Til helsepersonell

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er mange ulike situasjoner, inkludert i helsevesenet som kan utløse minner og triggere, og for noen er det dokumentert og for andre ikke. Hos meg blinker det mot deg når en åpner journalen når det gjelder noe av det. Altså som kritisk informasjon som en må aktivt trykke seg igjennom. Dette ble lagt til fordi jeg hadde en del kjipe opplevelser i psykiatrien når det gjaldt noen av traumene mine som er relatert til somatikken som de igjen ikke alltid er så gode på. Jeg har også blitt dårlig behandlet andre plasser for det samme, men det toppet seg i psyk, og det ble lagt til av en spesialist på sykehuset for å ivareta meg bedre. 

Jeg klarer ikke å si noe om akkurat det, mens andre traumer klarer jeg å si litt mer om. Det gjør at det for enkelte virker som de tror jeg er en åpen bok, og da trenger de ikke tenke på mer, men sånn er det ikke. 

Viktig tema du tar opp. Jeg håper du ikke har for mange dårlige erfaringer siden du spør om dette her, selv om jeg mistenker noen ❤️‍🩹

Anonymkode: 93baf...3e7

Har dårlig erfaring og har også fått lagt inn info på kritisk informasjon.

Er derfor jeg spør også om hvorvidt helsepersonell er trent i dette.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bare fordi jeg skrev at jeg hverken har hørt om traumesensitiv behandling og heller ikke har interesse for å lære så mye mer om akkurat det så tolker du det dit hen at jeg kanskje ikke evner å møte pasientene "der de er"? 

Hva med de som har spiseforstyrrelser? Skal vi alle i helsevesenet ta ekstra kurs og få opplæring på dette feltet i tilfelle vi møter en pasient med spiseforstyrrelser? 

Skjønner du hvor jeg vil? Det finnes x-antall diagnoser og utfordringer som pasientene våre har, vi kan ikke lære om absolutt ALT for at du som pasient skal være sikker på at du møter noen som erfaring med akkurat dine tilleggsplager/utfordringer/diagnoser. Jeg kan det jeg skal kunne innenfor mitt felt; kreftbehandling.

Og det er en selvfølge at man som helsepersonell er empatisk og kan i den grad det er mulig ta seg tid til å lytte og evt tilrettelegge for pasienten. Akkurat DET bør være felles for alt av personell innenfor helse.

Anonymkode: 41a02...50d

Det er ikke snakk om å kurses i alle mulige typer diagnoser. 
Og ja, de aller aller fleste møter pasienter med empati og forståelse. 
Men noen ganger trengs det en ekstra innsats, ekstra tilrettelegging for å unngå panikk og retraumatisering. Forståelse og aksept ut over det vanlige.

Om jeg ikke er sikker på at dette blir tatt hensyn til, kan jeg ikke med sikkerhet si at jeg for eksempel kontakter lege om jeg finner en kul i brystet.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så bare fordi jeg skrev at jeg hverken har hørt om traumesensitiv behandling og heller ikke har interesse for å lære så mye mer om akkurat det så tolker du det dit hen at jeg kanskje ikke evner å møte pasientene "der de er"? 

Hva med de som har spiseforstyrrelser? Skal vi alle i helsevesenet ta ekstra kurs og få opplæring på dette feltet i tilfelle vi møter en pasient med spiseforstyrrelser? 

Skjønner du hvor jeg vil? Det finnes x-antall diagnoser og utfordringer som pasientene våre har, vi kan ikke lære om absolutt ALT for at du som pasient skal være sikker på at du møter noen som erfaring med akkurat dine tilleggsplager/utfordringer/diagnoser. Jeg kan det jeg skal kunne innenfor mitt felt; kreftbehandling.

Og det er en selvfølge at man som helsepersonell er empatisk og kan i den grad det er mulig ta seg tid til å lytte og evt tilrettelegge for pasienten. Akkurat DET bør være felles for alt av personell innenfor helse.

Anonymkode: 41a02...50d

Du sier deg enig i at du ikke har hatt bruk for det i jobben din, og ikke har interesse av å lære om det. For meg handler det ikke om å ta mange ekstra kurs for alt mellom himmel og jord, men du viser da en holdning som ikke er så bra. Du har garantert hatt bruk for det i jobben, men du har ikke visst om det. Igjen jeg sier ikke dette for å være hard eller krass, kun som en vennlig påminnelse. 
Du har helt sikkert gode kvaliteter i jobben du gjør 😊

Anonymkode: 93baf...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke snakk om å kurses i alle mulige typer diagnoser. 
Og ja, de aller aller fleste møter pasienter med empati og forståelse. 
Men noen ganger trengs det en ekstra innsats, ekstra tilrettelegging for å unngå panikk og retraumatisering. Forståelse og aksept ut over det vanlige.

Om jeg ikke er sikker på at dette blir tatt hensyn til, kan jeg ikke med sikkerhet si at jeg for eksempel kontakter lege om jeg finner en kul i brystet.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Mulig du har skrevet det før men hvordan skal du med sikkerhet vite i forkant av en legetime at den legen tar hensyn til akkurat deg og dine utfordringer? Antar du kjenner fastlegen din og bytter om du er misfornøyd. Men la oss si du skal på konsultasjon på kreftklinikken da. Er man i behandling (for kreft) og skal på oppfølgingstime så står man bare på en liste og man vet ikke hvilken lege man møter (i mange tilfeller er det slik). Hvordan skal du i det tilfellet være sikker på at legen du møter imøterkommer dine behov og forventninger?

 

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du sier deg enig i at du ikke har hatt bruk for det i jobben din, og ikke har interesse av å lære om det. For meg handler det ikke om å ta mange ekstra kurs for alt mellom himmel og jord, men du viser da en holdning som ikke er så bra. Du har garantert hatt bruk for det i jobben, men du har ikke visst om det. Igjen jeg sier ikke dette for å være hard eller krass, kun som en vennlig påminnelse. 
Du har helt sikkert gode kvaliteter i jobben du gjør 😊

Anonymkode: 93baf...3e7

Hvorfor viser det en holdning som ikke er bra? Skal man som helsepersonell være interessert i absolutt alle fagfelt innenfor helse? Pr dags dato så hadde ikke jeg hadd noe interesse av å lære om hverken traumesensitiv behandling eller klaustrofobi eller hva det måtte være. Det er ikke ensbetydende med at jeg møter pasienter med slike utfordringer med mindre empati ellet mindre lyst til å lytte eller å tilrettelegge av den grunn. Så hvorfor mener du det viser en holdning som ikke er bra? Utdyp gjerne.

Jeg har til dags dato ikke hadd en eneste pasient som ikke har gjennomført behandlingen sin. Møter ca 15-30 pasienter hver dag som kommer til oss 1-35 ganger for behandling. Noen har sikkert vært mindre fornløyd enn andre med tilretteleggingen. Men noen pasienter er også veldig krevende, heldigvis er det ett fåtall av disse. Det som er en gjenganger da er at de absolutt ikke ser alle andre pasientene rundt seg med behov, de ser KUN sine behov.

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mulig du har skrevet det før men hvordan skal du med sikkerhet vite i forkant av en legetime at den legen tar hensyn til akkurat deg og dine utfordringer? Antar du kjenner fastlegen din og bytter om du er misfornøyd. Men la oss si du skal på konsultasjon på kreftklinikken da. Er man i behandling (for kreft) og skal på oppfølgingstime så står man bare på en liste og man vet ikke hvilken lege man møter (i mange tilfeller er det slik). Hvordan skal du i det tilfellet være sikker på at legen du møter imøterkommer dine behov og forventninger?

 

Anonymkode: 41a02...50d

Fordi informasjonen ligger som kritisk informasjon som alle må lese. Da vet jeg i allefall at de vet.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Men noen pasienter er også veldig krevende, heldigvis er det ett fåtall av disse. Det som er en gjenganger da er at de absolutt ikke ser alle andre pasientene rundt seg med behov, de ser KUN sine behov.

Anonymkode: 41a02...50d

Kanskje nettopp disse pasientene er de som har en traumehistorikk som gjør at de trenger det lille ekstra. De er ikke vanskelige, men kjemper med angst og for å bli forstått. 
Og nettopp det å bli sett på som en vanskelig pasient som ikke ser andres behov kan være med på å gjøre det verre. 
 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fordi informasjonen ligger som kritisk informasjon som alle må lese. Da vet jeg i allefall at de vet.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Ja men selv om personalet vet det så er det jo ingen garanti for at du får tilrettelagt ting akkurat slik du ønsker det. Ikke for å skremme deg eller noe..Alle som er inn i journalen kan lese den kritiske informasjonen. Hvorvidt man blir møtt akkurat slik man ønsker derimot er ikke sikkert selv om alle skal bli møtt med respekt og empati.

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men selv om personalet vet det så er det jo ingen garanti for at du får tilrettelagt ting akkurat slik du ønsker det. Ikke for å skremme deg eller noe..Alle som er inn i journalen kan lese den kritiske informasjonen. Hvorvidt man blir møtt akkurat slik man ønsker derimot er ikke sikkert selv om alle skal bli møtt med respekt og empati.

