Komme seg ut av depresjon

[AnonymBruker]

Ditt beste tips for å komme seg ut av depresjon? 🤞🏻

Anonymkode: 2a9de...5b4

[AnonymBruker]

For meg var det medisiner, sykemelding, psykolog og å sakte, men sikkert begynne å gjøre ting jeg syns var gøy før jeg ble deprimert. Dette helt uavhengig hva jeg syns om det der og da. Gikk seg til i løpet av et år.

Anonymkode: 9607d...b05

[AnonymBruker]

Dagslys, skikkelig mat, mosjon, mindre sukker, brus og ultraprossesert mat.

D-vitaminer, zink, magnesium og skikkelige smør. Er ikke deprimert men vet dette hjelper. 

Anonymkode: 8dfcd...9ed

[Purple_Pixiedust]

Fysisk aktivitet, medisiner, psykolog osv. Jeg har vært mye deprimert, og ved langvarig alvorlig depresjon så har jeg fått ECT. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ditt beste tips for å komme seg ut av depresjon? 🤞🏻

Anonymkode: 2a9de...5b4

Jeg vil påstå det er umulig å svare på, fordi depresjon har et så vidt spekter.

Første gang jeg fikk depresjonsdiagnose ble jeg også innlagt, hvor jeg var i tre måneder. Intensiv psykoterapi, være rundt mennesker, bedre rutiner på søvn og mat og diverse annet gjorde nytten, men det tok jo lang, lang tid.

Anonymkode: 3728f...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dagslys, skikkelig mat, mosjon, mindre sukker, brus og ultraprossesert mat.

D-vitaminer, zink, magnesium og skikkelige smør. Er ikke deprimert men vet dette hjelper. 

Anonymkode: 8dfcd...9ed

Jeg tror jeg aldri har spist så mye godteri som de gangene jeg har vært innlagt for depresjon. Sykehusmaten kan man jo og si så mangt om, en del ultraprosessert der og.

Det hjelper nok for noen, men det er på ingen måte en universell oppskrift. Dagslys er viktig, d-vitamin er viktig, mosjon er viktig, men man kan bli deprimert av så mange årsaker. Det er ikke slik at friluftsmennesker som tilbringer mye av livet ute i lys, på tur, med godt kosthold og "gode blodprøveverdier" ikke kan bli deprimerte. Og løsningen er ikke da MER friluft.

Det er dette som er så vanskelig. Depresjon har liksom blitt noe som enkelte sier de har en ettermiddag, eller en uke. Også har man de som får virkelig seriøs psykobehandling, som ECT på lukket avdeling.

 

Anonymkode: 3728f...743

[AnonymBruker]

Jeg slutta å jobbe, fant noen studier innenfor det jeg interesserte meg for i håp om at det skulle piffe opp kreativiteten min igjen. Endte opp i studier i 3 år. Samtidig pushet jeg meg til å bli kjent med klassen, bli med på ting for å ikke bli isolert. Brukte resten av tiden på å grine og se i veggen. Spiste sunt og trente. Hver gang jeg tenkte negativt så måtte jeg bytte det ut med fine tanker. Jeg gikk rundt å takket for alt jeg hadde. etter noen år slapp depresjonen taket og jeg klarte å le på ekte for første gang på 4 år. 

Anonymkode: ab349...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror jeg aldri har spist så mye godteri som de gangene jeg har vært innlagt for depresjon. Sykehusmaten kan man jo og si så mangt om, en del ultraprosessert der og.

Det hjelper nok for noen, men det er på ingen måte en universell oppskrift. Dagslys er viktig, d-vitamin er viktig, mosjon er viktig, men man kan bli deprimert av så mange årsaker. Det er ikke slik at friluftsmennesker som tilbringer mye av livet ute i lys, på tur, med godt kosthold og "gode blodprøveverdier" ikke kan bli deprimerte. Og løsningen er ikke da MER friluft.

Det er dette som er så vanskelig. Depresjon har liksom blitt noe som enkelte sier de har en ettermiddag, eller en uke. Også har man de som får virkelig seriøs psykobehandling, som ECT på lukket avdeling.

 

Anonymkode: 3728f...743

Hvordan blir man INNLAGT for depresjon i dette skakkjørte helsesystemet? 

Anonymkode: 527a9...0b4

[AnonymBruker]

Så god døgnrytme som mulig, eksponering for dagslys, tilstrekkelig med vitamin D (ta gjerne en blodprøve og få anbefaling for dosering). 

Trening! Litt etter litt. Eventuelt begynn å gå tur, trene etterhvert. 

Sett deg på en kafé for eksempel og bare se på folk. Prøv å gjøre ting som du likte før. 

Dette høres sikkert teit ut, men øv deg på å tenke godt om deg selv. Si noe fint om dine egenskaper hver dag. 

Hjelp noen, en nabo, en i familien, en venn. 

Anonymkode: 4ee11...e3c

[AnonymBruker]

Mine beste tips:

•  Vær så mye ute i naturen som du klarer. Hvis du ikke orker å gå langt, kan du gå kort. Ta med termos, sitteunderlag, etc. 
• Skriv dagbok i tre deler: 1) første delskriver du fritt og tømmer deg for alle tanker, bekymringer osv. alt som faller deg inn. 2) skriv ned 2-3 ting du er takknemlig for. Dette kan være vanskelig for noen av oss, men prøv. Alt fra "jeg har folk som er glad i meg", "jeg lever i et land det ikke er krig" til "det er sol i dag". 3) Sett deg noen mål for dagen. Noen realistiske mål. Det kan være "gå en tur" eller "ta ut av oppvaskmaskinen". Hvis dette er for mye kan også "ta en dusj" være et mål. 
• Spis skikkelig mat. 

Anonymkode: 3af57...f37

[AnonymBruker]

I tillegg til alle de gode tipsene som er delt her vil jeg legge til: at tiden fikk gå. Å holde ut. De fleste depresjoner går faktisk over i løpet av 3 til 6 måneder og det gjorde det også for meg.

Anonymkode: e5606...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så god døgnrytme som mulig, eksponering for dagslys, tilstrekkelig med vitamin D (ta gjerne en blodprøve og få anbefaling for dosering). 

Trening! Litt etter litt. Eventuelt begynn å gå tur, trene etterhvert. 

Sett deg på en kafé for eksempel og bare se på folk. Prøv å gjøre ting som du likte før. 

Dette høres sikkert teit ut, men øv deg på å tenke godt om deg selv. Si noe fint om dine egenskaper hver dag. 

Hjelp noen, en nabo, en i familien, en venn. 

Anonymkode: 4ee11...e3c

Tror det kan være lurt med en blodprøve, ja.
Det sies at vi så langt mot nord får for lite D-vitaminer så det er alltid anbefalt å ta tilskudd, men det er ikke lurt med for mye D-vitamin heller.
(Jeg trenger det, og jeg passet på at datteren min også tok det, men så viser det seg at datteren min har for mye D-vitamin så hun måtte slutte med tilskudd. D-vitamin er viktig for mye, men det kan bli for mye også.)

Anonymkode: c8a1f...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror det kan være lurt med en blodprøve, ja.
Det sies at vi så langt mot nord får for lite D-vitaminer så det er alltid anbefalt å ta tilskudd, men det er ikke lurt med for mye D-vitamin heller.
(Jeg trenger det, og jeg passet på at datteren min også tok det, men så viser det seg at datteren min har for mye D-vitamin så hun måtte slutte med tilskudd. D-vitamin er viktig for mye, men det kan bli for mye også.)

Anonymkode: c8a1f...ef9

Takk for alle tips alle sammen!

Jeg har akkurat tatt blodprøve hos legen for å sjekke alt av vitaminer og venter på svar. Brukt multivitamin i flere år. Men ikke alltid det er nok.

Jeg prøver meg frem, gjør ting jeg til vanlig ville likt og går mye turer i dagslys og får med meg sola. Har stor tro på det selv. 

Neste steg nå er å klare å sosialisere med folk igjen, det sitter langt inne, noen tips der?

Anonymkode: 2a9de...5b4

[Eneri]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Neste steg nå er å klare å sosialisere med folk igjen, det sitter langt inne, noen tips der?

