Ufrivillig cougar

[AnonymBruker]

Lang tekst og helt frivillig å lese 😂
 

Jeg har vært singel i 2 år nå og datet både eldre og yngre, men mest yngre vel og merke. En ting jeg har bitt meg merke i er at fy søren hvor lite alder definerer gutter/menn.. i mye mindre grad enn hos jenter/damer. Men, det er et men her - det er stor forskjell på en 20 åring midt i Oslo og en 20 åring på bygda, to forskjellige verdener vil jeg faktisk påstå. Da tenker jeg på at menn på bygda ofte blir mer selvstendig tidlig. Tar ofte yrkesfag og tjener godt før de er myndig. Flytter ut tidligere, sikrer seg selv og investerer i hus, bil og aksjer etc - tidligere enn damer. Har snakket med menn som er godt over 30, nærmere 40.. og menn helt ned i 21 og personlig har jeg mye bedre erfaring med yngre menn. De viser mer engasjement, de er tilstede, viser følelser og oppfører seg overordnet bedre enn eldre menn. De er ofte late, treige, upassende og fort seksuell i mine øyne. 

Nå har en 9 år yngre mann huket tak i meg, han i starten av 20 årene og jeg i begynnelsen av 30 årene. Vanligvis ville jeg ha snudd i døren her, men har nå snakket i flere mnd med denne karen her. Han eier egen leilighet, god jobb, egen bil og virker svært rolig av seg - ingen partyløve eller rastløs sjel som menn ofte er i alderen der. Et par av vennene hans er alt etablert og har fått barn. Han er nysgjerrig, interessert og respektfull. Han følger opp det han sier, husker det jeg nevner og har ikke vært upassende/seksuell en eneste gang ila perioden vi har pratet. Og da blir jeg litt sånn - tenk om dette er drømmemannen min? Men så vegrer jeg meg for å investere for mye i det pgr den høye aldersforskjellen vår. I tradisjonen tro så er ofte slike ungfoler kun ute etter 1 ting jeg har fått høre, men han her er jo alt annet enn seksuell? Han viser genuint interesse og ønsker vi skal finne på ting sammen osv. Nå skal jeg møte han for første gang til helgen, så kan være jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk - hvem vet.

Men det irriterer meg at jeg kjenner at jeg vegrer meg, vi er begge voksne og hadde det vært en mann og en dame med denne aldersforskjellen hadde det vært mye mer sosialt akseptert. Og erfaringsmessig som tidligere nevnt har menn nær min egen alder - og eldre vært umoden, kaotisk, overdreven seksuell og ofte upassende/frekk.Det eneste som jeg kan trekke frem som negativt med en del yngre er såklart mangel på livserfaring og ikke helt vite eller forstå alt, men igjen - hva hjelper det å være en McGyver når du er strippet for empati eller omsorg? Det er mer korrelert til deg som person fremfor aldersbetinget, og man lærer så lenge man lever? 

I mine 2 år som singel der siste året har ikke datet en eneste gutt, bare hatt sporadisk sex her og der så føler jeg med veldig healet. Jeg er ikke avhengig av å ha en mann rundt meg fysisk og trives godt i eget selskap. At jeg liker oppmerksomhet og snakker mye med menn - absolutt, men jeg har ikke behov for å være med dem.. Kun som et lite "ego boost" for å ikke føle meg alt for alene mens venner rundt meg er opptatt og utilgjengelig store deler av tiden - som er helt forståelig der de sitter med både mann og barn. I healet referer jeg mer til at jeg investerer ikke mer i menn som gjør meg usikker, skaper stress og uro i kroppen. Jeg er veldig sensitiv for energi og merker fort når en mann mister energien eller backer ut... Da får jeg avsmak, før ville jeg ha jaktet mer - noe som veldig mange av oss damer gjør når vi ikke får klarhet og svar. Visst du lurer på om han liker deg - så liker han deg ikke - dere skjønner. Samt har jeg snudd perspektivet fra liker han meg til - har han det jeg ser etter?

