over grenser de burde holde seg unna. 

I tillegg bruker svigermor meg ofte som en slags psykolog og deler altfor mye om egne relasjoner og problemer. Jeg forsøker å trekke meg unna, og dette skjer mindre når mannen er til stede, men hun finner ofte «smutthull» for å få meg alene som å komme inn fra lekeplassen 20 minutter før de andre mens jeg vasker opp eller lignende.

Kan legge til at ingen av barna våre skiller seg ut på noe vis i bekledning eller oppførsel. De leker med alle, er inkluderende, liker bhg og er lykkelige barn. Ingenting som burde trigge svigers. 

Noen med erfaringer, tips, råd eller sympati 😅

Anonymkode: c46e2...387

[Seff]

Hva er det egentlig de prøver å overtale deg til?

Og hvis de er hyggelige 98 % av tiden, skjønner jeg ikke helt hva problemet er. Det er ingen som er perfekte til enhver tid.

Mye av det du sier, høres ut som helt vanlige eldre mennesker med konservative holdninger, jeg tror du bare må lukke ørene eller skifte samtaleemne når de sier noe du ikke er enig i eller som er sosialt uakseptabelt.

Og hvor galt kan det egentlig være, hvis de er veldig hyggelige 98 % av tiden?

[Macro]

De kommer hjem og forsøker å overtale deg til hva?

 

Når jeg blir oppgitt over folk så trøster jeg meg med at de sikkert oppfatter meg som like håpløs. Man trenger faktisk ikke å være enig i alt, og barna har bare godt av å høre ulike syns- og standpunkt. Da har de god baggasje til å lære seg å gjøre opp sin egen mening. Å kun få innsikt i én absolutt sannhet om teamaer er ikke sunt, de lærer mer av å høre hvor forskjellige folk kan være.

[AnonymBruker]

Seff skrev (2 minutter siden):

Hva er det egentlig de prøver å overtale deg til?

Og hvis de er hyggelige 98 % av tiden, skjønner jeg ikke helt hva problemet er. Det er ingen som er perfekte til enhver tid.

Mye av det du sier, høres ut som helt vanlige eldre mennesker med konservative holdninger, jeg tror du bare må lukke ørene eller skifte samtaleemne når de sier noe du ikke er enig i eller som er sosialt uakseptabelt.

Og hvor galt kan det egentlig være, hvis de er veldig hyggelige 98 % av tiden?

Det er nok at det er så provoserende og jeg er redd for hvordan det kan påvirke barna etterhvert som de blir eldre..  Prøver å skifte samtaleemne, men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: c46e2...387

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke problemet. 

Du er bifil. Er det sjanser for at de vil møte en kvinnelig eks av deg, eller en fremtidig kvinnelig kjæreste av deg? Hvis ikke er det jo ikke relevant hvilken legning du har. 

Anonymkode: 2771b...9ec

[AnonymBruker]

Macro skrev (1 minutt siden):

De kommer hjem og forsøker å overtale deg til hva?

 

Når jeg blir oppgitt over folk så trøster jeg meg med at de sikkert oppfatter meg som like håpløs. Man trenger faktisk ikke å være enig i alt, og barna har bare godt av å høre ulike syns- og standpunkt. Da har de god baggasje til å lære seg å gjøre opp sin egen mening. Å kun få innsikt i én absolutt sannhet om teamaer er ikke sunt, de lærer mer av å høre hvor forskjellige folk kan være.

Men det er samme søla hver gang, de tar ikke innover seg hva jeg og deres sønn sier. De synes sikkert jeg også er helt håpløs, og blir nok provosert av det. 

Anonymkode: c46e2...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner heller ikke problemet. 

Du er bifil. Er det sjanser for at de vil møte en kvinnelig eks av deg, eller en fremtidig kvinnelig kjæreste av deg? Hvis ikke er det jo ikke relevant hvilken legning du har. 

Anonymkode: 2771b...9ec

Nei, null sjans for det. Det er kanskje relevant ettersom jeg som voksen ikke føler meg trygg nok til å fortelle det til dem, selv om temaet er i luften for å gi mitt perspektiv. 

Men jeg forstår utfra svarene at jeg kanskje er litt vel følsom på temaet. Takk for at dere tok dere tid til å lese og svare  

Anonymkode: c46e2...387

[Macro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er samme søla hver gang, de tar ikke innover seg hva jeg og deres sønn sier. De synes sikkert jeg også er helt håpløs, og blir nok provosert av det. 

Anonymkode: c46e2...387

Og dere tar sikkert ikke inn over dere hva de sier og blir like oppgitt. En av partnene må bare lukke munnen og klistre på et smil til den andre parten går lei.

[exictence]

Men hvorfor i det hele tatt er det aktuelt å si at man er bifil til sine svigerforeldre eller generelt? Kan forstå at det kan være samtale i noen sammenhenger med noen venner eller aktuelle. Men som gift er det vel uaktuelt å si om man er heterofil, bifil eller annen seksuell legning?