Anonymkode: 2a9de...5b4

Jeg har ikke erfaring med depresjon, men etpar tanker om sosialisering. Starte med å holde det "lavterskel". Eksempel 1: passe på at det er et kort treff rent tidsmessig; lunsje på kafé der du og/eller den andre kun har kort tid til rådighet fordi det er arbeidsdag. Eksempel 2: dra på kino sammen med en venn. Man sitter for det meste i stillhet ved siden av hverandre så ikke krevende med tanke på å måtte holde en samtale i lang tid. 

Ellers: la det gå passelig med tid mellom hver gang du har en plan om noe sosialt.

Du kan styre hvor mange du treffer samtidig ut fra hva du syns er krevende; er det enklere å være en-til-en, eller å være en del av en gjeng og kunne være mindre deltakende i samtalen uten at det er påfallende?

Velge dager der det ikke samtidig skjer noe som erfaringsmessig tapper deg for energi, så du har større sjanse for en positiv opplevelse av det sosiale treffet. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2026 den 15.35):

Ditt beste tips for å komme seg ut av depresjon? 🤞🏻

Anonymkode: 2a9de...5b4

97% av de som er deprimerte er ikke diagnosert depressiv. Så om du er diagnosert så får du hjelp fra legen/psykologen din.

Om du er en av de som har diagnosert deg selv så er første regel: Skjerp deg og ta deg sammen.

Anonymkode: d28a3...a8f

[frøkna]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle tips alle sammen!

Jeg har akkurat tatt blodprøve hos legen for å sjekke alt av vitaminer og venter på svar. Brukt multivitamin i flere år. Men ikke alltid det er nok.

Jeg prøver meg frem, gjør ting jeg til vanlig ville likt og går mye turer i dagslys og får med meg sola. Har stor tro på det selv. 

Neste steg nå er å klare å sosialisere med folk igjen, det sitter langt inne, noen tips der?

Anonymkode: 2a9de...5b4

Ta det opp med psykologen din. Da jeg var deprimert var det en trygghet å vite at akkurat nå har jeg ikke overskudd til å være sosial. Det var ikke mulig for meg å presse meg til det.

Jeg er usikker på hva som hjalp meg egentlig, men ble bra etter gradert sykmelding og ukentlig besøk til psykolog i 6 mnd.

[AnonymBruker]

Gå tur i skogen. Jeg mener det, det var det som tok meg ut av depresjonen. Da mener jeg å gå tur hver dag, en god stund, da vil du merke bedring. Jeg har gått turer i skogen i hele vår og sommer, noen ganger 2 ganger om dagen og det redder meg.

Anonymkode: 01b38...790

[AnonymBruker]

Psykolog. Gå tur. Skrive dagbok. Være åpen. Holde ut. 

Anonymkode: e769c...e3f

[AnonymBruker]

Sitat:

Sitat

"Ikke vær redd for å tenke deg frisk, for der, inne i hodet ditt, er absolutt alt mulig."

Anonymkode: e9f79...776

[AnonymBruker]

Ketaminbehandling ❤️

Jeg var deprimert 10-14 dager hver måned på grunn av PMDD, følte at livet raste sammen, orket ingenting, klarte ikke være sosial, var bare apatisk. De resterende dagene var jeg normalt glad og virksom.

Hadde det slik i 20 år. Prøvde ketaminbehandling for ett år siden, og depresjonen er borte.

Jeg har fremdeles PMS i så stor grad at jeg ikke fungerer særlig (utmattelse, hjernetåke, dårlig søvn osv), men jeg slipper å være nede i en mørk kjeller og føle at det ikke er vits i å leve. Jeg kan være utmattet og trist, og likevel ha en grei dag på sofaen hvor jeg klarer å kose meg med en serie og gi meg selv omsorg og omtanke. Tidligere var jeg enten bare apatisk og stirret inn i veggen, eller jeg gråt hele dagen og følte på en ekstrem selvforakt.

Må legge til at jeg også har gått til psykolog over flere år, bruker naturen veldig mye, trener, har gode relasjoner til familie og venner osv. Dette er ting som helt klart gjør meg godt og som er nødvendig for at jeg skal ha det bra, men ingenting av dette hjalp mot depresjonen min. Kanskje stiller det seg annerledes når det er «vanlig» depresjon og ikke PMDD, det vet jeg ikke noe om. 

Anonymkode: cbd57...c10