Svigermor nekter meg slankeoperasjon

[AnonymBruker]

Det er ingen som nekter deg noe. 

Svigermor er uenig, og frekk som flatlusa. Det er noe annet. 

Gro deg noen baller og kutt ut trollet.

Anonymkode: 8d4b7...7ec

[AnonymBruker]

Å bare sånn for å svare alle som reagerte på overskriften, fikk ikke endret det etterpå. 

Nei, svigermor kan ikke nekte meg å ta operasjon, på ingen måte. Den skal gjennomføres samme hva hu sier. 
Men det er veldig tydelig at hu gjør alt i sin makt for at jeg skal endre mening. 

Hu sender meg allverdens med linker til kostholdsplaner både via face og youtube. Sender meg skrekkhistorier i fra folk som har tatt slankeoperasjon. Bilder og videoer av hvordan operasjonen gjennomføres, og spør flere ganger i uka om jeg har ombestemt meg. Seinest i dag spør hu om jeg har tenkt å ta livet mitt seriøst snart.
Hu mener ungene kommer til å miste meg under operasjon osv. 

Mannen min har snakka med hu, men det hjelper ikke. Hu bare fortsetter. 
Han skal snakke med hu igjen i morra, og hvis hu ikke gir seg etter det så blokker jeg hu fra alt, så får all kontakt gå igjennom mannen. 

TS

Anonymkode: 0968f...784

[AnonymBruker]

Skjønner at du fra ditt ståsted blir irritert på henne... Men hun vil deg bare det beste. Jeg har selv jobbet på avdeling hvor slankeopererte pasienter lå. Det var helt forferdelig å høre historiene til de som hadde tatt operasjonene, og kom inn gang for gang og ble innlagt på intensivavdeling med tarmslyng, og måtte ha gjentatte operasjoner. For ikke å snakke om ernæringsmangler, slapphet osv resten av livet. Flere hadde i tillegg til dette gått opp igjen i vekt.. Legene advarte pasientene mot å gjennomføre, men pasientene hadde "rett på det" så legene kunne ikke nekte å operere. Det var helt absurd å høre legene snakke under operasjonen, om at de egentlig ikke ville gjøre dette, fordi de ser alle som får varige plager etterpå. 

Anonymkode: f8132...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg vil bare fremheve en ting. 

Jeg HAR trøstespist. Jeg trøstespiser ikke nå lengre. Jeg skreiv at jeg har slitt med å gå ned i vekt siden jeg var 16, det er altså snart 16 år siden. Jeg er fullt klar over at det er kostholdet, og det er derfor jeg nå velger å ta denne operasjonen, nettopp for å begrense mengden mat som går inn. 
Har forsøkt i mange år å gå ned, og det er ikke beinbruddet som er grunnen til at jeg skal ta den. Jeg har 2 barn som er avhengig av en mor i minst 18 år til. Å jeg vil ikke miste tid med de fordi jeg fysisk ikke orker å være i aktivitet med de. 
Det er barna mine jeg gjør det for, og et håp om at kroppen blir noe friskere med mindre belastning. 

TS

Anonymkode: 0968f...784

Dette er også et rødt flagg for min del, sammen med unnskyldningene om brukket ankel, trøstespising etc. 

 

Du skal faktisk gjøre det for deg selv. Ikke engang barna. Du skal gjøre det for din egen del. At du vil være mer tilstede for barna dine er selvfølgelig kjempebra, men motivasjonen skal IKKE komme utenfra. 

Anonymkode: 3c395...8ee

[Kålrota]

Hun har jo selvsagt ingenting med det, her må du si fra med store bokstaver. At svigermor ikke forstår at dette er et helseproblem, må stå for hennes regning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Feil overskrift. Hun nekter deg ingenting. Gjør det du har tenkt også ignorerer du henne.

Anonymkode: 8fc5b...228

Dette. 👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 9c894...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skal ta en slankeoperasjon nå til våren, og jeg har gått å ventet på dette i et år allerede. Har unngått å fortelle det til så mange, ink min svigermor pga redsel for å bli dømt osv.

Nå har jeg endelig fått dato, så jeg og gubben ble enige om at det var greit å fortelle svigermor nå.

Det første hu utbryter med er ; "Skal du virkelig ikke prøve selv først?? Du bare måtte ta den lette veien du!"

Jeg har prøvd selv siden jeg var 16, altså snart 20 år. Har prøvd alle slags dietter. Har prøvd å endre helt livsstil, men så fikk jeg prolaps, og fibro og det kom bare flere og flere utfordringer med kroppen som gjorde det vanskelig å holde seg i aktivitet ofte. Og ja, det endte selvfølgelig med trøstespising i perioder som gjorde alt værre. 

Jeg var på veldig god vei i fjor å gå ned på egenhånd. Jeg gikk ned 10 kg, og fant en god måte for meg å trene på. Også knakk jeg ankelen, selvfølgelig pga høy overbelastning over tid.

Nå har svigermor begynt å sende meg oppskrifter på grethe roede, lavkarbo, treningsprogrammer med "30kg på 90 dager" osv osv. Det er jo ikke ting som jeg kan leve på resten av livet. 

Hu er også av den narsissistiske siden hvor hu sender meg videoer på facebook av digg mat, sånn typ hjemmelaga feite burgere, biff osv, etterfulgt med "Tenk, dette må du slutte å spise når du tar den operasjonen. Du ødelegger livet ditt. Stakkars sønnen min som ikke kan nyte mat med kona si lenger", osv.

Blir så såra av det her. Jeg vil bare bli frisk så jeg kan leke med ungene mine uten å få åndenød..

Anonymkode: 0968f...784

Da er det lov å si at hvis du ikke roer deg ned her nå, og slutter med dette . Så må vi ta en pause. Da jeg har nok annet å fokusere på. 

Leit at du ikke er gladpå mine vegne, da jeg vet hbor tøft du også har hatt det

Anonymkode: b7849...f7b

[got2go]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg vil bare fremheve en ting. 

Jeg HAR trøstespist. Jeg trøstespiser ikke nå lengre. Jeg skreiv at jeg har slitt med å gå ned i vekt siden jeg var 16, det er altså snart 16 år siden. Jeg er fullt klar over at det er kostholdet, og det er derfor jeg nå velger å ta denne operasjonen, nettopp for å begrense mengden mat som går inn. 
Har forsøkt i mange år å gå ned, og det er ikke beinbruddet som er grunnen til at jeg skal ta den. Jeg har 2 barn som er avhengig av en mor i minst 18 år til. Å jeg vil ikke miste tid med de fordi jeg fysisk ikke orker å være i aktivitet med de. 
Det er barna mine jeg gjør det for, og et håp om at kroppen blir noe friskere med mindre belastning. 

TS

Anonymkode: 0968f...784

Du trenger ikke å unnskylde eller forklare noenting ts. 

Som noen skriver lenger opp, få mannen din til å sørge for at svigermor slutter, eller så blokkerer du henne. 

Masse lykke til med operasjonen. Jeg tok den samme for 7 år siden, angrer meg ikke. Fikk et helt nytt liv, ingen komplikasjoner i ettertid 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skal ta en slankeoperasjon nå til våren, og jeg har gått å ventet på dette i et år allerede. Har unngått å fortelle det til så mange, ink min svigermor pga redsel for å bli dømt osv.

Nå har jeg endelig fått dato, så jeg og gubben ble enige om at det var greit å fortelle svigermor nå.

Det første hu utbryter med er ; "Skal du virkelig ikke prøve selv først?? Du bare måtte ta den lette veien du!"

Jeg har prøvd selv siden jeg var 16, altså snart 20 år. Har prøvd alle slags dietter. Har prøvd å endre helt livsstil, men så fikk jeg prolaps, og fibro og det kom bare flere og flere utfordringer med kroppen som gjorde det vanskelig å holde seg i aktivitet ofte. Og ja, det endte selvfølgelig med trøstespising i perioder som gjorde alt værre. 

Jeg var på veldig god vei i fjor å gå ned på egenhånd. Jeg gikk ned 10 kg, og fant en god måte for meg å trene på. Også knakk jeg ankelen, selvfølgelig pga høy overbelastning over tid.

Nå har svigermor begynt å sende meg oppskrifter på grethe roede, lavkarbo, treningsprogrammer med "30kg på 90 dager" osv osv. Det er jo ikke ting som jeg kan leve på resten av livet. 

Hu er også av den narsissistiske siden hvor hu sender meg videoer på facebook av digg mat, sånn typ hjemmelaga feite burgere, biff osv, etterfulgt med "Tenk, dette må du slutte å spise når du tar den operasjonen. Du ødelegger livet ditt. Stakkars sønnen min som ikke kan nyte mat med kona si lenger", osv.

Blir så såra av det her. Jeg vil bare bli frisk så jeg kan leke med ungene mine uten å få åndenød..

Anonymkode: 0968f...784

Ikke tenk på svigermor, tenk på deg selv, ta operasjonen og gjør det til din egen reise. 
Men et tips, sjekk ut grupper for spiseforstyrrelser, mange kan ha noe slik når vekten er vanskelig, sån at du ikke faller til samme mønster etterpå☺️

Anonymkode: 3dc79...24b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vanlige årsaker til å angre på slankeoperasjon

• Fysiske problemer: Magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, vitaminmangel, og dumping (rask tømming av magesekken).
• Psykiske utfordringer: Økt risiko for overføring av avhengighet (f.eks. alkohol, rus, shopping) når mat ikke lenger er «trøsten», og en følelse av å ha mistet kontroll eller normalitet.
• Uventede konsekvenser: Vektøkning igjen, eller at operasjonen ikke løste de underliggende problemene som mobbing, angst eller depresjon. 

Anonymkode: 7ff3c...d01

Og ikke glem høy risiko for tarmslyng. Legene forteller ikke om den faren, som er potensielt dødelig. KJennertil 3 stk i famlie og nær omgangskrets som har tatt slankeoperasjon og som har fått tarmslyng. En døde, en var veldig nær ved å omkomme fordi legene ikke tok det alvorlig nok og den andre fikk hjelp i tide, men deler av tarmen hadde "dødd", så det er ikke spøk med slikt. 

De 2 som lever har begge gått opp i vekt igjen, og det er fordi de spiser det samme som før. I starten klarte de ikke spise så mye om gangen og hadde plager med dumping. Men som tiden går, så øker man gradvis mengden er tilbake på samme nivå i matmengde. Og det er kanskje ikke mengden, men hva man spiser som er problemet. Det er dette som fører til overspising

En slankeoperasjon er ikke reversibel og heller ikke de plagene om evt. måtte følge med. I et slikt tilfelle ville jeg heller valgt å stå på medisiiner, sellv om det ikke er helt risikofritt. Men de kan man iallefall slutte med.

Uansett valg, så er det jo matinntaket en må få kontroll på. Jeg sliter med vekten selv, så jeg vet at det kan være vanskelig.  Men hverken operasjon eller medisin vil løse problemene med å endre vaner.

Selv har jeg nå hatt som prosjekt på nyåret å kutte ut ultraprossesert mat. Dvs jeg lager alle mat fra bunnen. Teller ikke kalorier.

Satt igår og tenkte over det at jeg ikke en gang siden nyttår har saumfart skapene etter noe søtt på kveldstid. Og jeg har stort sett cravet på et eller annet hver dag. Jeg har gått ned 5 kg,  har ikke økt noe aktivitetsnivået noe og jobber mellom 8-12 t på kontor i hverdagene. Men jeg har planlagt uken, hatt med meg stor salat til lunsj hver dag på jobb, prøvd å øke proteinnivået noe. Har hatt fløtesaus, bruker masse olivenolje, mandler, avocado, helmelk, meierismør osv.  Har kuttet ned på brødmat, fortsatt spist litt brød/potet/ris, men bare bittelitt og pøst på med masse grønnsaker. Det har virkelig hjulpet og jeg føler meg bedre og mindre trøtt/sliten. Har også fått mindre vondt i ledd/mindre vann i kroppen, samt førdøyelsen er mye bedre.

Jeg vet det antagelig er mer komplisert enn som  så, men jeg de rundt meg som har prøvd medisinsk metode  har fått andre plager og samtidig gått opp i vekt igjen.

Anonymkode: b2f36...c59

[AnonymBruker]

Utifra ordvalget i tittelen din får jeg inntrykket av at du er en litt tafatt person som lett går i offerrollen. Innlegget ditt er full av unnskyldninger for hvorfor du ikke har vært nok i aktivitet. En liten setning om trøstespising. 
 

Du virker blind for hvor mye du egentlig spiser. Jeg kjenner flere som har gått opp igjen i vekt noen år etter slankeoperasjonen fordi de ikke sluttet å overspise. Mange sliter også med ganske alvorlige ettervirkninger av denne type operasjon. 
 

Hvorfor i all verden prøver du ikke medisiner før du tar en så drastisk operasjon? Du skjønner at en slankeoperasjon ikke er en magisk løsning ikke sant? Du er fortsatt nødt til å gjøre noe med grunnen til at du overspiser. 
 

Din svigermor har rett. Selv om hun formidler det på en dårlig måte. 

Anonymkode: d6c31...442

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Utifra ordvalget i tittelen din får jeg inntrykket av at du er en litt tafatt person som lett går i offerrollen. Innlegget ditt er full av unnskyldninger for hvorfor du ikke har vært nok i aktivitet. En liten setning om trøstespising. 
 

Du virker blind for hvor mye du egentlig spiser. Jeg kjenner flere som har gått opp igjen i vekt noen år etter slankeoperasjonen fordi de ikke sluttet å overspise. Mange sliter også med ganske alvorlige ettervirkninger av denne type operasjon. 
 

Hvorfor i all verden prøver du ikke medisiner før du tar en så drastisk operasjon? Du skjønner at en slankeoperasjon ikke er en magisk løsning ikke sant? Du er fortsatt nødt til å gjøre noe med grunnen til at du overspiser. 
 

Din svigermor har rett. Selv om hun formidler det på en dårlig måte. 

Anonymkode: d6c31...442

Snakker om tafatt, også gidder du ikke en gang å lese svarene mine oppover. 
Jeg har prøvd sprøyter, både saxenda og Ozempic. Sistnevnte fordi jeg fikk dia2. Prøvde metformin først. Jeg gikk med konstant diare i mange mnd som gjorde at jeg ikke kunne stå i en vanlig jobb uten å være redd for å drite på meg rundt pasienter. 

Siden september i fjor har jeg gått ned 10kg ved å endre helt på spisevanene mine. Å jeg er fullt klar over hva jeg har spist feil. Dette har jeg endret på nå. Jeg hadde ikke fått innvilga operasjon om jeg ikke klarte å ta ordentlig tak i meg selv. Det er en grunn for at det har tatt over 1 år før jeg i det hele tatt fikk det innvilget. 
Blant annet har jeg vært på operasjonsskole, preoperative grupper hvor vi ble veid i starten av hver time for å se om vi klarer det. Jeg ble direkte henvist til kirurg pga jeg har bevist at jeg klarer å gå ned. 

Kirurgen var fornøyd med innsatsen min, og jeg har fått et ganske lavt vektkrav før operasjon fordi jeg har klart å gå ned såppas mye. 

Du må gjerne tru jeg har 100 unnskyldninger, men det er reelle ting som har gjort til at vekta har blitt som det har blitt. 

For meg virker du egentlig bare dømmende ovenfor overvektige mennesker, og burde legge tastaturet fra deg før du går på kvinneguiden. Du kan ødelegge mennesker med kommentarer som dette. 

ts

Anonymkode: 0968f...784

[Natttåke]

Svigermoren din er ikke lege, derfor nekter hun deg ingenting. Altså, stemmer ikke overskriften. Men jeg synes hun virker slem da.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Snakker om tafatt, også gidder du ikke en gang å lese svarene mine oppover. 
Jeg har prøvd sprøyter, både saxenda og Ozempic. Sistnevnte fordi jeg fikk dia2. Prøvde metformin først. Jeg gikk med konstant diare i mange mnd som gjorde at jeg ikke kunne stå i en vanlig jobb uten å være redd for å drite på meg rundt pasienter. 

Siden september i fjor har jeg gått ned 10kg ved å endre helt på spisevanene mine. Å jeg er fullt klar over hva jeg har spist feil. Dette har jeg endret på nå. Jeg hadde ikke fått innvilga operasjon om jeg ikke klarte å ta ordentlig tak i meg selv. Det er en grunn for at det har tatt over 1 år før jeg i det hele tatt fikk det innvilget. 
Blant annet har jeg vært på operasjonsskole, preoperative grupper hvor vi ble veid i starten av hver time for å se om vi klarer det. Jeg ble direkte henvist til kirurg pga jeg har bevist at jeg klarer å gå ned. 

Kirurgen var fornøyd med innsatsen min, og jeg har fått et ganske lavt vektkrav før operasjon fordi jeg har klart å gå ned såppas mye. 

Du må gjerne tru jeg har 100 unnskyldninger, men det er reelle ting som har gjort til at vekta har blitt som det har blitt. 

For meg virker du egentlig bare dømmende ovenfor overvektige mennesker, og burde legge tastaturet fra deg før du går på kvinneguiden. Du kan ødelegge mennesker med kommentarer som dette. 

ts

Anonymkode: 0968f...784

Det er jo FANTASTISK at du har gått ned 10 kg berre ved å endre etevaner og å kutte ut trøstespisinga! Men kvifor ikkje fortsette vektnedgangen utan operasjon? Du er jo så godt i gang og ser sjølv kva som fungerer  

Anonymkode: 7ff3c...d01

[AnonymBruker]

Er det svigermor som har siste ordet? Som bestemmer om du skal ta en sånn operasjon? I think not… 

Anonymkode: 333dd...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har gått ned 23 kg, bmi 21 nå. Kun gått ned av å spise mindre mat, ingen trening eller andre tiltak. Mindre mat og renere mat, og drikker ikke kalorier i ukedagene. Tok litt over ett år, har ingen løs hud. 
 

Så nei, den påstanden din stemmer ikke. 

Anonymkode: edb4c...3c6

mamanodrama skrev (1 time siden):

Nei. Jeg har gått ned 60 kg og har ingen løs hud noe sted. Kommer an på hvordan man bærer vekten i utgangspunktet, alder og gener. 

Poenget er vel at om man får løs hud eller ikke, faktisk ikke handler om operasjon vs andre metoder. Som oftest handler det om hvor fort man går ned i vekt, pluss hvor gammel man er (huden trekker seg lettere sammen hos yngre mennesker). Går man veldig kjapt ned i vekt, så er sjansen like stor for løs hud uansett hvordan man gikk ned i vekt.

Ellers synes jeg det er mange surtroll her som tydeligvis finner glede i å spenne bein for TS' initiativ og håp. Ut i fra det TS skriver så har hun prøvd mange ulike metoder, over mange år. Hun har jo tydeligvis også snakket en del med lege og fått god info om fordeler og ulemper ved en slankeoperasjon, så det er jo ikke sånn at hun stuper spontant inn i dette uten bakgrunnsinfo.
Det er også litt ironisk at folk fnyser av hvor lettvint løsning operasjon er, samtidig som de ramser opp hvor vanskelig og fælt det er å gå gjennom operasjonen og tiden etterpå. 

TS: drit i både hva svigermor sier og hva alle de negative folkene her skriver! Så lenge du er høvelig godt informert og er motivert til å jobbe videre etter operasjonen, så heier jeg på deg! Du har jo prøvd og feilet, og da synes jeg faktisk du fortjener å heies frem når du prøver enda en gang. Alternativet kunne ha vært å gi opp, men det gjør du jo ikke!  Det har kanskje ikke så mye å si når det kommer fra en totalt fremmed på nett, men jeg heier på deg! 

Anonymkode: 247ab...362

[AnonymBruker]

Drit i henne. Velg deg selv👏

Anonymkode: 381f8...f46

[Kriminelliam]

"Svigermor nekter meg bla bla"

Hvordan i all verden kan hun nekte deg noesomhelst?

Lever du i fangenskap?

For hvis ikke,høres det veldig ut som syting.

Å gå ned i vekt er veldig hardt,men ikke umulig.Jeg har all respekt for folk som tyr til operasjoner for å få det til.

Men folk som syter om svigermor har jeg null respekt for.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å bare sånn for å svare alle som reagerte på overskriften, fikk ikke endret det etterpå. 

Nei, svigermor kan ikke nekte meg å ta operasjon, på ingen måte. Den skal gjennomføres samme hva hu sier. 
Men det er veldig tydelig at hu gjør alt i sin makt for at jeg skal endre mening. 

Hu sender meg allverdens med linker til kostholdsplaner både via face og youtube. Sender meg skrekkhistorier i fra folk som har tatt slankeoperasjon. Bilder og videoer av hvordan operasjonen gjennomføres, og spør flere ganger i uka om jeg har ombestemt meg. Seinest i dag spør hu om jeg har tenkt å ta livet mitt seriøst snart.
Hu mener ungene kommer til å miste meg under operasjon osv. 

Mannen min har snakka med hu, men det hjelper ikke. Hu bare fortsetter. 
Han skal snakke med hu igjen i morra, og hvis hu ikke gir seg etter det så blokker jeg hu fra alt, så får all kontakt gå igjennom mannen. 

TS

Anonymkode: 0968f...784

Svigermoren din ønsker nok at du ikke skal påføre deg selv livsvarige komplikasjoner av en operasjon som satt i perspektiv faktisk er unødig. Å gå ned i vekt på den "riktige" måten krever mye mentalt hardt arbeid og viljestyrke, det er det ikke til å komme ifra. Men forstår også at dette oppleves sårende og hun høres veldig ekstrem ut, så hadde nok avstått fra kontakt med henne en stund jeg også. Kan hende hun forandrer seg når du har tatt en slankeoperasjon eventuelt. 

Men hun har rett i noen ting. Du bør virkelig vurdere dette sterkt. Disse skrekkhistoriene er ikke uvanlige, men da tenker jeg ikke på "døden til følge" av operasjon, men et liv som man ikke helt så for seg. Er selv ganske stor og hadde aldri turt å gjennomføre en slik operasjon. 

Anonymkode: 9f8e6...304