Hva forsøker de å overtale deg til? Forstod ikke?

Endret i går, 14:20 av exictence

[AnonymBruker]

Mange i den alderen har andre holdninger til ting som dette. Det får du nok ikke gjort noe med. Jeg har barn som skiller seg ut og må derfor stadig stå i kommentarer rundt dette fra samtlige familie medlemmer. Har da også familie fra mer konservativt land og der blir bekymringer rundt barnets valg av klær osv stadig tatt opp. Jeg vet at dems bekymring er ment som omsorg men det kan bli litt mye iblandt. Det er ikke noe nytt at generasjoner har litt kræsj med hverandre rundt holdninger. 

Har ingen råd rundt dette men tenker at hvis barnet mitt ønsker å skille seg ut må det lære seg å stå støtt i egne valg. Å late som verden ikke er fordomsfull vil ikke hjelpe barnet på sikt så drt får støtte fra meg om å skille seg ut men lærer seg å stå opp for egne valg. 

Jeg slår ned på nedsettende språkbruk. Da tar jeg tydelig et stand punkt. Jeg kan ikke bestemme over andre og kommer ikke til å kutte kontakt over dette, men da er det tydelig hvor jeg står og min mening rundt dette. Jeg lærer også eget barn å fungere med ulike mennesker selv ved uenigheter og ulike holdninger. Det tror jeg det er en verdi i. Dagens debatt og politiske klima har blitt veldig polarisert så å kunne føre normale samtaler med mennesker mann er uenig med og har ulikt verdi grunnlag med tror jeg er mer positiv enn negativt for samfunnet fremmover. 

Jeg er foresten bifil men deler ikke min legning med noen til vanlig da dette er irrelevant. Jeg har ikke hatt et seriøst forhold til en av samme kjønn så saken rundt min legning er et ikke tema inntil videre. Jeg mangler ikke trygghet i å dele dette da jeg står støtt i meg selv men jeg ser ikke på det som noe å snakke om før det påvirker andre på noen måte. Så ved et seriøst forhold av samme kjønn ville ikke dette vært en hemmelighet. Inntil da blir det ikke diskutert blandt andre det er en privat sak.

Anonymkode: b5df1...af1

[AnonymBruker]

Det er ikke alt man behøver å dele med svigerforeldrene og det er i orden. Jeg tror mange henger seg opp i at alt skal være trygge rom og glemmer generasjonsgrenser. De høres normale ut.

Anonymkode: 3e6b7...9aa

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Men hvorfor i det hele tatt er det et aktuelt å si at man er bifil til sine svigerforeldre eller generelt? Kan forstå at det kan være samtale i noen sammenhenger med noen venner eller aktuelle. Men som gift er det vel uaktuelt å si om man er heterofil, bifil eller annen seksuell legning?

Hva forsøker de å overtale deg til? Forstod ikke?

De prøver å overtale meg/oss til å være enige med dem. At våre hvite barn ikke skal gifte seg med "negere" eller samme kjønn, at gutten ikke skal få lov å gå i rosa, at jenta ikke får ha kort hår og at dersom barna opplever at de er det motsatte kjønn når de er ungdom så skal vi bestemme at nei det er de ikke. Osv

 Når påstander som "det går ikke egentlig ann å være forelsket av samme kjønn, det er psykiatri" blir fremmet så er jeg, som bifil, faktisk uenig og har erfart det. Jeg forteller at jeg er uenig, men ikke at jeg har erfart det. 

 

Anonymkode: c46e2...387

[Amy71]

Min svigermor misliker innvandrere, synes det gis for mye bistand til utlandet, kaller mørkhudede for neger osv osv. Har gitt opp å endre hennes holdninger så jeg overser hennes utsagn og svarer ikke.

[Urwa]

Kansje bare overse de 2 % ? 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De prøver å overtale meg/oss til å være enige med dem. At våre hvite barn ikke skal gifte seg med "negere" eller samme kjønn, at gutten ikke skal få lov å gå i rosa, at jenta ikke får ha kort hår og at dersom barna opplever at de er det motsatte kjønn når de er ungdom så skal vi bestemme at nei det er de ikke. Osv

 Når påstander som "det går ikke egentlig ann å være forelsket av samme kjønn, det er psykiatri" blir fremmet så er jeg, som bifil, faktisk uenig og har erfart det. Jeg forteller at jeg er uenig, men ikke at jeg har erfart det. 

 

Anonymkode: c46e2...387

La det gå. Mange eldre har ikke den nærheten til mennesker som har andre hudfarge, legninger, jenter i "mannfolk yrker" osv.  slik at de har ikke opplevd å kjenne noen og oppleve at det er positivt på samme måte som alle andre kan bidra med noe positivt. 