Anonymkode: 41a02...50d

I mitt tilfelle er det en veldig spesifikk tilrettelegging i et veldig spesifikk situasjon.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber med kreftbehandling. Aldri hørt om traumesensitiv behandling. Ikke noe som vekker nysgjerrigheten min. Ikke noe jeg har fått bruk for etter 14 år i yrket mitt.

Anonymkode: 41a02...50d

Du har ikke visst at du har hatt bruk for det. Traumesensitiv omsorg/behandling er også relevant for mennesker i kriser, ikke bare dem med alvorlige psykiske traumer, og pasientgruppen du jobber med er jo høyaktuell. Traumesensitiv omsorg er ikke akkurat rakettforskning, for mange faller det naturlig og man gjør det uten å vite eller ha fått opplæring i det. Men skremmende mange helsepersonell har en tilnærming til pasienter i krise og/eller med traumer som viser at det absolutt burde vært en del av studiene og noe man har på fagdager også i somatikken. 

i linken er barn tema, men dette gjelder for alle mennesker. 
https://www.traumebevisst.no/program/trygge-voksne/Traumebevisst_omsorgs_tre_grunnpilarer-2.pdf

Anonymkode: 70f56...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sikter til psykisk traume ja. Og hvorvidt helsepersonell, utenom de som jobber innen psykisk helse, får opplæring i dette og om de får bruk for det. Eventuelt også om de skulle ønske de lærte mer.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Det har blitt et større fokus på seksuelle overgrep på vernepleie- og sykepleiestudiet. 

Samme med medisin- og tannlegestudiet.

Man er mer obs på å forklare pasienter hva som skal skje.

Anonymkode: 795ff...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje nettopp disse pasientene er de som har en traumehistorikk som gjør at de trenger det lille ekstra. De er ikke vanskelige, men kjemper med angst og for å bli forstått. 
Og nettopp det å bli sett på som en vanskelig pasient som ikke ser andres behov kan være med på å gjøre det verre. 
 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Selvfølgelig. Men for å ta ett typisk eksempel da som ofte er en gjenganger ved såkalte krevende pasienter;

Pasient A er en ung pasient. Småbarnsforelder. Må overnatte på pasienthotel under behandlingsperioden for å gjennfomøre alle de 25 behandlingene for hjemstedsadressen er 3-5 timer med reise unna. Ønsker tidlige timer på fredagene og sene timer på mandager for å kunne reise hjem i helgene.

Pasient B er en pensjonist. Skal ha 15 behandlinger. Bor 25 min unna sykehuset med bil. Krever å få tidlige timer på fredag og sene timer på mandag fordi vedkommende skal på hyttetur en helg.

Slike scenarioer opplever vi av og til. Heldigvis så er det fleste "runde i kantene" og tilpasser seg. Men en og annen gangen så møter man de som ikke evner å se at det er flere rundt seg. Ja, kanskje pensjonisten har en traumehistorikk. Allikevel blir det da veldig vanskelig å skal imøtekomme absolutt alle sine behov og ønsker i slike situasjoner. Og da må man kanskje ta en avgjørelse som ikke innfrir den ene parten sitt ønske/behov.

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja men selv om personalet vet det så er det jo ingen garanti for at du får tilrettelagt ting akkurat slik du ønsker det. Ikke for å skremme deg eller noe..Alle som er inn i journalen kan lese den kritiske informasjonen. Hvorvidt man blir møtt akkurat slik man ønsker derimot er ikke sikkert selv om alle skal bli møtt med respekt og empati.

Anonymkode: 41a02...50d

Forøvrig er helsepersonell lovpålagt å yte traumesensitiv tilnærming.

Helsepersonelloven  ifølge paragraf 4 skal helsehjelp være forsvarlig. Når traumer er kjent, vil det sjelden være forsvarlig å ignorere disse fordi det kan føre til retraumatisering, forverring av tilstand etter at pasient unngår nødvendig helsehjelp.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig. Men for å ta ett typisk eksempel da som ofte er en gjenganger ved såkalte krevende pasienter;

Pasient A er en ung pasient. Småbarnsforelder. Må overnatte på pasienthotel under behandlingsperioden for å gjennfomøre alle de 25 behandlingene for hjemstedsadressen er 3-5 timer med reise unna. Ønsker tidlige timer på fredagene og sene timer på mandager for å kunne reise hjem i helgene.

Pasient B er en pensjonist. Skal ha 15 behandlinger. Bor 25 min unna sykehuset med bil. Krever å få tidlige timer på fredag og sene timer på mandag fordi vedkommende skal på hyttetur en helg.

Slike scenarioer opplever vi av og til. Heldigvis så er det fleste "runde i kantene" og tilpasser seg. Men en og annen gangen så møter man de som ikke evner å se at det er flere rundt seg. Ja, kanskje pensjonisten har en traumehistorikk. Allikevel blir det da veldig vanskelig å skal imøtekomme absolutt alle sine behov og ønsker i slike situasjoner. Og da må man kanskje ta en avgjørelse som ikke innfrir den ene parten sitt ønske/behov.

Anonymkode: 41a02...50d

Nå var det ikke akkurat slike tilpasninger det var snakk om nå. Det sier mye om deg når du ikke evner å se det.

Jeg opprettet tråden for å se hvor bevisste helsepersonell er på traumebevisst tilnærming. 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helsepersonell, men jobber i en kommunal instans som har mye kontakt med mange mennesker, hvorav en betydelig andel har traumer.

Vi kurses jevnlig i temaet og deltakerne på dette er også kommunalt ansatt helsepersonell (hjemmetjeneste, rus- og psykiatritjenester, helsestasjon m.m. Har dog aldri møtt sykehjemsansatte i slik sammenheng). Inntrykket mitt er at dette er vanlig også i resten av oslobydelene.

Anonymkode: ad866...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forøvrig er helsepersonell lovpålagt å yte traumesensitiv tilnærming.

Helsepersonelloven  ifølge paragraf 4 skal helsehjelp være forsvarlig. Når traumer er kjent, vil det sjelden være forsvarlig å ignorere disse fordi det kan føre til retraumatisering, forverring av tilstand etter at pasient unngår nødvendig helsehjelp.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Jeg vil tro det er mer aktuelt i de første leddene i møte med helsehjelp. Pasienten vi møter har gjerne en historikk i forkant av behandlingen de får når de kommer til oss.

Sånn seriøst; jeg har 4 år med utdanning og traumesensitiv tilnærmening har aldri vært ett tema. Nå har jeg jobbet i 14 år og dette er heller ikke ett tema hos oss. 

Men ja, vi diskuterer pasienter med utfordringer innad i teamet. Vi har f.eks en sjelden gang beha dlet pasienter  hvor vi har meldt inn bekymring, koblet på sosinom og/eller psykisk helsehjelp. Dette klarer vi fint å gjøre uten ekstra kursing eller undervisning.

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå var det ikke akkurat slike tilpasninger det var snakk om nå. Det sier mye om deg når du ikke evner å se det.

Jeg opprettet tråden for å se hvor bevisste helsepersonell er på traumebevisst tilnærming. 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Og du så ikke poenget mitt....

Det kan jo se ut som praktiske tilpasninger men i følge pasienter så er det jo tilpasninger de ønsker pga krisen de går gjennom. De er jo syke må vi vite og da er f.eks den hytteturen alfa omega for akkurat dem.

 

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og du så ikke poenget mitt....

Det kan jo se ut som praktiske tilpasninger men i følge pasienter så er det jo tilpasninger de ønsker pga krisen de går gjennom. De er jo syke må vi vite og da er f.eks den hytteturen alfa omega for akkurat dem.

 

Anonymkode: 41a02...50d

Ser den.

Jeg snakker om pasienter med traumebakgrunn. Pasienter som feks har vært utsatt for omfattende sexuelle overgrep i barndommen som har spesifikke triggere som kan utløse panikk og ekstrem angst. Og det er ikke nødvendigvis slik at psykiatrien må kobles inn, men at med enkle grep kan msn tilrettelegge for å unngå disse triggerene.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har blitt et større fokus på seksuelle overgrep på vernepleie- og sykepleiestudiet. 

Samme med medisin- og tannlegestudiet.

Man er mer obs på å forklare pasienter hva som skal skje.

Anonymkode: 795ff...e3d

Flott å lese - dette er gull verdt. 

Anonymkode: 70aa9...08f

[AnonymBruker]

Jeg jobber på Anestesi. Vi bruker ikke spesifikk tilnærming til det, men møter hver oss individuelt. Noen har sprøyteskrekk og angst for sykehus etter opplevelser som barn. Da tilbyr jeg ofte å puste lystgass før stikk. Og evt en hånd og holde i mens de sovner. Og mange overgrepsutsatte vil at jeg skal love å være der hele tiden mens de sover og det er jeg jo, så det er lett å love. 

Anonymkode: c912d...c19