Er closure så forbaska viktig ?

[AnonymBruker]

Gikk fra mannen etter 28 års ekteskap for 4 år siden. Han maser fortsatt om hvorfor jeg gikk. Ignorerer han totalt. Er man ferdig så er man ferdig. Get over it. Har sagt han må søke hjelp eller svar hos andre hvis han absolutt skal ha svar. Handlingene hans mot meg et svar nok og har han ikke selvinnsikt til å forstå det, så er det ikke mitt problem. Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast". Men er jeg det ? Fortjener alle closure ?

 

Anonymkode: 3a610...b0e

[SPOCA]

Ja, jeg tenker at det å ikke få en forklaring eller en skikkelig avslutning kan være ganske traumatiserende. Hvis han elsket deg høyt og du "bare" avsluttet, uavhengig av hvor åpenbart det var for deg, må det ha vært et stort sjokk for han.

Nå virker det som du er litt bitter og fremdeles sint på han, og du har sikkert rett i å være det, men ikke alt kan man nødvendigvis tenke seg til. Så tenker jeg det er forskjell på en brutal voldsmann man har flyktet fra, han ville kanskje ikke fortjent en avslutning, sammenlignet med en mann som har levd i sin egen verden og ikke har lest tegnene dine og burde fått det i klartekst.

Hva er bakgrunnen for at du ikke ønsker å si det? Er det hevn? Er det sinne? 

Det høres jo ut som du heller ikke kommer deg videre uten å gi en skikkelig forklaring.

Endret 16. januar av SPOCA

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sinna på han? Hvorfor ikke bare gi han den avslutningen han trenger? Om ikke for han sin skyld så for din skyld så du slipper mer "mas" og kanskje for barna sin skyld så de kan se at faren klarer å komme seg videre?

Anonymkode: 5a518...3d8

[Rødvinsfilosofen]

Ja og nei. 
Hvis bruddet kom «som lyn fra klar himmel» så kan det være godt for den som blir dumpet å få vite hvorfor. 
Vi mennesker ser jo etter tegn og mønstre for å unngå at noe skjer igjen. 

Men i ditt tilfelle så kan det hende at det ikke er én enkelthendelse, eller én enkelt ting?
Men summen av mange ting, og hans oppførsel over flere år?

Du har kanskje opplevd at han ikke evner å ta ting innover seg?
Det er i hvert fall noe jeg ser går igjen i mange brudd. 

Hun klager over at han ikke rydder etter seg. Han kommer ofte for sent, til dekket bord, middagen har på mirakuløst vist både blitt handlet inn og laget, helt av seg selv. Han bidrar kun med sin egen tilstedeværelse og dominerer alle samtaler ved å snakke om seg og sitt. Spør ikke henne om hvordan hennes dag har vært. Hvordan hun har det. Takker ikke for maten. Og går fra bordet, uten å en gang rydde opp etter seg. Ikke en gang kaffekoppen klarer han å sette inn i oppvaskmaskinen.

Hans oppfatning etterpå er å si «Jeg skal bli flinkere til å sette inn kaffekoppen!»

[AnonymBruker]

Enig med deg TS. Han får søke hjelp et annet sted og lære seg å komme seg videre. Er noe ufattelig svakt og stakkarslig med closure-folk.

Anonymkode: 874d4...079

[AnonymBruker]

Forstår at jeg kan framstå både sinna og bitter. Men det er vel ikke mitt problem at han ikke forstår ting. Jeg er ikke "moren" hans. Jeg er vel mest bitter fordi jeg har brukt nesten hele livet mitt på han og fikk bare dritt igjen. Og sinna/irritert fordi han maser og ikke forstår ennå hvorfor.

I over 2 år etter jeg sa at nok var nok, så klarte han ikke å gjøre noe med det. Det er 2 år for lenge. I jobb hadde man blitt sparket hvis man brukte 2 år på en arbeidsoppgave som hadde tatt 1 dag å gjøre. 

 

Anonymkode: 3a610...b0e

[AnonymBruker]

Når man har vært sammen i 28 år og ikke vil si hvorfor hun gikk så er det temmelig uforståelig. Å ikke unne en man har delt det nærmeste med i 28 år en forklaring er nesten ondskapsfullt.

Anonymkode: 0e8bd...4ef

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forstår at jeg kan framstå både sinna og bitter. Men det er vel ikke mitt problem at han ikke forstår ting. Jeg er ikke "moren" hans. Jeg er vel mest bitter fordi jeg har brukt nesten hele livet mitt på han og fikk bare dritt igjen. Og sinna/irritert fordi han maser og ikke forstår ennå hvorfor.

I over 2 år etter jeg sa at nok var nok, så klarte han ikke å gjøre noe med det. Det er 2 år for lenge. I jobb hadde man blitt sparket hvis man brukte 2 år på en arbeidsoppgave som hadde tatt 1 dag å gjøre. 

 

Anonymkode: 3a610...b0e

Men blir det ikke det når barna dine begynner å lure, og de mener du er urimelig? Barna dine blir jo åpenbart påvirket, og da synes jeg det er rart at det ikke påvirker deg at de også blir påvirket. Hvorfor ikke bare si det som du er, så slipper både eksen og barna dine å lide?

[AnonymBruker]

Vet barna hvorfor? 

Anonymkode: f006f...3bc

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er vold involvert ser jeg ingen grunn til å ikke bruke 1 time på å gi den andre part litt closure. 

Det går faktisk ut over dine egne barn at pappaen dems "sitter fast" som de selv sier til deg. 

Og hvis du er såpass sint etter 4 år er du vel egentlig ikke over det selv heller.

 

Anonymkode: 38149...8dc

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (1 time siden):

Ja og nei. 
Hvis bruddet kom «som lyn fra klar himmel» så kan det være godt for den som blir dumpet å få vite hvorfor. 
Vi mennesker ser jo etter tegn og mønstre for å unngå at noe skjer igjen. 

Problemet er at en del menn vil hevde at det kom helt overraskende, selv om kvinnen i årevis på forhånd har tatt opp hva som oppleves som problematisk i forholdet. Kanskje til og med foreslått parterapi som han ikke syntes var nødvendig. Så når man en dag sier til seg selv at «nok er nok», er han tilsynelatende overrasket og overrumplet.

Anonymkode: 3701a...2c2

[AnonymBruker]

Åpenbart er det det for noen... som din eks f.eks. 
Om du synes dette blir masete og slitsom, så gi han den closuren da! 
-du kommer ikke helt videre selv når han maser i "bakgrunnen" ...

Anonymkode: 539e7...803

[AnonymBruker]

Du virker usympatisk ut. Hvis det kom som et sjokk for han kan det være traumatiserende. Dere var sammen i 28 år og du får det til å virke som du bare ghostet han. Ikke rart han vil ha en forklaring, closure er bare vanlig, spesielt når du ikke vet hvorfor det ble som det ble. 

Anonymkode: 80f1b...e73

[AnonymBruker]

Han er noe litt treig av seg da, er vel derfor han ble så ekstremt irriterende etter 25 år att du pakka sekken og for.

Men for han, som sikkert hadde det helt fint i samlivet, så blir jo ett slikt brudd "lyn fra klar himmel", og dermed traumatisk. 

Han har mistet alt som kanskje var kjært og nært, uten forklaring. 

Anonymkode: 8a5ea...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du virker usympatisk ut. Hvis det kom som et sjokk for han kan det være traumatiserende. Dere var sammen i 28 år og du får det til å virke som du bare ghostet han. Ikke rart han vil ha en forklaring, closure er bare vanlig, spesielt når du ikke vet hvorfor det ble som det ble. 

Anonymkode: 80f1b...e73

Du virker ikke særlig oppegående. Hun skriver at hu har sagt i fra i noen år før hu gikk. Tror du virkelig TS etter 28år bare pakket sakene og gikk og frem til det var alt rosenrødt? Nei nei. Jeg gikk fra mannen etter ti år. Maste om bedring av konkrete ting i tre år frem til da. Han sier nå i ettertid at kanskje jeg hadde psykiske problemer og det var årsaken. Han var bare utrolig dårlig til å lytte og ha selvinnsikt. Dette gjelder flesteparten av menn. 

Anonymkode: 15dd7...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Åpenbart er det det for noen... som din eks f.eks. 
Om du synes dette blir masete og slitsom, så gi han den closuren da! 
-du kommer ikke helt videre selv når han maser i "bakgrunnen" ...

Anonymkode: 539e7...803

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du virker usympatisk ut. Hvis det kom som et sjokk for han kan det være traumatiserende. Dere var sammen i 28 år og du får det til å virke som du bare ghostet han. Ikke rart han vil ha en forklaring, closure er bare vanlig, spesielt når du ikke vet hvorfor det ble som det ble. 

Anonymkode: 80f1b...e73

Jeg er ikke ts, men har hatt en slik eks. Det ble forklart både to og tre ganger i forbindelse med bruddet, men likevel kunne han gnåle om «hvorfor ?!» flere år etterpå.

Anonymkode: 3701a...2c2

[AnonymBruker]

Ga du ingen forklaring da du ba om skillsmisse og flyttet fra ham? Det er rimelig spesielt, så lenge det ikke dreier seg om vold?

At heller ikke barna får vite noen grunn synes jeg også er spesielt, fordi de nå i fire år har blitt dratt inn i ditt og mannens skillsmisse, fordi du og han ikke prater. Det synes jeg du bør spare dine barn for!

Om du ikke vil møte ham eller snakke med ham, skriv et kort, saklig brev til ham, og fortell barna dine det samme. 

At du ikke bryr deg om han er greit, men at barna dine må lide i årevis fordi du tviholder på tause Birgitte-holdning, det er ikke greit, selv ikke med voksne barn!

Anonymkode: 5470a...d48

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvordan du kan si at han må finne svarene andre steder. Begrunnelsen for hvorfor du valgte å bryte er det vel bare du som kan gi? 

Gi ham forklaringen en gang for alle, men gjør det under én forutsetning: at han ikke spør igjen. Forbered deg godt, og vær klar, saklig og ærlig. Skriv gjerne ned det du vil si, slik at du får en struktur på det. Det blir ofte mer forståelig for alle da. Jeg tror det kan bli bedre for deg også, for da har han ingen grunn til å komme og gnåle noe mer. 

Anonymkode: d8d9d...8c8

[TomKrus]

SPOCA skrev (1 time siden):

Ja, jeg tenker at det å ikke få en forklaring eller en skikkelig avslutning kan være ganske traumatiserende. Hvis han elsket deg høyt og du "bare" avsluttet, uavhengig av hvor åpenbart det var for deg, må det ha vært et stort sjokk for han.

Joda, men svaret er fortsatt nei. Fordi en ting kan du være rimelig sikker på, du får aldri det riktige svaret uansett. Så etter slike brudd er det bare å akseptere virkeligheten, komme seg igjennom det og gå videre i livet. Det kommer ingenting godt ut av å søke svar hos en partner som har forlatt deg, skulle vedkommende være dønn ærlig kan den informasjonen 100 ganger verre en bruddet, og vet du hva ? Det trenger ikke være sannheten en gang, bare din x sin versjon av sin virkelighetsoppfatning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gikk fra mannen etter 28 års ekteskap for 4 år siden. Han maser fortsatt om hvorfor jeg gikk. Ignorerer han totalt. Er man ferdig så er man ferdig. Get over it. Har sagt han må søke hjelp eller svar hos andre hvis han absolutt skal ha svar. Handlingene hans mot meg et svar nok og har han ikke selvinnsikt til å forstå det, så er det ikke mitt problem. Barna mener jeg er kald og faren deres sitter "fast". Men er jeg det ? Fortjener alle closure ?

 

Anonymkode: 3a610...b0e

Jeg tenker du kan ta en telefonsamtale med han. Spør hva han vil ha svar på. Svar han på det, og kun det, Ikke noe chit chat. Om han vil diskutere, så må du bare si til han det ikke er en diskusjon. Han ville vite hvorfor du gikk, du sier hva det er. Rett ut, ikke legg noe i mellom. Om han ikke godtar det du sier, nei vel. Hans problem. Da vil han aldri forstå. 

Om ikke for hans del, så gjør det din del siden han fortsatt maser på deg. EN telefonsamtale. Ikke mer. 

Men ja, jeg forstår heller ikke denne tankegangen om 'closure'. 

Og dere som sier at ts ikke har sagt noe, jeg tviler sterkt på at skilsmissen kom ut av intet og de var lykkelig da det skjedde. HAN var kanskje det, men ikke hun. 

Anonymkode: 53617...5a1