Til helsepersonell

[AnonymBruker]

Blir dere opplært i traumesensitiv behandling? Er det nyttig det dere eventuelt har lært? Hva lærte dere? Treffer dere pasienter som sier de trenger det?

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

At ingen svarer, skal jeg tolke det som at dere ikke lærer om traumesensitiv behandling? 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

Jeg jobber i akuttpsykiatrien så vi har jo dette med oss. Er ikke så vanlig at pasientene sier det, tror jeg aldri jeg har hørt faktisk, men man leser journal og skjønner at det trengs. 

Anonymkode: 73393...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At ingen svarer, skal jeg tolke det som at dere ikke lærer om traumesensitiv behandling? 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Skal nok tolkes til at folk har et liv. 

Anonymkode: 73393...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg jobber i akuttpsykiatrien så vi har jo dette med oss. Er ikke så vanlig at pasientene sier det, tror jeg aldri jeg har hørt faktisk, men man leser journal og skjønner at det trengs. 

Anonymkode: 73393...6c0

Der vil det nok være stort behov for det og ganske tydelig.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Blir dere opplært i traumesensitiv behandling? Er det nyttig det dere eventuelt har lært? Hva lærte dere? Treffer dere pasienter som sier de trenger det?

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Hva tenker du på?

Antar du sikter til et psykisk traume og ikke et fysisk?

Anonymkode: 795ff...e3d

[AnonymBruker]

Studerte for lenge siden, så nei. Har aldri møtt noen som sier det rett ut.

Og at noen svarer i løpet av tre timer på kveldstid trenger ikke bety noe særlig. Ikke alltid det er så mye liv her.

Anonymkode: 8c0a6...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

At ingen svarer, skal jeg tolke det som at dere ikke lærer om traumesensitiv behandling? 

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Det går nok fort litt på kant med forumreglene også. Men nei, det var en meget forhastet slutning.

Anonymkode: 099f3...6ad

[AnonymBruker]

Ønh-legen og psykologen er begge helsepersonell, men har ikke akkurat samme kompetanse. 

Anonymkode: 5ef85...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ønh-legen og psykologen er begge helsepersonell, men har ikke akkurat samme kompetanse. 

Anonymkode: 5ef85...6a8

Det er jeg klar over. Men tenker mest på de som ikke jobber innen psykisk helse.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva tenker du på?

Antar du sikter til et psykisk traume og ikke et fysisk?

Anonymkode: 795ff...e3d

Sikter til psykisk traume ja. Og hvorvidt helsepersonell, utenom de som jobber innen psykisk helse, får opplæring i dette og om de får bruk for det. Eventuelt også om de skulle ønske de lærte mer.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sikter til psykisk traume ja. Og hvorvidt helsepersonell, utenom de som jobber innen psykisk helse, får opplæring i dette og om de får bruk for det. Eventuelt også om de skulle ønske de lærte mer.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Jobber med kreftbehandling. Aldri hørt om traumesensitiv behandling. Ikke noe som vekker nysgjerrigheten min. Ikke noe jeg har fått bruk for etter 14 år i yrket mitt.

Anonymkode: 41a02...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jobber med kreftbehandling. Aldri hørt om traumesensitiv behandling. Ikke noe som vekker nysgjerrigheten min. Ikke noe jeg har fått bruk for etter 14 år i yrket mitt.

Anonymkode: 41a02...50d

Som om jeg skulle sagt det selv.

 

Anonymkode: 49f61...8bb

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med en tannlege som var veldig bevisst når jeg startet å gråte under en helt vanlig tannlegetime. Jeg har også opplevd ingen forståelse hos en gynekolog, så jeg tror det er store forskjeller. Tannlegen var også østeuropeisk, så fordommer til spille der, mens det var en norsk kvinnelig gynekolog som også jobbet på voldtektsmottaket og burde vært mer pålogget.
jeg var hos henne på vanlig time på sykehuset, men var spesielt henvist til henne fordi hun skulle vise hensyn, noe hun ikke gjorde. 

Jeg har også opplevd god forståelse i forbindelse med operasjon og behovet for å sette kateter i narkose. Så min erfaring er at en del skjønner, og er bevisste også utenfor psykiatrien. 

 

Anonymkode: 93baf...3e7

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt om traumesensitiv behandling. Jeg møter pasienter med varme og empati ut i fra situasjonen de er i. Er veldig lett å lese om ett menneske har psykiske lidelser og trenger å møtes deretter. Kan lett oppleves invaderende å bli møtt på en traumesesitiv måte fra helsepersonell man ikke kjenner tror jeg, at det fort kan bikke mot nedlatende?

Anonymkode: 918f0...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jobber med kreftbehandling. Aldri hørt om traumesensitiv behandling. Ikke noe som vekker nysgjerrigheten min. Ikke noe jeg har fått bruk for etter 14 år i yrket mitt.

Anonymkode: 41a02...50d

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som om jeg skulle sagt det selv.

 

Anonymkode: 49f61...8bb

Dette er sånn som kunne ha stoppet at jeg gikk igjennom kreftbehandling, så om jeg helt vennlig kan be dere tenke litt på det så kan det redde liv.

Jeg har trengt mye behandling oppigjennom og jeg hadde f.eks ikke kunne hatt en stor operasjon om ikke ortopedisk avdeling som jo kjent for å «ikke være god på så mye mer enn bein», hadde tatt omfattende hensyn. Jeg fikk hovedsakelig samme sykepleier, tilrettelegging av kateter, og en del annet. Ikke alle var like gode på det, og jeg knakk helt sammen kvelden før operasjonen, og hun jeg hadde var ikke pålogget. Jeg fikk hentet en annen som var mer forståelsesfull og det ordnet seg. Kirurgen var helt fantastisk og tok også hensyn. 

Å ha C-PTSD etter omfattende traumer stopper ikke fordi en er på kreftavdelingen eller annet ikke psykiatrisk sted. Vi tar det med oss overalt. Fastlegen og legekontoret må også ta mye hensyn, men for fastlegen går det mer eller mindre av seg selv. 

Jeg har flere ting jeg burde fått hjelp av spesialister nå, men det går ikke før jeg har vært igjennom traumebehandling, som jeg per nå er for dårlig til. 

Jeg sier ikke dette for å være hard, bare for at dere skal tenke dere litt om. Dere gjør sikkert en god jobb innen deres felt, så ingen kritikk på det heller, bare husk at mennesker er noe helt, og traumer er en del av det for flere enn en gjerne tror. 

Anonymkode: 93baf...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har aldri hørt om traumesensitiv behandling. Jeg møter pasienter med varme og empati ut i fra situasjonen de er i. Er veldig lett å lese om ett menneske har psykiske lidelser og trenger å møtes deretter. Kan lett oppleves invaderende å bli møtt på en traumesesitiv måte fra helsepersonell man ikke kjenner tror jeg, at det fort kan bikke mot nedlatende?

Anonymkode: 918f0...e6b

Om du googler, så får du blant annet opp dette: (det er AI) 

En traumesensitiv tilnærming er 

en omsorgs- og arbeidsfilosofi som anerkjenner hvordan traumer påvirker menneskers liv, helse og atferd. Målet er å skape trygge, forutsigbare miljøer som fremmer helbredelse, forhindrer retraumatisering og støtter regulering av stress. Tilnærmingen flytter fokus fra «hva er galt med deg?» til «hva har skjedd med deg?». 

Hovedprinsipper for traumesensitiv tilnærming:

• Støtte til selvregulering: Hjelpe personen med å håndtere stress og følelser, og gjenkjenne når de beveger seg utenfor sitt «toleransevindu».

• Styrkebasert fokus: Anerkjenne ressurser og fremme mestring i stedet for bare å fokusere på symptomer.

• Valgfrihet og autonomi: Respektere den enkeltes verdighet og integritet. 

• Trygghet: Etablere fysisk og emosjonell trygghet gjennom forutsigbarhet, klare rammer og rolige omgivelser.
• Relasjon: Bygge tillit og trygge relasjoner for å regulere følelser og fremme helbredelse.
• Forståelse av traumer:
• Kunnskap om hvordan traumer påvirker hjernen, kroppen og evnen til selvregulering»
• • Støtte til selvregulering: Hjelpe personen med å håndtere stress og følelser, og gjenkjenne når de beveger seg utenfor sitt «toleransevindu».

  • Styrkebasert fokus: Anerkjenne ressurser og fremme mestring i stedet for bare å fokusere på symptomer.

  • Valgfrihet og autonomi: Respektere den enkeltes verdighet og integritet. 

   

  Jeg vil tro at om du alt møter en pasient med empati og varme, og tilpasser når du ser de har ulike utfordringer så gjør du alt en del av dette uten at du har et ord på det ❤️‍🩹 Det er kjempebra 😊

Anonymkode: 93baf...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Dette er sånn som kunne ha stoppet at jeg gikk igjennom kreftbehandling, så om jeg helt vennlig kan be dere tenke litt på det så kan det redde liv.

Jeg har trengt mye behandling oppigjennom og jeg hadde f.eks ikke kunne hatt en stor operasjon om ikke ortopedisk avdeling som jo kjent for å «ikke være god på så mye mer enn bein», hadde tatt omfattende hensyn. Jeg fikk hovedsakelig samme sykepleier, tilrettelegging av kateter, og en del annet. Ikke alle var like gode på det, og jeg knakk helt sammen kvelden før operasjonen, og hun jeg hadde var ikke pålogget. Jeg fikk hentet en annen som var mer forståelsesfull og det ordnet seg. Kirurgen var helt fantastisk og tok også hensyn. 

Å ha C-PTSD etter omfattende traumer stopper ikke fordi en er på kreftavdelingen eller annet ikke psykiatrisk sted. Vi tar det med oss overalt. Fastlegen og legekontoret må også ta mye hensyn, men for fastlegen går det mer eller mindre av seg selv. 

Jeg har flere ting jeg burde fått hjelp av spesialister nå, men det går ikke før jeg har vært igjennom traumebehandling, som jeg per nå er for dårlig til. 

Jeg sier ikke dette for å være hard, bare for at dere skal tenke dere litt om. Dere gjør sikkert en god jobb innen deres felt, så ingen kritikk på det heller, bare husk at mennesker er noe helt, og traumer er en del av det for flere enn en gjerne tror. 

Anonymkode: 93baf...3e7

Nettopp.

Og man kan ha en traumebakgrunn og triggere som vekkes i møte med helsevesenet uten at man har en traumelidelse også. Dette er ikke synlig utenpå og ikke alle klarer å si fra selv. Men i noen tilfeller vil det være dokumentert i kjernejournal eller i henvisning.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nettopp.

Og man kan ha en traumebakgrunn og triggere som vekkes i møte med helsevesenet uten at man har en traumelidelse også. Dette er ikke synlig utenpå og ikke alle klarer å si fra selv. Men i noen tilfeller vil det være dokumentert i kjernejournal eller i henvisning.

Anonymkode: 8e9e4...ccd

Ja det er mange ulike situasjoner, inkludert i helsevesenet som kan utløse minner og triggere, og for noen er det dokumentert og for andre ikke. Hos meg blinker det mot deg når en åpner journalen når det gjelder noe av det. Altså som kritisk informasjon som en må aktivt trykke seg igjennom. Dette ble lagt til fordi jeg hadde en del kjipe opplevelser i psykiatrien når det gjaldt noen av traumene mine som er relatert til somatikken som de igjen ikke alltid er så gode på. Jeg har også blitt dårlig behandlet andre plasser for det samme, men det toppet seg i psyk, og det ble lagt til av en spesialist på sykehuset for å ivareta meg bedre. 

Jeg klarer ikke å si noe om akkurat det, mens andre traumer klarer jeg å si litt mer om. Det gjør at det for enkelte virker som de tror jeg er en åpen bok, og da trenger de ikke tenke på mer, men sånn er det ikke. 

Viktig tema du tar opp. Jeg håper du ikke har for mange dårlige erfaringer siden du spør om dette her, selv om jeg mistenker noen ❤️‍🩹

Anonymkode: 93baf...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

Dette er sånn som kunne ha stoppet at jeg gikk igjennom kreftbehandling, så om jeg helt vennlig kan be dere tenke litt på det så kan det redde liv.

Jeg har trengt mye behandling oppigjennom og jeg hadde f.eks ikke kunne hatt en stor operasjon om ikke ortopedisk avdeling som jo kjent for å «ikke være god på så mye mer enn bein», hadde tatt omfattende hensyn. Jeg fikk hovedsakelig samme sykepleier, tilrettelegging av kateter, og en del annet. Ikke alle var like gode på det, og jeg knakk helt sammen kvelden før operasjonen, og hun jeg hadde var ikke pålogget. Jeg fikk hentet en annen som var mer forståelsesfull og det ordnet seg. Kirurgen var helt fantastisk og tok også hensyn. 

Å ha C-PTSD etter omfattende traumer stopper ikke fordi en er på kreftavdelingen eller annet ikke psykiatrisk sted. Vi tar det med oss overalt. Fastlegen og legekontoret må også ta mye hensyn, men for fastlegen går det mer eller mindre av seg selv. 

Jeg har flere ting jeg burde fått hjelp av spesialister nå, men det går ikke før jeg har vært igjennom traumebehandling, som jeg per nå er for dårlig til. 

Jeg sier ikke dette for å være hard, bare for at dere skal tenke dere litt om. Dere gjør sikkert en god jobb innen deres felt, så ingen kritikk på det heller, bare husk at mennesker er noe helt, og traumer er en del av det for flere enn en gjerne tror. 

Anonymkode: 93baf...3e7

Så bare fordi jeg skrev at jeg hverken har hørt om traumesensitiv behandling og heller ikke har interesse for å lære så mye mer om akkurat det så tolker du det dit hen at jeg kanskje ikke evner å møte pasientene "der de er"? 

Hva med de som har spiseforstyrrelser? Skal vi alle i helsevesenet ta ekstra kurs og få opplæring på dette feltet i tilfelle vi møter en pasient med spiseforstyrrelser? 

Skjønner du hvor jeg vil? Det finnes x-antall diagnoser og utfordringer som pasientene våre har, vi kan ikke lære om absolutt ALT for at du som pasient skal være sikker på at du møter noen som erfaring med akkurat dine tilleggsplager/utfordringer/diagnoser. Jeg kan det jeg skal kunne innenfor mitt felt; kreftbehandling.

Og det er en selvfølge at man som helsepersonell er empatisk og kan i den grad det er mulig ta seg tid til å lytte og evt tilrettelegge for pasienten. Akkurat DET bør være felles for alt av personell innenfor helse.

Anonymkode: 41a02...50d