Gjest Kane Skrevet 5. april 2006 #1 Skrevet 5. april 2006 Jeg bare undrer etter den siste tids diskusjoner her jeg... Er ungene voksne først når de flytter hjemmefra? Når de får seg jobb? når de oppfører seg som voksne?? Når??
Gjest King James II Skrevet 5. april 2006 #2 Skrevet 5. april 2006 Nå har ikke jeg unger da HELDIGVIS...Men jeg vil si at de er voksne når de er 18 år..
Carrot Skrevet 5. april 2006 #3 Skrevet 5. april 2006 Hmm si det... Når de ser seg selv som voksne, klarer å ta rasjonelle og voksne beslutninger, se konsekvenser av handlingene sine og forsørge seg selv kanskje?? - vet i allefall at det ikke nødvendigvis har med alder å gjøre....
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2006 #4 Skrevet 5. april 2006 Tror det kommer an på mange ting.. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og ble dermed automatisk ansett som voksen. Søstra mi bodde hjemme til hun var 20, og hadde en mer glidende overgang til "voksenstatus" - men var å regne som voksen innen hun flyttet hjemmefra. Ca 18-19 år tenker jeg. Og vi er begge oppegående mennesker og i stand til å ta vare på oss selv. Tror ikke jeg var raskere moden enn henne.
Shea Skrevet 5. april 2006 #5 Skrevet 5. april 2006 Hmm si det... Når de ser seg selv som voksne, klarer å ta rasjonelle og voksne beslutninger, se konsekvenser av handlingene sine og forsørge seg selv kanskje?? - vet i allefall at det ikke nødvendigvis har med alder å gjøre.... ← Henger meg på denne. Det er også viktig av vi som foreldre legger litt press og tør å gi ungene ansvar slik at dem tar lærdom slik at dem er bedre rustet for å gå over i de voksnes rekker. At vi tør la barne prøve og feile (såfremst avgjørelsene ikke er direkte farlige) Beste måten å lære på. Tror i gjennomsnitt at jeg vil kalle barna voksne når dem er ferdig med videregående og er blitt 18år.
Gjest lilletroll Skrevet 5. april 2006 #6 Skrevet 5. april 2006 (endret) Nå har ikke jeg unger da HELDIGVIS...Men jeg vil si at de er voksne når de er 18 år.. ← Hmm si det... Når de ser seg selv som voksne, klarer å ta rasjonelle og voksne beslutninger, se konsekvenser av handlingene sine og forsørge seg selv kanskje?? - vet i allefall at det ikke nødvendigvis har med alder å gjøre.... ← Jeg ser IKKE en 18 åring som voksen! Synes tvert om at det er de færreste 18 åringer som kan anses å være voksen. (Unntak finnes for øvrig alltid!) Synes heller ikke at "når de ser seg selv som voksne" er noen god skala, for de ser seg jo ofte som mye mer voksne enn det de er.... For øvrig er jeg enig med Carrot Endret 5. april 2006 av lilletroll
Carrot Skrevet 5. april 2006 #7 Skrevet 5. april 2006 Synes heller ikke at "når de ser seg selv som voksne" er noen god skala, for de ser seg jo ofte som mye mer voksne enn det de er.... ← Tatt ut av setningen det var skrevet i er jeg enig i at deres eget syn på seg selv ofte er noe misvisende - men setningen satt i sammenheng mener jeg fortsatt at dersom de ser seg selv som voksne og handler deretter så er det en god indikasjon på at de er voksne og bør ikke lengre behandles som barn i allefall... Min 15åring er i de fleste situasjoner en "voksen"ungdom som viser seg fra en side som absolutt går under definisjonen voksen tenking - men i noen få saker "faller han for feilen" å tre inn i barndommen igjen med kommentarer og reaksjoner på saker og ting som bekrefter for meg som mor at han er langt fra voksen ennå..... selv om han nok mener det selv og enkelte kan være enig som kun ser en side og ikke hele tenåringen liksom - så det må settes i en sammenheng og ses fra et helhetlig syn selvsagt..
Lemming Skrevet 5. april 2006 #8 Skrevet 5. april 2006 Jeg kjenner noen 16åringer som forsåvidt kan gå for voksne i den forstand at de er ansvarlige, klarer å ta vare på seg selv, osv - altså handler som en voksen i de fleste situasjoner. Men en 16åring kan jeg liksom ikke regne som voksen uansett om h*n er aldri så ansvarlig og fornuftig... Jeg kjenner også 18-20åringer som slettes ikke kan regnes for voksne... Men jeg vet ikke helt hvor jeg vil trekke grensa jeg.. Jeg tror det er veldig individuelt... Det varierer så veldig fra person til person at det blir vanskelig å si.
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2006 #9 Skrevet 6. april 2006 Man har mange aldrer. Den bioligiske, da er man voksen når man er ferdig med puberteten. Den mentale når man oppfører seg voksen Den teoretiske når man er 18
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2006 #10 Skrevet 6. april 2006 Jeg mener at dette er et gradsspørsmål. Man kan ikke sette en strek og si "Gratulerer, nå er du voksen!" Ikke ved en bestemt alder, ikke ved en bestemt livssituasjon. Man blir voksen gradvis, og i ulik hastiget når det gjelder ulike aspekter ved livet. Da jeg var 19 hadde jeg valgt en utdannelse, jeg tok ansvar for min egen økonomi og skjønte konsekvensen av handlingene mine. Men jeg syntes det var fryktelig skummelt å ringe rundt til forskjellige huseiere for å skaffe meg hybel, så det måtte pappa gjøre for meg... Ikke spesielt voksent, akkurat. Jeg begynner nå å anse meg som voksen, jeg er 28 år. Men mange på min alder er voksnere enn det jeg er.
Gjest Gjest Skrevet 7. april 2006 #11 Skrevet 7. april 2006 Man er jo myndig da man er 18, og i grunn voksen, men man har likevel ikke lov til å kjøpe sprit før man er 20, man kommer ofte ikke inn på 'voksen utesteder' før man er 23 eller 25. Så... Jeg følte meg IKKE voksen da jeg var 18, men deilig å ha friheten.. Fikk lappen, flytta på skole o.s.v. Men aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten foreldrene mine og andre voksne, greit å be om råd i blandt.. og penger haha Nå er jeg 24. Jeg føler meg fortsatt ikke voksen jeg!! Helt voksen er mamma og pappa det Men jeg vil si 25-30 da begynner man bli voksen. Men det er når man er 18 livet begynner......
Diktern Skrevet 7. april 2006 #12 Skrevet 7. april 2006 Tja, det kommer jo helt an på hvilke egenskaper vi annser som "voksne". Men myndighetsalderen er jo 18 år, sjøl om jeg ikke anser 18-åringer som voksne, da de er yngre enn meg....
Trampe Skrevet 7. april 2006 #13 Skrevet 7. april 2006 Det kommer helt an på personen det. Jeg var ikke voksen da jeg var 18, selv om jeg var myndig og gjorde som jeg ville. Men da jeg fylte 20, og hadde bodd alene i ett år i en annen by enn mamma begynte jeg å føle meg voksen. Ansvarlig og fornuftig når det gjelder oppførsel, økonomi og slikt har jeg alltid vært, men allikevel ikke voksen..ihvertfall følte jeg meg ikke voksen. Jeg kjenner flere som har passert 25, og som fremdeles ikke er "voksne" i den forstand at de bor hjemme, ikke har stor kontroll på egen økonomi, flyr på byen hver helg og drikker seg fra sans og samling (som jeg ser på som umodent) og som har kjæresteforhold til jenter på ungdomsskolen. Så alt i alt har ikke alder stort med voksenhet å gjøre. Det kommer også an på hva en definerer som "voksen". Her kan det være store forskjeller fra person til person.
Gjest Gjest Skrevet 7. april 2006 #14 Skrevet 7. april 2006 Dette er helt klart et gradsspørsmål.. Jeg har alltid sagt at en er ikke ordentlig voksen før en tør leke som et barn uten å bli flau... Medisinsk sett er en vel "voksen" i en alder av 22-25 (da er hjernet ferdig utviklet), men dette er vel temmelig individuelt. Generelt vil jeg nok si at det å bli voksen gradvis utvikles fra du blir selvhjulpen, via det være selvstendig og ta ansvar for eget liv, til det å bli trygg i sin rolle som voksen. Vanligvis starter nok denne prosessen fra du er 15-16 år (ferdig med u.skolen og går over til vgs), når et nytt nivå når du flytter hjemmefra, for så å nå siste nivå når du finner din "plass" i samfunnet....
Gjest Gjest Skrevet 7. april 2006 #15 Skrevet 7. april 2006 Ungen min er 18 år,han er ikke voksen,heldigvis flytta han så jeg er kvitt det mange års helvete.
Gjest Gjest Skrevet 7. april 2006 #16 Skrevet 7. april 2006 Ungen min er 18 år,han er ikke voksen,heldigvis flytta han så jeg er kvitt det mange års helvete. ← :icon_question: :icon_question: :icon_question:
Gjest Gjest Skrevet 7. april 2006 #17 Skrevet 7. april 2006 Tja, ikke noe fasitsvar på dette. Men for min del var den store overgangen å slutte på videregående og begynne å ta seelvstendige valg. Jeg begynte å studere og flyttet til en annen by. Men jeg har truffet nok av 20-25-åringer som abolutt heller oppfører seg som fjortiser. Og det er jo noen som aldri blir voksne. Jeg tror selv det er veldig sunt og utviklende å måtte ta vare på seg selv. Dvs ikke gå rett fra foreldrenes trygge omsorg og inn i et forhold. Jeg lærte iallefall veldig mye av å bo for meg selv og måtte ta ansvar for alt huslig og valg. Men dette er igjen individuelt, så ingen fasitsvar kommer fra meg her
Cata Skrevet 8. april 2006 #18 Skrevet 8. april 2006 Som mange sier så er det personavhengig. Selv synes jeg kanskje den beste definisjonen er "når de flytter hjemmefra". Da blir de nødt til å ta ansvar for eget liv og egen økonomi på en helt annen måte enn når de bor sammen med foreldrene.
Gjest Sexy Sadie Skrevet 8. april 2006 #19 Skrevet 8. april 2006 Mange foreldre tror nok for godt om deres barn, også om hvor voksne og ansvarsfulle de er.
Gjest Piper Skrevet 8. april 2006 #20 Skrevet 8. april 2006 Ungen min er 18 år,han er ikke voksen,heldigvis flytta han så jeg er kvitt det mange års helvete. ←
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå