Dere med eldre damer

[AnonymBruker]

Oi. Hun er snart i bestemoralder og lever allerede som om hun er det, og du er i din beste alder med mange gode år foran deg. Etter bare seks år sammen ville jeg pakket sakene og funnet ei i tredveårene. 

Anonymkode: 33dae...f68

[AnonymBruker]

Er K50. Ikke faen om jeg hadde orket en 10 år yngre mann.

Anonymkode: df501...04f

[Mardina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gjør det jo ikke slutt bare fordi det er noen humper i veien nå etter mange år sammen. Takk for dårlig råd 👍

Anonymkode: 34f59...0dd

Men du er jo ikke fornøyd. Og hun er tydeligvis ikke villig til å forandre seg. 

Så hva er det å "redde" egentlig? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er nok en kombinasjon. Fordi hun har sluttet å trene så er det vondter her og der, mye av det er jo aldersrelatert sier fysioterapeuten. Mye snakk hjemme om leverflekker, pensjon og barnebarn. Hehe. Tror nok det er mange endringer i livet hennes nå som gjør at jeg merker aldersforskjellen ekstra godt. Også samtaletemaene dreier seg plutselig om helt andre ting det det tidligere har gjort og vi får stadig mindre til felles. Som sagt en kombinasjon. 

Anonymkode: 34f59...0dd

Hun er 51 og snakker som om hun var minst 10 år eldre. De fleste kvinner i begynnelsen av 50-årene har ikke en gang begynt å tenke på pensjon, med unntak av pensjonssparing. Hun vil nok ha den livsstilen hun har nå, høres det ut som, jeg tror ikke du skal ha noen forhåpninger om å få henne tilbake slik hun var.

Jeg er kvinne, 54, samboer og barnløs, jobber fulltid, tar universitetsstudier ved siden av og har også fritidsinteresser som jeg deltar på både alene og sammen med samboer. Synes fortsatt det er spennende å lære/gjøre nye ting, og har det over hodet ikke travelt med å bli pensjonist🙂

Anonymkode: 792b9...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så mye pes du får her, TS. Det virker som om en del damer her føler seg truffet. Og ja, selvsagt finnes det forhold der kvinnen er en god del eldre som funker.

Og noen som ikke gjør det. Jeg kjenner en som er gift med en dame som er 20 år eldre, og han har gitt uttrykk for at hun "plutselig" ble så gammel da hun nærmet seg 60. Han er så konfliktsky at han ikke tør bryte opp, men løser det med å ha forhold på si og være hjemmefra så mye som mulig. Jeg har en teori om at hun er mer en slags morsskikkelse for ham, det kan virke sånn av og til når han snakker. Han tør liksom ikke å gjøre det slutt av frykt for reaksjonen hennes.

Så, TS, kona blir jo ikke yngre, så du må finne ut av om orker dette, eller om du orker belastningen ved å avslutte forholdet. Det hadde sikkert hjulpet på om hun kom seg ut i arbeid, men det høres ikke ut som om det er et alternativ.

Anonymkode: 4a563...3ec

Det er snakk om 10 års aldersforskjell, ikke 20. En dame i 40 årene kan helt fint være godt trent og se fantastisk ut. Det er stor forskjell på 45 og 70 år da😱

Ts:

Som alt annet må man kommunisere og snakke sammen i et forhold. Sett deg ned og fortell hva som plager deg. Hvis hun vil investere i forholdet, er hun villig til endring. Ta tak i helsen sin, bpde mentalt og fysisk. Og gå ned i vekt. Det er viktig for å ta vare på forholdet. Kanskje er det underliggende årsaker. De færreste ligger på sofaen dagen lang og er lykkelige. Men alder har ikke noe å si enda når dere begge ikke er gamle enda. Her er det andr ting som spiller inn. Resultatet hadde vært det samme om hun var 25 og lå på sofaen dagen lang og forfalt. Kanskje der kan komme nærmere hverandre i denne perioden hvis dere får kommunisert skikkelig og hatt gode samtaler? Er hun villig til det?

