Regler, grenser barn

[AnonymBruker]

Hei! 

jeg lurer på om det er jeg som er streng eller utdatert. 
jeg er klar over at det finnes unntak, barn med spesielle behov og lignende. 
 

Jeg mener at en fireåring burde vite eller få beskjed om sat man ikke står på et bord og hopper. Eller at man sier takk dersom man får noe selv om man kanskje ikke likte gaven så godt. Jeg ment at større barn på 7-8 -9 burde klare eller få beskjed om å sitte rolig å spise ting slik at det ikke havner snacks og mat overalt. Jeg syns det er rart å la barna få lov til å gå inn på voksne sitt soverom når msn er på besøk,

 

Er jeg bare håpløst streng eller er det blitt noe galt med barneoppdragelsen? Jeg har barn selv og de må definitivt få noen beskjeder om ting altså de gjør slike ting, men jeg mener at man forsøker i det minste eller skal man ikke ha slike grenser lenger? 

Anonymkode: d12c2...94c

[AnonymBruker]

Lurer du egentlig på dette? 

De eneste foreldrene jeg har møtt som ikke tenker tingene du nevner er normal oppdragelse, har vært i familier med tunge barnevernssaker.

Anonymkode: 1a0c4...509

[AnonymBruker]

De fleste vil forsøke å lære barna sine de eksemplene du nevner. 

Å si takk for noe man ikke blir så glad for er vanskelig for barn men er jo gjerne noe man forsøker å lære dem fra 3-4 år og så tar det litt tid før de får det til. Ofte sier barn takk veldig lavt så kanskje du ikke hørte. Mitt barn sier alltid høflig tusen takk til alt og alle men hun er sjenert og snakker lavt så ikke alltid gamle folk hører, det ser jeg jo. 

Så tror jeg man hang seg opp i en del uviktige ting før og at man vet mer nå, og vet at en del ting går seg til uannsett så det er ikke vits å være en tyrann ovenfor små barn som ikke har forutsetninger for å forstå likevel. Men som sikkert føyet seg mer i ordentlig gamle dager for ellers vanket det straff. 

Så tror jeg mange som ser tilbake og snakker om at de var strengere og deres barn fikk ikke lov til ditt og datt og oppførte seg penere glemmer litt hvilken alder ting skjedde, og hvordan det iblant var. Mange har selektiv hukommelse. Jeg ser det jo bare på besteforeldre til mitt barn, spesielt mannens foreldre som er litt gamle. Som lurer på om ikke barna burde kunne eller gjøre ditt og datt som deres barn gjorde. Når mannen da sier at han var jo 2 år eldre enn barnet de snakker om. 

Så er det jo i alle generasjoner foreldre som bare lar barna gjøre hva de vil fordi de ikke orker eller gidder å følge opp. Jeg kjente like mange av dem for 30 år siden som nå. 

Anonymkode: cdead...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er jeg bare håpløst streng eller er det blitt noe galt med barneoppdragelsen? 

Anonymkode: d12c2...94c

Nei, du er ikke streng.

Det du snakker om er foreldre som har store problemer og burde oppsøke hjelp.

Anonymkode: de21c...f66

[AnonymBruker]

Du lurer vel egentlig ikke på det, du vil vel heller bare ha validering på at flere tenker som deg? Det du nevner er jo helt vanlig oppdragelse og har ingenting med streng å gjøre.

Anonymkode: 7d5f1...e2e

[AnonymBruker]

De aller fleste oppdrar barna sine så godt de kan. 
 

også er det slik at de fleste barn trenger hjelp underveis, f.eks når de er på besøk hos andre, uten foreldrene sine. Da må de bli minnet på at de må vaske hendene, at de sier takk for maten etc. 

Regner jo med at du snakker til/med barna som er på besøk hos dere, i stedet for å bare klage? 
 

Om barna har hatt besøk og de har gjort noe jeg tenker at jeg ikke vil at mine barn skal gjøre borte, så sier jeg i fra på en fin måte. 
 

Om barna går på soverommet til meg og mannen f.eks så sier jeg bare at når de leker her hos oss, så må de holde seg på rommet til xxx eller i stuen. 
Eller «her i huset er det ikke lov å hoppe i sofaen». 
 

Noen barn får litt overtenning når de er borte hos andre, og da må vi bare hjelpe de litt (selv om de kanskje i bunnen har god oppdragelse). 

Anonymkode: 45559...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du lurer vel egentlig ikke på det, du vil vel heller bare ha validering på at flere tenker som deg? Det du nevner er jo helt vanlig oppdragelse og har ingenting med streng å gjøre.

Anonymkode: 7d5f1...e2e

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Lurer du egentlig på dette? 

De eneste foreldrene jeg har møtt som ikke tenker tingene du nevner er normal oppdragelse, har vært i familier med tunge barnevernssaker.

Anonymkode: 1a0c4...509

Jeg trodde ikke at jeg var streng helt til ene barnet mitt var på besøk hos en i barnehagen som sto på bordet og hoppet ned, dro utover puter fra stolene og sofaen vi satt på uten at foreldrene sa noe. 
og så var det et større barn som hadde bursdag og som Ikke sa takk for en gave, jenta var snill og sa at jeg er ikke så glad i sånne nå lego. Vi snakket om det etterpå og da ble jeg framstilt som en gammeldags forelder som lærte å takke for alt man egentlig ikke blir glad for. Så ja jeg ønsker jo validering også. Akkurat det med takk sitter veldig sterkt i meg. 

Anonymkode: d12c2...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De aller fleste oppdrar barna sine så godt de kan. 
 

også er det slik at de fleste barn trenger hjelp underveis, f.eks når de er på besøk hos andre, uten foreldrene sine. Da må de bli minnet på at de må vaske hendene, at de sier takk for maten etc. 

Regner jo med at du snakker til/med barna som er på besøk hos dere, i stedet for å bare klage? 
 

Om barna har hatt besøk og de har gjort noe jeg tenker at jeg ikke vil at mine barn skal gjøre borte, så sier jeg i fra på en fin måte. 
 

Om barna går på soverommet til meg og mannen f.eks så sier jeg bare at når de leker her hos oss, så må de holde seg på rommet til xxx eller i stuen. 
Eller «her i huset er det ikke lov å hoppe i sofaen». 
 

Noen barn får litt overtenning når de er borte hos andre, og da må vi bare hjelpe de litt (selv om de kanskje i bunnen har god oppdragelse). 

Anonymkode: 45559...4ff

Mine barn har ikke hatt besøk uten foreldre, men jeg må jo si fra til dem likevel om slike ting. Det gjelder hopping i sofaen også. Sofaen vår er ødelagt pga hopping søt, der er barna mine skyldige altså. jeg mener ikke at det ikke kan skje, men opplever at flere foreldre ikke bryr seg så mye. 
 

 Jeg klager ikke? 

Anonymkode: d12c2...94c

[AnonymBruker]

Er da helt normalt.

Her forventes det at våre 3 gutter, inkludert en som har spesielle behov, sitter fint ved bordet, rydder etter seg og gjør morgen og kvelds rutiner uten noe tull.

De to eldste må vaske badet, rydde og tørke støv på rommet sitt og loftstuen hver helg.

 

Anonymkode: 03a27...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Jeg trodde ikke at jeg var streng helt til ene barnet mitt var på besøk hos en i barnehagen som sto på bordet og hoppet ned, dro utover puter fra stolene og sofaen vi satt på uten at foreldrene sa noe. 
og så var det et større barn som hadde bursdag og som Ikke sa takk for en gave, jenta var snill og sa at jeg er ikke så glad i sånne nå lego. Vi snakket om det etterpå og da ble jeg framstilt som en gammeldags forelder som lærte å takke for alt man egentlig ikke blir glad for. Så ja jeg ønsker jo validering også. Akkurat det med takk sitter veldig sterkt i meg. 

Anonymkode: d12c2...94c

Såpass ja.

 

Nei det er vanlig å lære barna å takke, uansett om de får noe de ikke liker. 

Men om man leser rundt her på forumet, så ser man jo at det er overraskende mange som f.eks syns det er helt greit at barna trekker tilbake invitasjoner til selskap fordi de ikke får det som de vil etc. Noe som hvertfall jeg ikke anser som god folkeskikk, men kanskje dessverre en del av bildet på mange unge i dag. 

Anonymkode: 45559...4ff

[AnonymBruker]

Noen foreldre klarer ikke grensesette men igjen, det vi ser av andre er lite. Vi vet lite om hva andre strever med. For min del har jeg lært en ting iløpet av min tid som mamma, pick your battles.

Anonymkode: 615f8...45f

[AnonymBruker]

Jeg låser soveromsdøra når vi får andre barn på besøk. 
 

Også lar jeg barn være barn. Jeg setter grenser når de begynner å rasere ting. Men jeg håper jo en vakker dag at andre foreldre våkner en dag og begynner å oppdra barna sine. 

Anonymkode: 1c857...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg trodde ikke at jeg var streng helt til ene barnet mitt var på besøk hos en i barnehagen som sto på bordet og hoppet ned, dro utover puter fra stolene og sofaen vi satt på uten at foreldrene sa noe. 
og så var det et større barn som hadde bursdag og som Ikke sa takk for en gave, jenta var snill og sa at jeg er ikke så glad i sånne nå lego. Vi snakket om det etterpå og da ble jeg framstilt som en gammeldags forelder som lærte å takke for alt man egentlig ikke blir glad for. Så ja jeg ønsker jo validering også. Akkurat det med takk sitter veldig sterkt i meg. 

Anonymkode: d12c2...94c

Men da var dere jo på besøk hos andre, og da har de jo sine regler og sine ting de synes er viktige. Hos oss får 3/4-åring lov å klatre/hoppe på sofaen og ta sofaputene ut for å leke med. Ikke dra dem vekk fra besøk da om de sitter i sofaen. Vi er ganske strenge på mye annet men sofalek er lov hos oss. Minner på at det ikke alltid er lov hos andre og det respekterer hun fint. Har hun med noen hjem fra barnehagen er hun også veldig oppspilt og glemmer mange regler som hun vanligvis følger og klarer ikke høre på påminnelser. Så synes man skal ta høyde for at man ikke alltid vet alt bare av å ha observert 1 situasjon. 

Jeg synes også man kan takke uannsett samtidig så kan jeg forstå at andre tenker at det er bedre å lære barna ærlighet så lenge det sies på en pen måte. Jeg tenker ikke at de er helt på trynet og jeg er streng og gammeldags likevel. 

Anonymkode: cdead...19d