Heve stemmen til barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Helt vanlig at barna kjenner det ordet og de mener det ikke på generelt basis. Bare at de hater situasjonen. Helt innafor, men de må forklares senere at det ikke er ok å si sårende ting bare fordi man er sint. 

Anonymkode: 8092c...49b

Tror jeg hadde fått husarrest om jeg hadde sagt noe sånt til min mor som barn 😬

Anonymkode: bc873...fcc

[AnonymBruker]

Skulle heller kunne hatt en mute-knapp på barn så jeg kunne senke stemmen. Ikke heve! 

(Svarer kun på overskriften)

Anonymkode: e67de...b59

[AnonymBruker]

det er vel helt forskjellige ting å gå inn for å overdøve et barn som er "helt bajas" som TS bruker som beskrivelse på at datteren helt klart er uregulsert, det ¨bruke stemmen for å skremme et barn ved å heve den brutalt og sterkt eller det å heve stemmet ett hakk for å få frem et budskap tenker jeg.. Det virker kanskje som om TS har en vei å gå når det gjelder å lære barnet å regulere seg.

Anonymkode: 65f26...c95

[AnonymBruker]

Jeg tror det er stor misforståelse, at foreldre skal alltid være rolige, aldri vise følelser osv? Hvor kommer dette i fra? Tror vi virkelig at barna ønsker følelsesløse robotter som foreldre? Barna er jo mennesker? Hvordan skal de lære om sine følelser, hvis de aldri ser de nærmeste rundt seg vise følelser? Lærer de ikke da at å vise følelser er feil, forbudt? Hvordan vet de at mamma ikke likte det de har gjort, hvis mamma alltid er like rolig og blid?!

Du er et mennesker, du er voksen og er smartere og vet bedre, om mye. Men barnet ditt er også et menneske, med sine behov, sine ønsker. Livet deres sammen skal ikke være 100% bestemt at noen av dere, men et kompromiss. Du lager et sett med regler, det som er viktig for deg - barnet ditt kommer til å utfordre deg på alle dine regler, og flere ganger. Du velger der du kan tøye og ombestemme deg, og der du vil holde grensene. Og din mann kommer til å ha andre grenser, og dine foreldre og svigerforeldre kommer også til å ha sine regler og sine grenser. Og det er nettopp slik et barn vil lære sosiale koder, lære å være et menneske i et samfunn av andre mennesker! Ikke bare lære å forstå sine behov og følelser, men også andres behov og følelser, og ikke minst, timing, timing på når det kan være greit å være vanskelig og utfordre, og når det er virkelig ikke greit, ikke tid til og ikke plass. 

 

Når seksåring tar hele stua med roping, er det ikke bare greit å heve stemme, det er også greit å fysisk fjerne seksåringer fra stua og plassere på sitt eget rom for timeout. Timeout har også fått ufortjent dårlig rykte. Ja, vi skal ikke sette babyer og småbarn i timeout, en toåring vil ikke skjønne noe som helst, og vil heller trenge å regulere sine følelser. Men seksåring, allerede fireåring, kan settes i timeout. Barnet forstår sammenheng mellom action og konsekvens, barnet forstår når det blir snakket til, og mest av alt, barnet kan faktisk trenger alenetid og ro for å kunne roe seg selv og få seg selv i balanse. Igjen, barna er mennesker! Er ikke det naturlig for mennesker å av og til søke litt ro og alenetid, for å kunne regulere seg selv? Hvis det er vanlig for deg som voksen, hvorfor nekter du samme for ditt barn? 

Anonymkode: 2fcf0...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg leser over alt at man aldri skal "skremme" barna. 

Men det føles mer ut som 6 åringen er sjef her i huset nå.

Når hun skriker til oss at hun hater oss, roper og er helt bajas for de minste ting... Er det ikke da lov å overdøve henne? Si i fra om at nå er der nok, nå får hun gi seg.

Er ikke det lov?

Det blir jo da en fine line mellom å heve stemmen og rope, men...

Det finnes grenser for hvor rolige og rommende vi burde være når seksåringen tar over hele stua med roping?

 

Anonymkode: 6f8b5...cbf

Det ideelle er nok å holde roen og "vise" henne at dere tåler følelsene hennes og er rolige. For at hun skal lære å kontrollere følelsene sine er det fint å vise henne at dere greier det. Det betyr IKKE at hun skal få si å gjøre hva hun vil. Si tydelig i fra hvis hun gjør noe som er over grensen. F.eks å slå eller å si stygge ting til søsken. Skill mellom følelsene og oppførselen! Sterke følelser er ok, men ikke all oppførsel. Å si tydelig og bestemt i fra er lurt, men man trenger ikke å rope og skrike. Å si at man hater foreldrene ville jeg ikke tatt så tungt, det er et uttrykk for sterke følelser man ikke vet hvordan man skal håndtere. Ta heller en prat når hun har roet seg, og gi henne strategier og verktøy. Hva kan hun heller si/gjøre når det stormer inni henne? 

Jeg hever også stemmen av og til, og det går nok helt fint. Voksne har også følelser og det kan bli for mye for oss også. Men jeg har erfart at jo bedre jeg greier å være rolig, jo raskere går det over. Men som sagt, jeg sier i fra om ugrei oppførsel, enten der og da, eller etterpå. Og så kommer det litt an på tid og sted hvordan jeg håndterer en situasjon. 

Anonymkode: a6d63...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror det er stor misforståelse, at foreldre skal alltid være rolige, aldri vise følelser osv? Hvor kommer dette i fra? Tror vi virkelig at barna ønsker følelsesløse robotter som foreldre? Barna er jo mennesker? Hvordan skal de lære om sine følelser, hvis de aldri ser de nærmeste rundt seg vise følelser? Lærer de ikke da at å vise følelser er feil, forbudt? Hvordan vet de at mamma ikke likte det de har gjort, hvis mamma alltid er like rolig og blid?!

Du er et mennesker, du er voksen og er smartere og vet bedre, om mye. Men barnet ditt er også et menneske, med sine behov, sine ønsker. Livet deres sammen skal ikke være 100% bestemt at noen av dere, men et kompromiss. Du lager et sett med regler, det som er viktig for deg - barnet ditt kommer til å utfordre deg på alle dine regler, og flere ganger. Du velger der du kan tøye og ombestemme deg, og der du vil holde grensene. Og din mann kommer til å ha andre grenser, og dine foreldre og svigerforeldre kommer også til å ha sine regler og sine grenser. Og det er nettopp slik et barn vil lære sosiale koder, lære å være et menneske i et samfunn av andre mennesker! Ikke bare lære å forstå sine behov og følelser, men også andres behov og følelser, og ikke minst, timing, timing på når det kan være greit å være vanskelig og utfordre, og når det er virkelig ikke greit, ikke tid til og ikke plass. 

 

Når seksåring tar hele stua med roping, er det ikke bare greit å heve stemme, det er også greit å fysisk fjerne seksåringer fra stua og plassere på sitt eget rom for timeout. Timeout har også fått ufortjent dårlig rykte. Ja, vi skal ikke sette babyer og småbarn i timeout, en toåring vil ikke skjønne noe som helst, og vil heller trenge å regulere sine følelser. Men seksåring, allerede fireåring, kan settes i timeout. Barnet forstår sammenheng mellom action og konsekvens, barnet forstår når det blir snakket til, og mest av alt, barnet kan faktisk trenger alenetid og ro for å kunne roe seg selv og få seg selv i balanse. Igjen, barna er mennesker! Er ikke det naturlig for mennesker å av og til søke litt ro og alenetid, for å kunne regulere seg selv? Hvis det er vanlig for deg som voksen, hvorfor nekter du samme for ditt barn? 

Anonymkode: 2fcf0...78c

Det er merkelig for meg at noen tror at poenget er at man hele tiden skal være "rolig og blid". Det tyder kanskje på at man selv har vansker med følelsesregulering hvis man tror at det ikke finnes en mellomting mellom å være blid og å være tydelig sint på barnet og heve stemmen?

Har du ikke et følelsesregister med mange ulike følelser, og finnes det ikke en måte for deg å uttrykke deg klart og tydelig og være bestemt uten å vise sinne og heve stemmen? 

Det forundrer meg sånn de andre svarene i denne tråden også som tror at det eneste alternativet til å heve stemmen til et uregulert barn er at man er ettergivende. Jeg tenker det kanskje sier litt om ens egen oppvekst når det er så svart/hvitt og at det liksom ser ut til å ikke eksistere en mulighet for å klare å være bestemt og tydelig på grenser, men samtidig snill. 

Anonymkode: 40902...f5e