Anonymkode: 65239...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er snakk om 10 års aldersforskjell, ikke 20. En dame i 40 årene kan helt fint være godt trent og se fantastisk ut. Det er stor forskjell på 45 og 70 år da😱

Ts:

Som alt annet må man kommunisere og snakke sammen i et forhold. Sett deg ned og fortell hva som plager deg. Hvis hun vil investere i forholdet, er hun villig til endring. Ta tak i helsen sin, bpde mentalt og fysisk. Og gå ned i vekt. Det er viktig for å ta vare på forholdet. Kanskje er det underliggende årsaker. De færreste ligger på sofaen dagen lang og er lykkelige. Men alder har ikke noe å si enda når dere begge ikke er gamle enda. Her er det andr ting som spiller inn. Resultatet hadde vært det samme om hun var 25 og lå på sofaen dagen lang og forfalt. Kanskje der kan komme nærmere hverandre i denne perioden hvis dere får kommunisert skikkelig og hatt gode samtaler? Er hun villig til det?

Anonymkode: 65239...e34

Rettelse: Mente 51 år, ikke 45. Men argumentet er det samme. 

Anonymkode: 65239...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rettelse: Mente 51 år, ikke 45. Men argumentet er det samme. 

Anonymkode: 65239...e34

I tillegg så må jeg legge til at det virker som at hun har gått på en smell. Skjønner at dette er vondt for deg også. Men med en slik plutselig atferdsendringer, så er det ofte underliggende årsaker bak. Mulig hun har fått andre verdier i livet, og ikke vil "jage" lenger. Men likevel er ikke det det samme som å ligge på sofaen hele dagen. Kan hun ha blitt deprimert?

Anonymkode: 65239...e34

[AnonymBruker]

Dette innlegget kunne jeg nesten skrevet selv, bare at jeg er kvinne. Mannen, nå eks var ikke så mye eldre enn meg, 8 år. Han ble også ufør og veldig mye ble forandret. Litt sånn som du beskriver. Verden hans «ble liten» og han var i kosebuksa når jeg kom hjem fra jobb. Han kunne vel egentlig også jobbe, men syntes det var en godt å slippe. Han var nærmere 60 og hadde jobbet hele livet, så sånn sett kanskje innafor. Men jeg har jo mange år igjen i arbeidslivet. Mange andre grunner til at jeg til slutt gikk, så det var ikke alderen i seg selv. Det høres det ikke ut som det egentlig er hos dere heller.

Anonymkode: 6b403...213

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Merker dere aldersforskjellen mer og mer eller går det fint? Var selfølgelig klar over den store forskjellen da vi møttes, men den virket mye mindre på den tiden. 
Er 41 og kona er 51. Møttes på jobb da vi var hhv 35 og 45. Kona var da i full jobb, var aktiv og trente. Hun ble ufør for 3 år siden og etter det har hun forfalt mye, både fysisk og psykisk. Ligger mye på sofaen og ser på tv, trener ikke lengre og jobber heller ikke. Hun har fått en del plager i hofter og ledd samt at hun har fått flere barnebarn så jeg føler plutselig veldig på aldersforskjellen og at vi er i ganske ulike livssituasjoner ifht for bare noen år siden. Spesielt etter at hun ble ufør. Vi har begge to vært karrieremennesker og det var veldig mye av grunnlaget vi hadde sammen som nå er borte. Merker at jeg tenker mye på det om dagen når jeg kommer hjem fra en lang dag på jobb og hun ligger på sofaen i pysj og fortsatt ikke har stått opp kl 1730 på kvelden. Tenker er det sånn resten av livet skal bli. Hun hadde en vellykket hofteoperasjon og kan strengt tatt jobbe noe, det sier hun selv, men jeg tror hun trives godt med å være hjemme og har ingen planer om å returnere til arbeidslivet. Hører gjerne fra noen som har erfaring med aldersforskjell og at man plutselig har blitt veldig ulike 
.

Anonymkode: 34f59...0dd

Tror dette er mer en diskusjon om frisk VS syk mer enn aldersforskjellen alene?

Kom til å tenke på denne tråden: