Usikker - 2 eller 3 barn

[AnonymBruker]

Vi er åpne for et tredje barn da vi trives som foreldre, både ift aktiviteter og annet, men er kanskje ikke de foreldrene som løper rundt og finner på mest. Er selvfølgelig ute og leker, tar de med på ting osv men når jeg ser foreldre som er på skogstur, fjelltur, hytta, lekeland osv ofte så lurer jeg på om mine får for lite sånt.

Uansett, vurderingen er denne;

Ene forelderen har i perioder veldig svak helse. Da faller mye på den andre parten. Det har gått ok til nå. Vi har et fint forhold likevel, barna virker trygge og glade (det sier også andre om dem). Vi har i teorien et lite nettverk ift familie/bekjente, men lite støtte likevel, - kun når det er helt kritisk. Men det bør jo gå likevel i mitt hode da det er vi som er foreldrene,- men mange skriver "har dere nettverk og avlastning?! Hvis ikke GLEM DET" og da tenker jeg at kanskje jeg er for naiv? 

Barna våre ønsker seg søsken, så det er ikke kun selvrealisering og biologi det går på, vi tar naturligvis hensyn til de vi har 😅 selv om vi ikke nødvendigvis er de mest utadvendte og turboaktive foreldrene så er vi jo her for barna våre. Spiser middag sammen hver dag, leker litt sammen i hagen eller på stua osv. De ser nok litt mer tv enn det som er anbefalt, det vet jeg, men til gjengjeld har de mer hjemmetid og tid med familien enn mange andre på sin alder allikevel.

Vil noen dele sine erfaringer?

Anonymkode: 7f30f...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er åpne for et tredje barn da vi trives som foreldre, både ift aktiviteter og annet, men er kanskje ikke de foreldrene som løper rundt og finner på mest. Er selvfølgelig ute og leker, tar de med på ting osv men når jeg ser foreldre som er på skogstur, fjelltur, hytta, lekeland osv ofte så lurer jeg på om mine får for lite sånt.

Uansett, vurderingen er denne;

Ene forelderen har i perioder veldig svak helse. Da faller mye på den andre parten. Det har gått ok til nå. Vi har et fint forhold likevel, barna virker trygge og glade (det sier også andre om dem). Vi har i teorien et lite nettverk ift familie/bekjente, men lite støtte likevel, - kun når det er helt kritisk. Men det bør jo gå likevel i mitt hode da det er vi som er foreldrene,- men mange skriver "har dere nettverk og avlastning?! Hvis ikke GLEM DET" og da tenker jeg at kanskje jeg er for naiv? 

Barna våre ønsker seg søsken, så det er ikke kun selvrealisering og biologi det går på, vi tar naturligvis hensyn til de vi har 😅 selv om vi ikke nødvendigvis er de mest utadvendte og turboaktive foreldrene så er vi jo her for barna våre. Spiser middag sammen hver dag, leker litt sammen i hagen eller på stua osv. De ser nok litt mer tv enn det som er anbefalt, det vet jeg, men til gjengjeld har de mer hjemmetid og tid med familien enn mange andre på sin alder allikevel.

Vil noen dele sine erfaringer?

Anonymkode: 7f30f...d9c

Man får ikke flere barn fordi barna uttaler et ønske om søsken. Uansett.

Hilsen mor til fem barn, som mener søsken er helt fantastisk.

Anonymkode: 98442...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Man får ikke flere barn fordi barna uttaler et ønske om søsken. Uansett.

Hilsen mor til fem barn, som mener søsken er helt fantastisk.

Anonymkode: 98442...b2b

Det var jo bare et apropos.. ikke relevant. Men takk 

Anonymkode: 7f30f...d9c

[Ny Bruker]

Kjør på. Vil du og partneren ha flere barn, så skal ikke noen andre bestemme det motsatte.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke turt i din situasjon. Som en med svak helse selv så ser jeg hvor lett det er at det siste barnet tipper lasset mtp totalbelastningen. Syns rett og slett ikke det er verdt risikoen. Bedre å nyte de to barna dere har og ikke sprenge kapasiteten maks bare fordi.

Anonymkode: e3892...d3f

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (44 minutter siden):

Kjør på. Vil du og partneren ha flere barn, så skal ikke noen andre bestemme det motsatte.

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg hadde ikke turt i din situasjon. Som en med svak helse selv så ser jeg hvor lett det er at det siste barnet tipper lasset mtp totalbelastningen. Syns rett og slett ikke det er verdt risikoen. Bedre å nyte de to barna dere har og ikke sprenge kapasiteten maks bare fordi.

Anonymkode: e3892...d3f

Takk for tilbakemeldingene. Det er nok sant det.

