AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #1 Skrevet 19 timer siden Jeg har en datter på 26 år som det siste året bodde gratis i hybel i huset mitt for å spare til førerkort og bil. Dette var helt frivillig fra min side – jeg ønsket å hjelpe henne, og hun jobbet og studerte samtidig. Etter at hun fikk seg kjæreste og flyttet sammen med ham, har kontakten nærmest forsvunnet. Jeg hører sjelden noe fra henne hvis ikke jeg tar initiativ selv. Hun ringer ikke, spør ikke hvordan jeg har det, og viser i praksis ingen omtanke tilbake. Da jeg nylig var skadet i ryggen, hørte jeg ingenting fra henne. Jeg maser ikke – jeg ringer kanskje én gang i uka eller hver fjortende dag. Likevel opplever jeg det som veldig sårt at jeg var «god nok» til å bo gratis hos, men at det nå virker som om jeg ikke eksisterer. Det som også gjorde dette ekstra vondt, var at vi egentlig skulle feire jul sammen. Rett før julaften bestemte de seg for å ikke komme likevel, og jeg endte opp alene på julaften. Det føltes ærlig talt ganske stusselig. Jeg forstår at voksne barn skal være selvstendige, og at hun er en mer privat type enn meg. Samtidig kjenner jeg på at dette oppleves selvsentrisk – ikke fordi hun lever sitt eget liv, men fordi det er fullstendig fravær av interesse eller omtanke tilbake. Er dette normalt? Forventer jeg for mye, eller er det rimelig å forvente et minimum av kontakt og hensyn fra et voksent barn? Anonymkode: 56dc4...7ff 21
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #2 Skrevet 19 timer siden Jeg syns historien virker ganske normal frem til det med julaften. Det var dårlig gjort. Anonymkode: 09284...3d5 35 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #3 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg syns historien virker ganske normal frem til det med julaften. Det var dårlig gjort. Anonymkode: 09284...3d5 Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?! Anonymkode: 56dc4...7ff 5 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #4 Skrevet 19 timer siden Det første jeg tenker om et barn velger å ikke ha så mye kontakt med en eller begge fordelrene er det mer til det enn at de er egosentriske. Det kan være fler alternativer. Kanskje lever de i et forhold der de blir isolert bort i fra sine venner og familie. Kanskje opplever hun at du kanskje ikke har vært så veldig god mor og at hun dermed ikke ønsker å ha kontakt med deg? Det finnes mange grunner, men et barn med et godt og trygt forhold til foreldrene sine vil ikke automatisk bare slutte å ta kontakt fordi de er selvsentriske. Anonymkode: 595be...88f 9 2
itiswhatitis Skrevet 19 timer siden #5 Skrevet 19 timer siden Her tror jeg det ligger mer bak enn bare det som skrives. 14 3
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #6 Skrevet 19 timer siden Hun er i nyforelsketbobla. Hun kommer seg ut av den etter hvert. Anonymkode: 0af6d...197 16 4
ElectricScum Skrevet 19 timer siden #7 Skrevet 19 timer siden Så trist. Fort gjort at foreldre kommer litt i bakre rekker når man er ung og i ferd med å etablere sitt eget liv. Men jeg synes uansett det høres ut som datteren absolutt kune vist litt mer omsorg for sin mor. Spesielt hvis du er alene. Jeg ringer mamma hver eneste dag, både fordi jeg har lyst og vil sjekke inn om at alt er ok med henne. Men hvor tett forhold har dere hatt gjennom livet? Jeg har forstått det slik at ikke alle er like tett knyttet til sine foreldre, og at det er store forskjeller. Jeg regner med du har vært en støtte og en hun har kunnet ty til gjennom sin egen oppvekst? 3 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #8 Skrevet 19 timer siden Det med julaften var dårlig gjort. Men utover det kan det være en kombinasjon av at hun er nyforelsket og nettopp flyttet ut og har nok med seg selv og stable eget liv på beina. For min del tar jeg sjelden kontakt med min fordi jeg har et ganske ambivalent forhold til henne. Anonymkode: e902f...e29 7 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #9 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?! Anonymkode: 56dc4...7ff Vi er en familie der vi ringer når vi trenger det. Forteller når vi ønsker å dele. Ber om ting når vi trenger det. Man kan da ikke vite hva en annens persons behov er til enhver tid. Det har vært litt utfordrende, da mannen er fra en familie som din. Han kunne komme hjem - være stille, vi lager middag - snakker om småting. Og plutselig så er han fornærmet, for det har skjedd noe stort på jobb, og jeg har ikke spurt om hvordan dagen hans var. Altså.... 😵🔫😜 FORTELL DET, DA, OM DET ER NOE DU VIL PRATE OM! Anonymkode: c6fb1...d44 4 3
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #10 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?! Anonymkode: 56dc4...7ff Siden du ta svarer på den måten, der jeg påpeker at det med julaften var mest unormalt, virker det som det ligger noe mer bak. Anonymkode: 09284...3d5 2 3
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #11 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Siden du ta svarer på den måten, der jeg påpeker at det med julaften var mest unormalt, virker det som det ligger noe mer bak. Anonymkode: 09284...3d5 *du TS Anonymkode: 09284...3d5
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #12 Skrevet 19 timer siden Jeg tenkte også "normalt". Helt til det med jul. Det er direkte ufint. Det var en periode av livet der det skjedde så mye. Og det at foreldre er noen som er der for deg, ikke motsatt, har fortsatt ikke satt seg helt. Man glemmer litt at de også er voksne, med sine følelser og behov, og blir for opptatt av sitt eget liv. Nå i 40-årene er situasjonen en helt annen. Det er jeg som passer på og hjelper til. Jeg kan kjenne et stikk av dårlig samvittighet når jeg tenker på 20-årene, og hvordan de nok ble litt glemt da jeg dro ut og begynte mitt voksenliv. Men samtidig tenker jeg at det er en naturlig utvikling. Og at man som forelder jo vil at barnet skal "fly ut i verden". Så jeg kommer til å være avslappet og forståelsesfull om vi får en slik periode. Anonymkode: c6fb1...d44 4 2 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #13 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?! Anonymkode: 56dc4...7ff Det er noe med alderen. Hun er i gang med å skape sitt voksne liv. Når hun blir mer etablert og kanskje får barn, endrer dette seg ofte. På den alderen, snakket jeg lite med mine foreldre. Tenkte ikke på alderen deres da (nå var de bare 54 år da jeg var 26….), og hvert fall ikke helse. Nå tenker jeg på det ofte, og snakker mye med mine foreldre. Det endret seg da jeg ble 30, fikk barn, og ble mer opptatt av familien igjen. Anonymkode: a4bb8...204 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #14 Skrevet 19 timer siden itiswhatitis skrev (12 minutter siden): Her tror jeg det ligger mer bak enn bare det som skrives. Nei det gjør ikke det😊Vi har alltid hatt et nært forhold. Ikke noe drama der. Anonymkode: 56dc4...7ff 1
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #15 Skrevet 19 timer siden ElectricScum skrev (8 minutter siden): Så trist. Fort gjort at foreldre kommer litt i bakre rekker når man er ung og i ferd med å etablere sitt eget liv. Men jeg synes uansett det høres ut som datteren absolutt kune vist litt mer omsorg for sin mor. Spesielt hvis du er alene. Jeg ringer mamma hver eneste dag, både fordi jeg har lyst og vil sjekke inn om at alt er ok med henne. Men hvor tett forhold har dere hatt gjennom livet? Jeg har forstått det slik at ikke alle er like tett knyttet til sine foreldre, og at det er store forskjeller. Jeg regner med du har vært en støtte og en hun har kunnet ty til gjennom sin egen oppvekst? Ja vi har et godt forhold! Mange her som sier det må ligge mer bak men det gjør det ikke😊 Anonymkode: 56dc4...7ff
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #16 Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Nei det gjør ikke det😊Vi har alltid hatt et nært forhold. Ikke noe drama der. Anonymkode: 56dc4...7ff Det er i denne fasen, som i mine øyne er helt normal, at du lager ditt eget liv, og ikke blir en sur mor som forventer oppmerksomhet hele tiden. Akkurat det med julaften, synes jeg var litt umodent. Anonymkode: a4bb8...204 3
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #17 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Det er i denne fasen, som i mine øyne er helt normal, at du lager ditt eget liv, og ikke blir en sur mor som forventer oppmerksomhet hele tiden. Akkurat det med julaften, synes jeg var litt umodent. Anonymkode: a4bb8...204 Forventer ikke oppmerksomhet hele tiden og er sur heller😂 Anonymkode: 56dc4...7ff
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #18 Skrevet 18 timer siden Skremmende hvor sterkt individualismen er i dette landet! Meg meg og atter meg! Ganske drøyt å ikke sjekk inn med sin mor når hun er syk og ikke for å nevne julaften! Anonymkode: 56dc4...7ff 6 2
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #19 Skrevet 18 timer siden Jeg tok mamma for gitt i noen perioder av livet mitt. Det må og ha føltes litt sårt for henne. Mitt behov for kontakt var sånn en gang annen hver måned. Dette endret seg etter hvert, men hun var òg nødt til å påpeke at jeg så og si aldri svarte når hun sendte meldinger eller ringte. Anonymkode: abc1d...094 2
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #20 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Så det er normalt å ikke sjekke inn med foreldrene hvis de blir syke eller høre åssen det går med dem?! Anonymkode: 56dc4...7ff Mine voksne barn (22 - 27) vet sjelden om jeg er syk fordi jeg ikke forteller det til dem. Tenker at i den alderen har man så nok med seg selv, det hadde jeg også da jeg var så gammel. Trist det med jula, da. Anonymkode: 86955...2cb 6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå