AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #1 Skrevet 22 timer siden Hvordan er det å være den andre kvinnen? Anonymkode: 0c3e1...522
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #2 Skrevet 22 timer siden Helt ærlig? Et adrenalin-rush. En euforisk følelse av at noen velger å risikere så mye for å få være med deg. På den andre siden? Helt forferdelig. Selv om man blir valgt foran henne så velger han også henne foran deg. Selv om jeg personlig ikke ønsker et forhold med han så kveles jeg av at jeg så sjeldent får være med han, hvor umulig det er å kunne møtes, å ikke kunne møte han og snakke med han når jeg trenger eller har lyst. Og det var selvfølgelig lite gøy da hun fant ut av det, men med tanke på at hun da gikk hardt ut mot meg føler jeg litt skadefryd over at han fortsatt er med meg bak ryggen hennes. Jeg føler at jeg har vunnet. Men det hadde muligens føltes annerledes om jeg faktisk ønsket et liv med han, det gjør jeg ikke. Jeg anbefaler det ikke, man blir ikke et godt menneske av det. Jeg føler heller ingen samvittighet ovenfor kona lengre, det gjorde jeg før. Og jeg ser ikke på han på samme måte heller, som har sett hvor knust hun ble og som likevel velger å fortsette bak ryggen hennes... Alt i alt ødelegger jeg både meg selv og han og henne. Hvis hun finner ut av det igjen da. Og det gjør hun helt sikkert. Anonymkode: a59fe...90e 2 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #3 Skrevet 8 timer siden Anbefales ikke! Men, det er kult og spennende en god stund. Men avslutt FØR du får følelser. Anonymkode: 86662...c78 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #4 Skrevet 7 timer siden Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne havne i en slik situasjon, men så skjedde det bare. En glidende overgang fra å være gode venner til noe mer vi ikke burde være. Et par tilstelninger med alkohol hvor vi gikk over streken, og etter det stadig små forskyvninger av grensen. En helt uvirkelig følelse av at en som jeg alltid har sett opp til og likt veldig godt, men som har vært helt utilgjengelig, faktisk jaktet på meg. Stadig tanker om at hvis jeg spiller kortene mine riktig, kanskje det kan bli noe mer mellom oss? Jeg tror håpet har vært det verste med det. Men også skammen over å ha gjort noe jeg ikke burde gjort. Om jeg angrer? Nei jeg tror ikke det. Er glad over å ha fått oppleve noe så sterkt, men samtidig har det tæret på meg. Jeg vet ikke om jeg ville gått inn i det igjen. Det måtte være hvis jeg visste at det kom til å ende godt. Akkurat nå har vi en lang pause. Eller har vi avsluttet for godt? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg tenker mindre og mindre på ham, og det er bra. Anonymkode: 583c3...985 3
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #5 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne havne i en slik situasjon, men så skjedde det bare. En glidende overgang fra å være gode venner til noe mer vi ikke burde være. Et par tilstelninger med alkohol hvor vi gikk over streken, og etter det stadig små forskyvninger av grensen. En helt uvirkelig følelse av at en som jeg alltid har sett opp til og likt veldig godt, men som har vært helt utilgjengelig, faktisk jaktet på meg. Stadig tanker om at hvis jeg spiller kortene mine riktig, kanskje det kan bli noe mer mellom oss? Jeg tror håpet har vært det verste med det. Men også skammen over å ha gjort noe jeg ikke burde gjort. Om jeg angrer? Nei jeg tror ikke det. Er glad over å ha fått oppleve noe så sterkt, men samtidig har det tæret på meg. Jeg vet ikke om jeg ville gått inn i det igjen. Det måtte være hvis jeg visste at det kom til å ende godt. Akkurat nå har vi en lang pause. Eller har vi avsluttet for godt? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg tenker mindre og mindre på ham, og det er bra. Anonymkode: 583c3...985 Den klassiske kommentaren til alle damer som noen gang har vært utro: "jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne i en slik situasjon". Likevel setter dere dere selv i den situasjonen og litt etter litt går over grensene. Først en venneforespørsel på Facebook, så en melding "så hyggelig å bli venn med deg her", så likes her og der som etterhvert går over til hjerter, en melding i ny og ne, flere meldinger, treffes "tilfeldigvis" etc etc.... Alt dette gjør dere helt på eget initiativ, og det er aktive valg dere tar. Så nei, "jeg er ikke en sånn som er utro", "trodde alrid noe slikt kunne skje". Joda, du gjorde det helt selv. Alt det andre er bare selvbedrag og rettferdiggjøring. Anonymkode: 8c24d...d60 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #6 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Den klassiske kommentaren til alle damer som noen gang har vært utro: "jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne i en slik situasjon". Likevel setter dere dere selv i den situasjonen og litt etter litt går over grensene. Først en venneforespørsel på Facebook, så en melding "så hyggelig å bli venn med deg her", så likes her og der som etterhvert går over til hjerter, en melding i ny og ne, flere meldinger, treffes "tilfeldigvis" etc etc.... Alt dette gjør dere helt på eget initiativ, og det er aktive valg dere tar. Så nei, "jeg er ikke en sånn som er utro", "trodde alrid noe slikt kunne skje". Joda, du gjorde det helt selv. Alt det andre er bare selvbedrag og rettferdiggjøring. Anonymkode: 8c24d...d60 Jeg har ikke vært utro. Jeg er singel. Men jeg har vært involvert med en gift mann. Anonymkode: 583c3...985 2
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #7 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (15 timer siden): Helt ærlig? Et adrenalin-rush. En euforisk følelse av at noen velger å risikere så mye for å få være med deg. På den andre siden? Helt forferdelig. Selv om man blir valgt foran henne så velger han også henne foran deg. Selv om jeg personlig ikke ønsker et forhold med han så kveles jeg av at jeg så sjeldent får være med han, hvor umulig det er å kunne møtes, å ikke kunne møte han og snakke med han når jeg trenger eller har lyst. Og det var selvfølgelig lite gøy da hun fant ut av det, men med tanke på at hun da gikk hardt ut mot meg føler jeg litt skadefryd over at han fortsatt er med meg bak ryggen hennes. Jeg føler at jeg har vunnet. Men det hadde muligens føltes annerledes om jeg faktisk ønsket et liv med han, det gjør jeg ikke. Jeg anbefaler det ikke, man blir ikke et godt menneske av det. Jeg føler heller ingen samvittighet ovenfor kona lengre, det gjorde jeg før. Og jeg ser ikke på han på samme måte heller, som har sett hvor knust hun ble og som likevel velger å fortsette bak ryggen hennes... Alt i alt ødelegger jeg både meg selv og han og henne. Hvis hun finner ut av det igjen da. Og det gjør hun helt sikkert. Anonymkode: a59fe...90e Hva har du vunnet. Han tømmer seg bare i deg og later som han liker deg for å kunne fortsette med deg, ellers hadde han gått fra henne. Så heldig du er. Anonymkode: c315e...657 2 2
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #8 Skrevet 6 timer siden Nei det tenker jeg lite på. Jeg er ikke så opptatt av forholdet hans. Han er på vei mot skilsmisse, men jeg bryr meg ikke om han er skilt eller ikke. Jeg lever mitt liv og det har jeg tenkt å fortsette med. Ingen skal flytte inn her. Jeg har sagt til han at jeg ikke vil blandes inn i hans skilsmisse for jeg kan ikke love han noe langsiktig. Anonymkode: 9a32c...aaa 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #9 Skrevet 6 timer siden Jeg var den andre uten å vite det. Hadde jeg visst han hadde dame hadde jeg aldri rotet meg bort i han. Jeg fortjener mer enn å være den andre. Og ingen fortjener å ha utro partner. Anonymkode: fce56...b45 2 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #10 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Jeg har ikke vært utro. Jeg er singel. Men jeg har vært involvert med en gift mann. Anonymkode: 583c3...985 Det har vært et anerkjent etisk prinsipp helt siden antikken at den som medvirker til urett selv handler uetisk. Defleste barn forstår dette intuitivt, men åpenbart ikke du. Moralsk dysleksi kalles det. Anonymkode: 6787c...059 3 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #11 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Nei det tenker jeg lite på. Jeg er ikke så opptatt av forholdet hans. Han er på vei mot skilsmisse, men jeg bryr meg ikke om han er skilt eller ikke. Jeg lever mitt liv og det har jeg tenkt å fortsette med. Ingen skal flytte inn her. Jeg har sagt til han at jeg ikke vil blandes inn i hans skilsmisse for jeg kan ikke love han noe langsiktig. Anonymkode: 9a32c...aaa Hvordan vet du at han er på vei mot skilsmisse? Noe han bare forteller deg for å fortsette? Anonymkode: f8d8f...5fe
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #12 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (16 timer siden): Helt ærlig? Et adrenalin-rush. En euforisk følelse av at noen velger å risikere så mye for å få være med deg. På den andre siden? Helt forferdelig. Selv om man blir valgt foran henne så velger han også henne foran deg. Selv om jeg personlig ikke ønsker et forhold med han så kveles jeg av at jeg så sjeldent får være med han, hvor umulig det er å kunne møtes, å ikke kunne møte han og snakke med han når jeg trenger eller har lyst. Og det var selvfølgelig lite gøy da hun fant ut av det, men med tanke på at hun da gikk hardt ut mot meg føler jeg litt skadefryd over at han fortsatt er med meg bak ryggen hennes. Jeg føler at jeg har vunnet. Men det hadde muligens føltes annerledes om jeg faktisk ønsket et liv med han, det gjør jeg ikke. Jeg anbefaler det ikke, man blir ikke et godt menneske av det. Jeg føler heller ingen samvittighet ovenfor kona lengre, det gjorde jeg før. Og jeg ser ikke på han på samme måte heller, som har sett hvor knust hun ble og som likevel velger å fortsette bak ryggen hennes... Alt i alt ødelegger jeg både meg selv og han og henne. Hvis hun finner ut av det igjen da. Og det gjør hun helt sikkert. Anonymkode: a59fe...90e Trist at du føler skadefryd i å være delaktig i å ødelegge et menneske - og i tillegg føler du har vunnet..? Anonymkode: f8d8f...5fe 4 2
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #13 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Jeg var den andre uten å vite det. Hadde jeg visst han hadde dame hadde jeg aldri rotet meg bort i han. Jeg fortjener mer enn å være den andre. Og ingen fortjener å ha utro partner. Anonymkode: fce56...b45 om du ikke visste at han hadde partner fra før, så er du like uskyldig som den han er utro mot Anonymkode: f8d8f...5fe
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #14 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvordan vet du at han er på vei mot skilsmisse? Noe han bare forteller deg for å fortsette? Anonymkode: f8d8f...5fe Siden jeg ikke bryr meg tror jeg ikke han forteller det for å kunne fortsette 🤔 Anonymkode: 9a32c...aaa 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #15 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Siden jeg ikke bryr meg tror jeg ikke han forteller det for å kunne fortsette 🤔 Anonymkode: 9a32c...aaa jeg tror du bryr deg mer enn du ønsker å innrømme for deg selv. Ellers hadde du holdt deg for god for å fortsette... Anonymkode: f8d8f...5fe 1 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #16 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (12 minutter siden): jeg tror du bryr deg mer enn du ønsker å innrømme for deg selv. Ellers hadde du holdt deg for god for å fortsette... Anonymkode: f8d8f...5fe Så gøy at du kjenner meg bedre enn jeg gjør selv etter to innlegg på nettet 😂 Anonymkode: 9a32c...aaa 2
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #17 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Det har vært et anerkjent etisk prinsipp helt siden antikken at den som medvirker til urett selv handler uetisk. Defleste barn forstår dette intuitivt, men åpenbart ikke du. Moralsk dysleksi kalles det. Anonymkode: 6787c...059 Siden "antikken" har man pleid å gi "den andre kvinnen" skylden for at en annens mann er utro. Det er kun én som bryter et løfte, og det er altså ikke den andre kvinnen. Anonymkode: 9292b...20d 2 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #18 Skrevet 5 timer siden Jeg drev ca 1,5 år med en fyr som var opptatt. Ikke gift, felles barn eller samboere, men han hadde langvarig kjæreste der de var særboere. (det forstod jeg mer i ettertid, iom han ønsket i pose og sekk og fikk det på den måten. En stabil kjæreste som ville og ønsket ham, og håpefulle elskerinner på si som også ønsket ham). Han hadde det som plommen i egget. Han var en god del eldre og litt sånn kar man ser opp til i jobbmiljøet. Så jeg følte bare "Woow.. at han virkelig likte meg". Jeg tenkte alltid at jeg ikke ville noe seriøst med ham, iom eldre, men det var bare forsvarstale for meg selv for hvor ynkelig jeg gjorde meg selv. Jeg VAR virkelig hodestups og håpefull. Og trodde genuint at hans initiativ til sex-møter etterhvert skulle bli ordentlige dates. Nå mange år etterpå ser jeg ned på meg selv over det. At jeg kunne devaluere meg selv så mye. At jeg ikke hadde mer verdighet. Og det tullete jeg drev og sa "at jég ikke ville ha ham, at jég bare ville ha ham for sex".. for et selvnarr! Det finnes SÅ mange menn man kan finnes seg for kun sex, der man slipper å sitte vente på at han har mulighet for treff, å måtte snike, vente på hans signal og bekymring for å bli oppdaget. DET ER BARE TULL. Å velge seg en opptatt mann som fuckfriend er det mest ulogiske og ubeleilige man kan gjøre. Så her lurer mange kvinner bare deg selv. Jeg tror bare ikke på at kvinner som kun ønsker seg en sengepartner, vil velge seg en opptatt en. Enten har de innerste inne håp om noe mer, som de intenst forsøker å skjule både for seg selv og andre. Eller så har de en sadistisk sykelig personlighet der de nyter å skade andre/forsyne seg av en annens mann. At selve det "å stjele" er gleden og fryden over sex med den mannen. Sånn sett er det noe bra for verden at slike kvinner må gresse av andres menn, fremfor å få en egen. Anonymkode: c3ecc...81c 5 1
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #19 Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Siden "antikken" har man pleid å gi "den andre kvinnen" skylden for at en annens mann er utro. Det er kun én som bryter et løfte, og det er altså ikke den andre kvinnen. Anonymkode: 9292b...20d Men det er fortsatt utrolig uetisk og umoralsk eller?? Når man er fullt klar over at det sitter en familie på andre siden i uvitenhet? Anonymkode: f8d8f...5fe
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #20 Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Det har vært et anerkjent etisk prinsipp helt siden antikken at den som medvirker til urett selv handler uetisk. Defleste barn forstår dette intuitivt, men åpenbart ikke du. Moralsk dysleksi kalles det. Anonymkode: 6787c...059 Det er kanskje umoralsk, men det er ikke hun som har lovet noen troskap. Det er det mannen som ligger med henne som har gjort. Dvs det er han du bør ta, ikke elskerinnen. Anonymkode: f1089...38f 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå