Gravid+snusslutt…

[spenol]

Fant nylig ut at jeg er gravid, etter at mensen ble noen dager forsinket. Tok testen og fikk sjokk, med snus under leppa…. Kastet resten av boksen. Nå er det er virrvarr av følelser i kroppen! Hormonell, abstinenser…. Hvordan komme gjennom dette?🥲🥲🥲

[AnonymBruker]

spenol skrev (7 timer siden):

Fant nylig ut at jeg er gravid, etter at mensen ble noen dager forsinket. Tok testen og fikk sjokk, med snus under leppa…. Kastet resten av boksen. Nå er det er virrvarr av følelser i kroppen! Hormonell, abstinenser…. Hvordan komme gjennom dette?🥲🥲🥲

Jeg er også gravid, og venter mitt andre barn.

I den første graviditeten så klarte jeg ikke å slutte å snuse før et stykke ut i svangerskapet. Det er helt forferdelig, og det er forjævlig å så mye som skrive det. Jeg føler en stor skam rundt dette, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke «klarte» å kaste giften i søpla. Snusingen påvirket hele svangerskapet mitt, og jeg var alltid nervøs for at noe skulle gå galt. Jeg var heldig og fikk et friskt barn. Men, jeg angrer fortsatt og hadde nok hatt det veldig mye bedre med meg selv om jeg hadde klart å slutte tidligere. 

Jeg begynte å snuse ca 1 år etter jeg fikk min første. Idioti. Jeg hadde innstillingen «så snart jeg er ferdig med amming kan jeg begynne igjen». Og, det gjorde jeg. 

Nå, med barn nr 2 sluttet jeg når jeg fikk positiv test. Det er tøft de første dagene (typ fra dag 0-5). Når nikotinen er ute av kroppen så blir det sakte men sikkert bedre. Nå er jeg i uke 11, og jeg tenker oppriktig ikke på snus lengre. Du må bare holde ut, for de værste abstinensene gir seg heldigvis raskt. Og, du kommer aldri til å tilgi deg selv om du ikke klarer å kaste snusen.

Lykke til, dette klarer du! 
Hilsen ei som ALDRI skal snuse igjen😊

 

Anonymkode: 2649c...e16

[Mymlen]

Du kan be om rådgivning fra legen eller jordmor angående nikotinstopp. Det kan være vanskelig og krevende å slutte, noe du må få god støtte til. Du er ikke alene.

Viktig å være obs på når det kommer til nikotinbruk i svangerskapet:

• Morkakesvikt
• Lav fødselsvekt
• Økt risiko for dødfødsel
• Banret kan få adferdsvansker
• Pustevansker hos den nyfødte

Det er sikkert flere risikoer, men er disse som har satt seg hos meg når jeg generelt har lest om krybbedød og deretter videre om både røyk og snus. Partneren min fikk heller ikke sove på samme rom som meg og baby, da det også øker sjansen for krybbedød. Han sluttet i god tid før fødsel. 

Om noen sier at lege/jordmor har sagt at det er bedre å snuse litt enn ingenting for å redusere stress, så er dette enten løgn eller svært dårlig helsepersonell som helt klart ikke gjør jobben sin. Det er svært farlig for fosteret at mor (og far) bruker nikotin mens de har baby i magen, hudkontakt med baby og sover på samme rom som baby. "Det gikk bra med meg/mine barn/barna til noen jeg kjenner" er ikke et gyldig argument.

[AnonymBruker]

Er barnet ønsket? Det er jo iallfall en kjempemotivasjon for å slutte. Det var det eneste som fungerte for meg! Tror at samvittigheten om noe gikk galt for babyen pga nikotin hadde knekt meg. 

Jeg syns Onico hjalp mye. Abstinensene etter nikotin går jo relativt fort over, men den psykiske avhengigheten/vanen med å ha noe under leppa varer fryktelig lenge. Da er Onico god å ha. Støtter forslaget om å søke hjelp fra lege/jordmor. 

Anonymkode: e6c74...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2026 den 19.59):

Jeg er også gravid, og venter mitt andre barn.

I den første graviditeten så klarte jeg ikke å slutte å snuse før et stykke ut i svangerskapet. Det er helt forferdelig, og det er forjævlig å så mye som skrive det. Jeg føler en stor skam rundt dette, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke «klarte» å kaste giften i søpla. Snusingen påvirket hele svangerskapet mitt, og jeg var alltid nervøs for at noe skulle gå galt. Jeg var heldig og fikk et friskt barn. Men, jeg angrer fortsatt og hadde nok hatt det veldig mye bedre med meg selv om jeg hadde klart å slutte tidligere. 

Jeg begynte å snuse ca 1 år etter jeg fikk min første. Idioti. Jeg hadde innstillingen «så snart jeg er ferdig med amming kan jeg begynne igjen». Og, det gjorde jeg. 

Nå, med barn nr 2 sluttet jeg når jeg fikk positiv test. Det er tøft de første dagene (typ fra dag 0-5). Når nikotinen er ute av kroppen så blir det sakte men sikkert bedre. Nå er jeg i uke 11, og jeg tenker oppriktig ikke på snus lengre. Du må bare holde ut, for de værste abstinensene gir seg heldigvis raskt. Og, du kommer aldri til å tilgi deg selv om du ikke klarer å kaste snusen.

Lykke til, dette klarer du! 
Hilsen ei som ALDRI skal snuse igjen😊

 

Anonymkode: 2649c...e16

Samme her...

