Takke for gaver

[AnonymBruker]

I barndommen var min mor alltid nøye på at vi skulle takke hvis vi fikk noe. Enten det var å takke for maten, for gaver osv. Hvis ikke giveren var tilstede, måtte vi huske det neste gang vi treftes, evt sende en melding.

Min 20 år gammel datter har en kjæreste som er her både titt og ofte. Han spiser middag (jeg som ikke er vant til sønner, blir sjokkert over mengden) og får feks julegaver. Jeg reagerer på at det ikke sies takk. Mi datter sier takk for maten, og da kan han evt slenge seg på. Men julegavene de siste par årene har han ikke nevnt. Selv om jeg ser han dagen eller et par dager etterpå. 

Er dere nøye på å lære barna å takke? Jeg har i alle fall blitt mer bevisst på det da jeg har opplevd å være i «andre enden»

Anonymkode: d51b6...374

[AnonymBruker]

Ja, jeg lærer dem det, men det hender det må påminnes. Enig med deg at det er viktig. Det oppleves jo også som høflig og hyggelig for andre at barna takker. 

Anonymkode: 5d32e...a68

[AnonymBruker]

Jeg er nøye med det selv, og nøye med det på barna. Men samboer og hans familie takker så og si aldri. Verken for mat, gaver eller noe. Ingen responderer godt på takk heller. Det var noe av det første jeg merket meg første gang jeg møtte familien. I etterkant har jeg skjønt mer av familiedynamikken i akkurat den familien (ganske dysfunksjonelt), og jeg har etter hvert takker jeg mindre og mindre selv også når jeg er der. Det er et eller anna ubehagelig på et vis (sitter jo også litt langt inne å takke for et dårlig måltid der det ikke har vært hyggelig å sitte tilbords sammen). Men i alle andte sammenhenger har jeg beholdt folkeskikk når det kommer til takknemlighetskulturen.

Anonymkode: fe1b7...b57

[AnonymBruker]

Tror det ofte er personavhengig, ikke nødvendigvis hva man har lært. Har en søster som ALDRI takker. Jeg kan feks sende en melding og si "tusen takk for julegaven den var helt perfekt" så får jeg bare en vær så god tilbake😅 Altså jeg forventer ikke noe enorm takknemlighet men en takk INNIMELLOM hadde vært noe. Og jeg er en som prøver legge sjela mi å finne noe som man ønsker seg eller liker, og får liksom ikke høre om det falt i smak. Kanskje jeg må anta at gavene er helt på vidda siden jeg aldri får en takk? 

Har også en del familie på en annen kant som nesten aldri takker.. 

Anonymkode: 8c384...e80

[AnonymBruker]

Uansett om man har lært det av foreldrene sine eller ikke, bør man skjønne at det er noe man gjør.
Mine foreldre lærte oss ikke sånt, men det betyr ikke at vi ikke skjønner at man bør ha normal høflighet.

Anonymkode: 483b3...b42

[AnonymBruker]

Det er kanskje både avhengig av oppdragelse og personlige egenskaper. Jeg synes i alle fall det er hyggelig med et takk, føles liksom litt bortkasta å bruke energi og penger på ting som ikke settes pris på. Men så settes det kanskje pris på allikevel da, bare at det å takke blir glemt.

Prøver også å minne barna om at de skal si takke for seg når de har vært på besøk et sted/i bursdag osv. 

TS

Anonymkode: d51b6...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tror det ofte er personavhengig, ikke nødvendigvis hva man har lært. Har en søster som ALDRI takker. Jeg kan feks sende en melding og si "tusen takk for julegaven den var helt perfekt" så får jeg bare en vær så god tilbake😅 Altså jeg forventer ikke noe enorm takknemlighet men en takk INNIMELLOM hadde vært noe. Og jeg er en som prøver legge sjela mi å finne noe som man ønsker seg eller liker, og får liksom ikke høre om det falt i smak. Kanskje jeg må anta at gavene er helt på vidda siden jeg aldri får en takk? 

Har også en del familie på en annen kant som nesten aldri takker.. 

Anonymkode: 8c384...e80

Oj, spesielt å ikke takke tilbake!

TS

Anonymkode: d51b6...374

[AnonymBruker]

Våres har nå blitt lært til de. Altid takket for seg når de har vært på besøk,  takket for mat og drikke om så det var et glass vann, og gaver osv. For oss har det vært veldig nøye på.

Men ser en del i alderen til våres som er 19 og 21, så ser vi at en del ikke takker

Anonymkode: cdb5e...685

[AnonymBruker]

Jeg takker for alt. Det sitter så dypt i mitt instinkt at jeg kunne takket for en knyttneve i trynet.

Anonymkode: db235...721

[AnonymBruker]

"Her i huset sier man takk for maten!" hadde slasken fått beskjed om. Det med julegave hadde jeg også påtalt. 

Skjønner meg ikke på foreldre som ikke evner å påtale oppførsel de ikke liker. 

Anonymkode: e9509...f20

[AnonymBruker]

Har merket forskjell de siste årene når jeg gir noe, spesielt til barna fra generasjon "ingen gaver til voksne". De skal bare få og få, og aldri gi. Og slett ikke takke. Nå ble jeg skikkelig tante Sofie, merker jeg 😅

Anonymkode: 5eb9e...8b2

[AnonymBruker]

Jeg er nøye med å fortelle min sønn etter hver jul og bursdag at han selv skal takke de han har fått gave fra. Det er en viktig del av oppdragelsen. Hilsen mor til enebarn.

Anonymkode: 36b53...c18

[AnonymBruker]

Det er en greie for tiden…. Dessverre. Selv om jeg mener jeg virkelig har prøvd å lære våre barn å takke. Så må jeg stadig minne dem på å takke for gaver f.eks, å ringe/melde for julegaver de har fått fra noen som ikke var tilstede.  Det samme opplever jeg fra deres søskenbarn, lite takk å få der også. Har snakket med andre familiemedlemmer på min egen alder og eldre, og de erfarer det samme. Vi har kommet frem til at det er bare sånn nå for tiden. Men jeg forstår det ikke. Må si at barna mine er høflige ellers på alle måter, men jeg forstår ikke at de kan si takk for turen til bussjåføren, men men glemmer å si takk for gaven til besteforeldre/tanter og onkler. 

Anonymkode: da10f...305

[AnonymBruker]

At han sier takk er grunnen til at jeg giftet meg med mannen min.  
 
Traff ham da han kom inn på en café og noen holdt opp døren for ham, og han så på personen og sa «takk, det var snilt av deg». Da visste jeg at han der må jeg bli kjent med. Så spurte jeg om han ville ta en kaffe med meg. 

Anonymkode: 0f989...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At han sier takk er grunnen til at jeg giftet meg med mannen min.  
 
Traff ham da han kom inn på en café og noen holdt opp døren for ham, og han så på personen og sa «takk, det var snilt av deg». Da visste jeg at han der må jeg bli kjent med. Så spurte jeg om han ville ta en kaffe med meg. 

Anonymkode: 0f989...06e

Så herlig! Enig i at det er en fin egenskap å vise takknemlighet.

TS

Anonymkode: d51b6...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

"Her i huset sier man takk for maten!" hadde slasken fått beskjed om. Det med julegave hadde jeg også påtalt. 

Skjønner meg ikke på foreldre som ikke evner å påtale oppførsel de ikke liker. 

Anonymkode: e9509...f20

Nå er jeg jo ikke forelderen hans da. Hadde du virkelig sagt «skal du ikke takke for gaven du fikk?»

Anonymkode: d51b6...374

[AnonymBruker]

Hvis folk ikke takker for gaven regner jeg med at de ikke ønsker å motta flere og slutter å gi

Anonymkode: 326b7...1d1

[AnonymBruker]

Det er en selvfølge å takke for maten, gaver og tjenester. 

Hvordan er denne unge mannen ellers? En slask?

Anonymkode: 33011...79c

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

I barndommen var min mor alltid nøye på at vi skulle takke hvis vi fikk noe. Enten det var å takke for maten, for gaver osv. Hvis ikke giveren var tilstede, måtte vi huske det neste gang vi treftes, evt sende en melding.

Min 20 år gammel datter har en kjæreste som er her både titt og ofte. Han spiser middag (jeg som ikke er vant til sønner, blir sjokkert over mengden) og får feks julegaver. Jeg reagerer på at det ikke sies takk. Mi datter sier takk for maten, og da kan han evt slenge seg på. Men julegavene de siste par årene har han ikke nevnt. Selv om jeg ser han dagen eller et par dager etterpå. 

Er dere nøye på å lære barna å takke? Jeg har i alle fall blitt mer bevisst på det da jeg har opplevd å være i «andre enden»

Anonymkode: d51b6...374

Min erfaring er at det både er avhengig av kjønn, alder og av (familie)kultur.
Har man vokst opp i et hjem hvor man takker for alt, alltid så «kommer det av seg selv».
Kjenner derimot familier som ikke takker for noe som helst. 

De takker ikke for maten de har fått, ikke for invitasjoner, ikke for et selskap som har vært, ikke for gaver de har fått, osv. 

Har snakket med konfirmanter som ikke forstod hvorfor de skulle takke i etterkant for gaver. 
De skjønte ikke konseptet med takkekort. 
Heller ikke at det var nødvendig å takke for bursdagsgaver og julegaver. 

De takkene jeg mottar er først og fremst fra kvinner. 
Menn som takker gjør det gjerne i det overrekkelsen skjer, men ikke senere. 
F.eks hvis de har fått en spesiell gave eller hjemmebakte ting.

Har aldri opplevd det samme fra kvinner. 
Mottar alltid en SMS, en snap eller at de ringer i ettertid for å si takk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en selvfølge å takke for maten, gaver og tjenester. 

Hvordan er denne unge mannen ellers? En slask?

Anonymkode: 33011...79c

Det er det som er det rareste, han er på ingen måte en slask. Veldig oppmerksom overfor dattera mi, snill med henne. Dedikert til både studier og trening. Men han er nok litt umoden på noen ting.

TS

Anonymkode: d51b6...374