Anonymkode: 7f30f...d9c

[AnonymBruker]

Deler vårt valg rundt samme problemstilling, så får du selv bestemme om det er relevant 😊 

Vi stopper på to, selv om det er et lite ønske om tre som ligger der hos både far og mor. Selv om vi er friske og aktive foreldre, så er vi i slutten av 30-årene med to barn på 2 og 4. Vi vet ikke hvor stor belastningen på far blir hvis mor igjen skal gå gravid med diverse plager, man er aldri garantert et friskt barn, man skal følge opp de barna man allerede har (og det blir jo bare mer og mer jo eldre de blir), vi må ha større bolig og dermed større utgifter enn vi har i dag. 

Jeg tror ikke vi hadde angret hvis vi hadde fått barn nr 3, men jeg tenker at man vet hva man har og ikke hva man får. Hadde vi vært yngre da vi fikk de første, hadde vi kanskje gått for ett til. 

Anonymkode: bf5ce...d4c

[Uanonym bruker]

Synes ikke hvorvidt man er mye utendørs har noe å si for hvor mange unger man bør ha. Det er kun i Norge folk er så opphengt i å være ute hele tida... Det blir folk av unger i andre land også, selv om foreldrene ikke tar dem med på fjellturer gjennom hele barndommen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deler vårt valg rundt samme problemstilling, så får du selv bestemme om det er relevant 😊 

Vi stopper på to, selv om det er et lite ønske om tre som ligger der hos både far og mor. Selv om vi er friske og aktive foreldre, så er vi i slutten av 30-årene med to barn på 2 og 4. Vi vet ikke hvor stor belastningen på far blir hvis mor igjen skal gå gravid med diverse plager, man er aldri garantert et friskt barn, man skal følge opp de barna man allerede har (og det blir jo bare mer og mer jo eldre de blir), vi må ha større bolig og dermed større utgifter enn vi har i dag. 

Jeg tror ikke vi hadde angret hvis vi hadde fått barn nr 3, men jeg tenker at man vet hva man har og ikke hva man får. Hadde vi vært yngre da vi fikk de første, hadde vi kanskje gått for ett til. 

Anonymkode: bf5ce...d4c

Takk! Jeg tror egentlig jeg tenker mye av det samme og det bremser meg, selv om jeg gjerne skulle hatt et lite menneske til i livet her..

Anonymkode: 7f30f...d9c

[Beloved]

Jeg har 3 barn, og jeg har 3 barn fordi jeg skjønte at 3 var MIN grense for hvor mange barn JEG kan takle alene dersom mannen min på en eller annen måte skulle forsvinne. Eldste begynte på skolen før yngste ble født. 

Hva som er din grense vet bare du, og det er jo mye lettere å for eksempel ha barn som allerede er i skolealder pluss en baby, enn 3 barn under 5 år, så det er jo også noe å ta med i vurderingen. 

[AnonymBruker]

Orker helsa til den som er dårligst evnt et sykt barn / store utfordringer? 

Anonymkode: 46eaf...85a

[AnonymBruker]

Hva hvis den som har litt svak helse blir sittende igjen alene med barna. Ta utgangspunkt i det før dere tar en avgjørelse. Går det? 

 Er dere begge i jobb? Er en av dere ufør så orker dere ikke et barn til. 

Anonymkode: de77e...3bc

[AnonymBruker]

Beloved skrev (7 minutter siden):

Jeg har 3 barn, og jeg har 3 barn fordi jeg skjønte at 3 var MIN grense for hvor mange barn JEG kan takle alene dersom mannen min på en eller annen måte skulle forsvinne. Eldste begynte på skolen før yngste ble født. 

Hva som er din grense vet bare du, og det er jo mye lettere å for eksempel ha barn som allerede er i skolealder pluss en baby, enn 3 barn under 5 år, så det er jo også noe å ta med i vurderingen. 

Gode poenger, takk. Du synes det er enklere med skolealder? Synes mange sier det er verre pga aktiviteter og sånn 😅 aldri helt skjønt det da for da er jo barna mer selvgående... 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Orker helsa til den som er dårligst evnt et sykt barn / store utfordringer? 

Anonymkode: 46eaf...85a

Det er noe man aldri kan garantere tenker jeg. Selvfølgelig er det med i dialogen og vurderingen. En må jo ta høyde for risikofaktorer. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva hvis den som har litt svak helse blir sittende igjen alene med barna. Ta utgangspunkt i det før dere tar en avgjørelse. Går det? 

 Er dere begge i jobb? Er en av dere ufør så orker dere ikke et barn til. 

Anonymkode: de77e...3bc

Det er sant, det ville nok gått men som med andre enslige foreldre ville jo det blitt tøft og suboptimalt. Begge i jobb ja, 100 %

Anonymkode: 7f30f...d9c

[AnonymBruker]

Nr 3 har vært en enorm glede her, så kjør på. Søsken har mye glede av hverandre som voksne, da får de bedre nettverk. 

Anonymkode: 870fa...f48

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2026 den 13.31):

Vi er åpne for et tredje barn da vi trives som foreldre, både ift aktiviteter og annet, men er kanskje ikke de foreldrene som løper rundt og finner på mest. Er selvfølgelig ute og leker, tar de med på ting osv men når jeg ser foreldre som er på skogstur, fjelltur, hytta, lekeland osv ofte så lurer jeg på om mine får for lite sånt.

Uansett, vurderingen er denne;

Ene forelderen har i perioder veldig svak helse. Da faller mye på den andre parten. Det har gått ok til nå. Vi har et fint forhold likevel, barna virker trygge og glade (det sier også andre om dem). Vi har i teorien et lite nettverk ift familie/bekjente, men lite støtte likevel, - kun når det er helt kritisk. Men det bør jo gå likevel i mitt hode da det er vi som er foreldrene,- men mange skriver "har dere nettverk og avlastning?! Hvis ikke GLEM DET" og da tenker jeg at kanskje jeg er for naiv? 

Barna våre ønsker seg søsken, så det er ikke kun selvrealisering og biologi det går på, vi tar naturligvis hensyn til de vi har 😅 selv om vi ikke nødvendigvis er de mest utadvendte og turboaktive foreldrene så er vi jo her for barna våre. Spiser middag sammen hver dag, leker litt sammen i hagen eller på stua osv. De ser nok litt mer tv enn det som er anbefalt, det vet jeg, men til gjengjeld har de mer hjemmetid og tid med familien enn mange andre på sin alder allikevel.

Vil noen dele sine erfaringer?

Anonymkode: 7f30f...d9c

Som tredje barn selv i en søskenflokk... Vil dere ha flere så få da to til. Er ikke kjekt å være tredje hjul på vogna

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (49 minutter siden):

Som tredje barn selv i en søskenflokk... Vil dere ha flere så få da to til. Er ikke kjekt å være tredje hjul på vogna

Huff, det tror jeg hadde blitt litt for mye. Har plass til 3 barneseter men ikke 4, har nok soverom til 3 men ikke 4 osv😅

Anonymkode: 7f30f...d9c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, det tror jeg hadde blitt litt for mye. Har plass til 3 barneseter men ikke 4, har nok soverom til 3 men ikke 4 osv😅

Anonymkode: 7f30f...d9c

Dere kan jo risikere tvillinger da..  ikke så stor sjans kanskje men lell.... U never know 😂

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (43 minutter siden):

Dere kan jo risikere tvillinger da..  ikke så stor sjans kanskje men lell.... U never know 😂

Sant det 😅 jeg tenker alltid mer risiko enn "nødvendig" men her føler jeg at jeg må det, og tar naturligvis derfor med i beregningen de tingene dere nevner over.

Anonymkode: 7f30f...d9c

[AnonymBruker]

Kjør på med nummer 3. Det er befriende å høre at det er flere foreldre som ikke farter rundt alle helger i året for å ta med ungene på mest mulig greier. Synes så mange gjør det nå for tiden. Hit og dit, ut å kjøre - få med seg alt. Ungene må jo være fullstendig overstimulerte. Hvor blir det av fenomenet "å kjede seg" ? Ungene blir aktivisert og klarer ikke finne på ting på egenhånd, helt avhengige av mamma og pappa og actionfylte eventyr. Huff... Jeg kan ikke huske at vi gjorde så innmari mye da jeg var liten. Men jeg fant på masse ting selv, gjerne sammen med venner men også alene. Fikk utviklet fantasien/kreativiteten og følte ikke at jeg manglet noe som helst. 

Der sporet jeg litt av😆 

Men kjør på med nr. 3! Dere vil nok ikke angre. Vi fikk nettopp vår nr. 4. 

Anonymkode: bfe70...fc3

[AnonymBruker]

Jeg og min mann fikk 2 jenter med 13 mnd mellomrom, jeg fikk fibromyalgi etter andre svangerskapet og er hjemmeværende og er ofte sliten, mannen er generelt den som aktiviserer barna. Jeg kunne overhodet ikke tenkt meg et barn til pga jeg synes det er belastende nok som det allerede er, min mann har ingen sterke følelser om verken ja eller nei, men ville nok tro at når de blir større så føles nok familien vår liten ut. Men tar valget å ikke få flere pga det er kleint nok for jentene slik det allerede er...

Anonymkode: 91468...5a2