Min første ble født 5 uker for tidlig, og hadde også lav fødselsvekt i forhold til svangerskapets lengde. Altså alle risikoene ved å bruke snus i svangerskapet. Det gikk jo fint, og jeg snakket med legen om det i ettertid. Jeg snuste ikke så lenge, så det var ikke nødvendigvis derfor osv, men det er klart jeg har kjent på det.

På tross av det så startet jeg igjen så fort vi ikke fikk til ammingen. Det er jo helt skrudd. Ble gravid etter 6 måneder og spyttet ut snusen på flekken heldigvis. Aldri igjen.

Anonymkode: 3975a...d51

[spenol]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2026 den 19.59):

Jeg er også gravid, og venter mitt andre barn.

I den første graviditeten så klarte jeg ikke å slutte å snuse før et stykke ut i svangerskapet. Det er helt forferdelig, og det er forjævlig å så mye som skrive det. Jeg føler en stor skam rundt dette, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke «klarte» å kaste giften i søpla. Snusingen påvirket hele svangerskapet mitt, og jeg var alltid nervøs for at noe skulle gå galt. Jeg var heldig og fikk et friskt barn. Men, jeg angrer fortsatt og hadde nok hatt det veldig mye bedre med meg selv om jeg hadde klart å slutte tidligere. 

Jeg begynte å snuse ca 1 år etter jeg fikk min første. Idioti. Jeg hadde innstillingen «så snart jeg er ferdig med amming kan jeg begynne igjen». Og, det gjorde jeg. 

Nå, med barn nr 2 sluttet jeg når jeg fikk positiv test. Det er tøft de første dagene (typ fra dag 0-5). Når nikotinen er ute av kroppen så blir det sakte men sikkert bedre. Nå er jeg i uke 11, og jeg tenker oppriktig ikke på snus lengre. Du må bare holde ut, for de værste abstinensene gir seg heldigvis raskt. Og, du kommer aldri til å tilgi deg selv om du ikke klarer å kaste snusen.

Lykke til, dette klarer du! 
Hilsen ei som ALDRI skal snuse igjen😊

 

Anonymkode: 2649c...e16

 

Mymlen skrev (8 timer siden):

Du kan be om rådgivning fra legen eller jordmor angående nikotinstopp. Det kan være vanskelig og krevende å slutte, noe du må få god støtte til. Du er ikke alene.

Viktig å være obs på når det kommer til nikotinbruk i svangerskapet:

• Morkakesvikt
• Lav fødselsvekt
• Økt risiko for dødfødsel
• Banret kan få adferdsvansker
• Pustevansker hos den nyfødte

Det er sikkert flere risikoer, men er disse som har satt seg hos meg når jeg generelt har lest om krybbedød og deretter videre om både røyk og snus. Partneren min fikk heller ikke sove på samme rom som meg og baby, da det også øker sjansen for krybbedød. Han sluttet i god tid før fødsel. 

Om noen sier at lege/jordmor har sagt at det er bedre å snuse litt enn ingenting for å redusere stress, så er dette enten løgn eller svært dårlig helsepersonell som helt klart ikke gjør jobben sin. Det er svært farlig for fosteret at mor (og far) bruker nikotin mens de har baby i magen, hudkontakt med baby og sover på samme rom som baby. "Det gikk bra med meg/mine barn/barna til noen jeg kjenner" er ikke et gyldig argument.

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er barnet ønsket? Det er jo iallfall en kjempemotivasjon for å slutte. Det var det eneste som fungerte for meg! Tror at samvittigheten om noe gikk galt for babyen pga nikotin hadde knekt meg. 

Jeg syns Onico hjalp mye. Abstinensene etter nikotin går jo relativt fort over, men den psykiske avhengigheten/vanen med å ha noe under leppa varer fryktelig lenge. Da er Onico god å ha. Støtter forslaget om å søke hjelp fra lege/jordmor. 

Anonymkode: e6c74...824

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samme her...

Min første ble født 5 uker for tidlig, og hadde også lav fødselsvekt i forhold til svangerskapets lengde. Altså alle risikoene ved å bruke snus i svangerskapet. Det gikk jo fint, og jeg snakket med legen om det i ettertid. Jeg snuste ikke så lenge, så det var ikke nødvendigvis derfor osv, men det er klart jeg har kjent på det.

På tross av det så startet jeg igjen så fort vi ikke fikk til ammingen. Det er jo helt skrudd. Ble gravid etter 6 måneder og spyttet ut snusen på flekken heldigvis. Aldri igjen.

Anonymkode: 3975a...d51

Snusfri på dag 4 nå! Har vært noen j****** dager🥲 Men ser lysere på det nå! Vil selvsagt ikke utsette det lille frøet for noe❤️

[AnonymBruker]

spenol skrev (2 timer siden):

 

 

 

Snusfri på dag 4 nå! Har vært noen j****** dager🥲 Men ser lysere på det nå! Vil selvsagt ikke utsette det lille frøet for noe❤️

Heia deg! Dette klarer du ❤️

Anonymkode: a6ff8...628

[AnonymBruker]

Det er bare å bestemme seg for det og stå i ubehaget så lenge det varer. Det verste er over på en uke. Å bli gravid var den eneste ordentlige motivasjonen for å faktisk slutte for min del, etter mange forsøk gjennom 15 år. Det har gått helt fint, nå tenker jeg ikke på snus lengre. 

Anonymkode: f6498...9af