Generelt så er intensjonen min med denne tråden her, har dere noen gode historier der aldersforskjellen fungerer. Er det verdt å gi det et forsøk, hva tenker dere ?

Anonymkode: aa2f3...03a

[AnonymBruker]

Deler erfaringen din ang menn fra by og bygd. Traff min eksmann da jeg var 23, han var 9 år eldre og leide leilighet, pappa betalte mobiltelefonen og forsikring på bilen, han levde som en tenåring og jeg stusset ikke på dette i det hele tatt. Hadde det vært nå hadde det jo vært så uaktuelt det kunne få blitt, med en som levde slik, brukte opp hele lønnen innen 1-2 uker, og lånte penger resten. 

Ble skilt etter 13 år sammen, da traff jeg en "bygdegutt" som er 4 år yngre enn meg og mye mer moden enn min eksmann som da er 13 år eldre enn han. Han hadde orden på alt. (De var like gamle da vi møttes, ca 32 år begge to.) 

Alder er jo kun et tall, jeg syns ikke det høres ille ut så lenge du kjenner at han er oppriktig og ønsker noe ekte. Kjør på. Heia kjærligheten.  

Anonymkode: 59a59...575

[AnonymBruker]

Cougars er damer 40+ som går etter menn i 20åra... 

Anonymkode: 4342b...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Cougars er damer 40+ som går etter menn i 20åra... 

Anonymkode: 4342b...57c

Ja, latterlig å kalle seg dette når man nettopp har passert 30. 🙄

Anonymkode: 562a3...e72

[AnonymBruker]

30 år og cougar? prøv igjen

Anonymkode: b5057...460

[AnonymBruker]

Var jo litt humor i det… dere skjønte hva jeg mente 😂 Ikke ta alt så blod seriøst 

Anonymkode: aa2f3...03a

[AnonymBruker]

Det er ingen som tenker over aldersforskjellen mellom dere heller… 

Anonymkode: c71f3...bde

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Lang tekst og helt frivillig å lese 😂
 

Jeg har vært singel i 2 år nå og datet både eldre og yngre, men mest yngre vel og merke. En ting jeg har bitt meg merke i er at fy søren hvor lite alder definerer gutter/menn.. i mye mindre grad enn hos jenter/damer. Men, det er et men her - det er stor forskjell på en 20 åring midt i Oslo og en 20 åring på bygda, to forskjellige verdener vil jeg faktisk påstå. Da tenker jeg på at menn på bygda ofte blir mer selvstendig tidlig. Tar ofte yrkesfag og tjener godt før de er myndig. Flytter ut tidligere, sikrer seg selv og investerer i hus, bil og aksjer etc - tidligere enn damer. Har snakket med menn som er godt over 30, nærmere 40.. og menn helt ned i 21 og personlig har jeg mye bedre erfaring med yngre menn. De viser mer engasjement, de er tilstede, viser følelser og oppfører seg overordnet bedre enn eldre menn. De er ofte late, treige, upassende og fort seksuell i mine øyne. 

Nå har en 9 år yngre mann huket tak i meg, han i starten av 20 årene og jeg i begynnelsen av 30 årene. Vanligvis ville jeg ha snudd i døren her, men har nå snakket i flere mnd med denne karen her. Han eier egen leilighet, god jobb, egen bil og virker svært rolig av seg - ingen partyløve eller rastløs sjel som menn ofte er i alderen der. Et par av vennene hans er alt etablert og har fått barn. Han er nysgjerrig, interessert og respektfull. Han følger opp det han sier, husker det jeg nevner og har ikke vært upassende/seksuell en eneste gang ila perioden vi har pratet. Og da blir jeg litt sånn - tenk om dette er drømmemannen min? Men så vegrer jeg meg for å investere for mye i det pgr den høye aldersforskjellen vår. I tradisjonen tro så er ofte slike ungfoler kun ute etter 1 ting jeg har fått høre, men han her er jo alt annet enn seksuell? Han viser genuint interesse og ønsker vi skal finne på ting sammen osv. Nå skal jeg møte han for første gang til helgen, så kan være jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk - hvem vet.

Men det irriterer meg at jeg kjenner at jeg vegrer meg, vi er begge voksne og hadde det vært en mann og en dame med denne aldersforskjellen hadde det vært mye mer sosialt akseptert. Og erfaringsmessig som tidligere nevnt har menn nær min egen alder - og eldre vært umoden, kaotisk, overdreven seksuell og ofte upassende/frekk.Det eneste som jeg kan trekke frem som negativt med en del yngre er såklart mangel på livserfaring og ikke helt vite eller forstå alt, men igjen - hva hjelper det å være en McGyver når du er strippet for empati eller omsorg? Det er mer korrelert til deg som person fremfor aldersbetinget, og man lærer så lenge man lever? 

I mine 2 år som singel der siste året har ikke datet en eneste gutt, bare hatt sporadisk sex her og der så føler jeg med veldig healet. Jeg er ikke avhengig av å ha en mann rundt meg fysisk og trives godt i eget selskap. At jeg liker oppmerksomhet og snakker mye med menn - absolutt, men jeg har ikke behov for å være med dem.. Kun som et lite "ego boost" for å ikke føle meg alt for alene mens venner rundt meg er opptatt og utilgjengelig store deler av tiden - som er helt forståelig der de sitter med både mann og barn. I healet referer jeg mer til at jeg investerer ikke mer i menn som gjør meg usikker, skaper stress og uro i kroppen. Jeg er veldig sensitiv for energi og merker fort når en mann mister energien eller backer ut... Da får jeg avsmak, før ville jeg ha jaktet mer - noe som veldig mange av oss damer gjør når vi ikke får klarhet og svar. Visst du lurer på om han liker deg - så liker han deg ikke - dere skjønner. Samt har jeg snudd perspektivet fra liker han meg til - har han det jeg ser etter?

Generelt så er intensjonen min med denne tråden her, har dere noen gode historier der aldersforskjellen fungerer. Er det verdt å gi det et forsøk, hva tenker dere ?

Anonymkode: aa2f3...03a

Den aldersforskjellen trenger du ikke å tenke på. 
Når man flytter for seg selv som 16-åring og får ordentlig «ærbe» når man er 18, så blir man fort veldig voksen.

Mange i hjembygda mi kjøpte hus da de var 20-21, og fikk barn samme år eller året etter.

Mens andre venner i Oslo fikk sin første ordentlige jobb da de var 28.

Jeg tror kulturkræsjen blir større enn aldersforskjellen. Særlig hvis han blir «tvangsflyttet til innen Ring 3». 
Hvor det er få traktorer, men noe så inn i helvete mye folk. 🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var jo litt humor i det… dere skjønte hva jeg mente 😂 Ikke ta alt så blod seriøst 

Anonymkode: aa2f3...03a

Det er ikke morsomt, eller spennende å diskutere, når aldersforskjellen mellom dere er helt ok.

Anonymkode: 562a3...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke morsomt, eller spennende å diskutere, når aldersforskjellen mellom dere er helt ok.

Anonymkode: 562a3...e72

Hadde du vært 45+ og han 19-20, hadde diskusjonen vært en helt annen.

Anonymkode: 562a3...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Lang tekst og helt frivillig å lese 😂
 

Jeg har vært singel i 2 år nå og datet både eldre og yngre, men mest yngre vel og merke. En ting jeg har bitt meg merke i er at fy søren hvor lite alder definerer gutter/menn.. i mye mindre grad enn hos jenter/damer. Men, det er et men her - det er stor forskjell på en 20 åring midt i Oslo og en 20 åring på bygda, to forskjellige verdener vil jeg faktisk påstå. Da tenker jeg på at menn på bygda ofte blir mer selvstendig tidlig. Tar ofte yrkesfag og tjener godt før de er myndig. Flytter ut tidligere, sikrer seg selv og investerer i hus, bil og aksjer etc - tidligere enn damer. Har snakket med menn som er godt over 30, nærmere 40.. og menn helt ned i 21 og personlig har jeg mye bedre erfaring med yngre menn. De viser mer engasjement, de er tilstede, viser følelser og oppfører seg overordnet bedre enn eldre menn. De er ofte late, treige, upassende og fort seksuell i mine øyne. 

Nå har en 9 år yngre mann huket tak i meg, han i starten av 20 årene og jeg i begynnelsen av 30 årene. Vanligvis ville jeg ha snudd i døren her, men har nå snakket i flere mnd med denne karen her. Han eier egen leilighet, god jobb, egen bil og virker svært rolig av seg - ingen partyløve eller rastløs sjel som menn ofte er i alderen der. Et par av vennene hans er alt etablert og har fått barn. Han er nysgjerrig, interessert og respektfull. Han følger opp det han sier, husker det jeg nevner og har ikke vært upassende/seksuell en eneste gang ila perioden vi har pratet. Og da blir jeg litt sånn - tenk om dette er drømmemannen min? Men så vegrer jeg meg for å investere for mye i det pgr den høye aldersforskjellen vår. I tradisjonen tro så er ofte slike ungfoler kun ute etter 1 ting jeg har fått høre, men han her er jo alt annet enn seksuell? Han viser genuint interesse og ønsker vi skal finne på ting sammen osv. Nå skal jeg møte han for første gang til helgen, så kan være jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk - hvem vet.

Men det irriterer meg at jeg kjenner at jeg vegrer meg, vi er begge voksne og hadde det vært en mann og en dame med denne aldersforskjellen hadde det vært mye mer sosialt akseptert. Og erfaringsmessig som tidligere nevnt har menn nær min egen alder - og eldre vært umoden, kaotisk, overdreven seksuell og ofte upassende/frekk.Det eneste som jeg kan trekke frem som negativt med en del yngre er såklart mangel på livserfaring og ikke helt vite eller forstå alt, men igjen - hva hjelper det å være en McGyver når du er strippet for empati eller omsorg? Det er mer korrelert til deg som person fremfor aldersbetinget, og man lærer så lenge man lever? 

I mine 2 år som singel der siste året har ikke datet en eneste gutt, bare hatt sporadisk sex her og der så føler jeg med veldig healet. Jeg er ikke avhengig av å ha en mann rundt meg fysisk og trives godt i eget selskap. At jeg liker oppmerksomhet og snakker mye med menn - absolutt, men jeg har ikke behov for å være med dem.. Kun som et lite "ego boost" for å ikke føle meg alt for alene mens venner rundt meg er opptatt og utilgjengelig store deler av tiden - som er helt forståelig der de sitter med både mann og barn. I healet referer jeg mer til at jeg investerer ikke mer i menn som gjør meg usikker, skaper stress og uro i kroppen. Jeg er veldig sensitiv for energi og merker fort når en mann mister energien eller backer ut... Da får jeg avsmak, før ville jeg ha jaktet mer - noe som veldig mange av oss damer gjør når vi ikke får klarhet og svar. Visst du lurer på om han liker deg - så liker han deg ikke - dere skjønner. Samt har jeg snudd perspektivet fra liker han meg til - har han det jeg ser etter?

Generelt så er intensjonen min med denne tråden her, har dere noen gode historier der aldersforskjellen fungerer. Er det verdt å gi det et forsøk, hva tenker dere ?

Anonymkode: aa2f3...03a

Finn en hybrid.

Anonymkode: fd075...26a