Anonymkode: 4f866...ac5

[Jdz]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

De 65+ og tydelig preget av en eldre generasjon som ikke har oppdatert holdninger.

De bruker ord og uttrykk som oppleves rasistiske og nedsettende, ofte helt unødvendig i samtaler. Svigermor forstår heller ikke forskjellen på kjønn, legning og pronomen, og kommenterer dette stadig – også om helt fremmede. Jeg er bifil, men har ikke sagt det til dem, fordi jeg opplever dem som fordomsfulle og ikke helt trygge å dele slikt med. Får dem vite så får dem vite, men jeg har ikke behov for å flagge det. Jeg flagger pride og går i tog, dette vet dem og sier ingenting på. Men de liker ikke at flagget er i øyehøyde for barna. Altså..

De er også veldig åpne om andres private forhold og hemmeligheter, noe som gjør at jeg ikke stoler helt på dem. Naboer, veninner, hverandre, sjefer, kolleger osv. 

De har sterke meninger om:
legning
hvem barna våre «bør» gifte seg med (hvite/skandinaviske)
kjønnsroller, klær og utseende. Klarer ikke å forstå eller respektere at folk er forskjellige. 

Vi har vært tydelige på at dette ikke er noe vi vil følge, diskutere eller høre mer om. Likevel tar de stadig opp temaene. Ofte dukker de opp uanmeldt når jeg har fri og mannen er på jobb, og prøver da å overtale meg. Jeg sier nei, men ønsker samtidig å bevare en god tone, fordi jeg er glad i dem og vil at barna skal ha dem i livet sitt. 98 % av tiden er de faktisk veldig hyggelige. De har aldri vært stygge/frekke med vilje, bare trår over grenser de burde holde seg unna. 

I tillegg bruker svigermor meg ofte som en slags psykolog og deler altfor mye om egne relasjoner og problemer. Jeg forsøker å trekke meg unna, og dette skjer mindre når mannen er til stede, men hun finner ofte «smutthull» for å få meg alene som å komme inn fra lekeplassen 20 minutter før de andre mens jeg vasker opp eller lignende.

Kan legge til at ingen av barna våre skiller seg ut på noe vis i bekledning eller oppførsel. De leker med alle, er inkluderende, liker bhg og er lykkelige barn. Ingenting som burde trigge svigers. 

Noen med erfaringer, tips, råd eller sympati 😅

Anonymkode: c46e2...387

65+? Med andre ord, de var unge på 70- og 80-tallet. Mener du virkelig at rasisme, homofobi og sladder er noe som er typisk for denne generasjonen? Dette er i utgangspunktet ikke holdninger jeg kjenner fra egne foreldre eller andre på deres alder (som for øvrig er enda eldre enn dine svigerforeldre).

Folk har forskjellige meninger og det bør de selvsagt respektere, men det må du også. Du kan ikke forandre dem, så du må bare finne en måte å leve med det på eller kutte kontakt.

Jeg får heller ikke helt tak på hva det er de prøver å overtale deg til.

[Nordlysstøv]

At det overhodet skal diskuteres/være et samtaleevne om hvem barna/barnebarna skal GIFTE SEG MED... herregud, de går i bleier enda, og skal ikke gifte seg før om  minst 25 år... da er kanskje besteforeldrene under torva.... 😳😳

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg noen gang har sittet med foreldre av kjærester, samboere,mann ect, og følt behovet for å fortelle de hva jeg kan bli tiltrukket av, utenom den jeg faktisk er sammen med.

"Sønnen din har blondt hår, men jeg kan også like menn med mørkt, som er mye høyere og kanskje litt barskere"

 

Anonymkode: 25792...6e2

[AnonymBruker]

Pdd er barna dine såpass små at jeg hadde fortsatt kontakten, men sagt de i mot når de starter med holdninger som burde vært utgått på dato. Vet du skrev du ønsker å ha kontakt, men det er noe jeg hadde revurdert senere i livet om er aktuelt eller ikke. 

Den dagen evt et av barna dine kommer hjem med kjæreste av samme kjønn, så hadde jeg tatt et realt oppgjør med svigermor. At enten klapper hun igjen med synet sitt og behovet for å dytte dette på barna, eller så må dere vurdere kontakten på det tidspunktet. Da er ikke 98% av henne positiv lengre, når det går direkte utover et av barna dine. Og de skal slippe å sitte tilbords med en bestemor som mener de er syk i hodet sitt.

Du føler kanskje at de prøver å overtale deg til å oppdra barna etter samme syn som henne? Men det er lov å trampe inn hardere grenser og ta et lite oppgjør med henne nå at hun får mene hva hun vil, men du og din mann er ikke interessert i å høre på dette i deres hus. 

Anonymkode: c43e9...fd8

[AnonymBruker]

Bare å si at for meg er det viktigst at de er fornøyd, så jeg kommer ikke til å legge meg opp i hvem de blir sammen med

 

Anonymkode: 25792...6e2