Hvordan takle delt omsorg?

[AnonymBruker]

Barnefar flyttet ut for snart 2 år siden, og vi har delt omsorg, 50/50. Vi samarbeider ganske greit nå, og barnet har akseptert situasjonen så godt det lar seg gjøre. Problemet er at jeg ikke klarer å akseptere det. Forholdet til barnefar er jeg ferdig med og over, det er IKKE noe jeg savner. Men jeg sliter veldig med å være borte fra barnet mitt en hel uke i gangen. Det er som en voldsom sorg som slår meg i magen hver gang. Jeg kommer meg på jobb, men det er stort sett det. Jeg fungerer liksom ikke skikkelig den uka. Jeg synes det er helt forferdelig, og vet liksom ikke helt hvem jeg er uten barnet mitt. Kommer det alltid til å være slik? Eller hvordan skal man komme over det?

Anonymkode: cd095...6c0

[AnonymBruker]

Føler med deg - det er vondt ❤️Man blir kanskje litt mer vant til det etter hvert, men greit ble det aldri for meg. Det er ikke mye å gjøre med situasjonen. Etter hvert som barna ble større fikk de styre bosted selv. 

Nå som mine barn er voksne snakker jeg med de om hvor viktig det er å være sikker på partner før man får barn.  

Anonymkode: 86aa8...204

[AnonymBruker]

Du må nok aktivt jobbe med det, altså forsøke snu fokus. Tenk over at du har bare et liv, ønsker du virkelig å knapt eksistere annenhver uke? Man får ikke endret det som har skjedd dessverre. For min del ble det viktig å fylle dagene med andre ring, enten det er venner, familie, en ny hobby, prosjekter.. oppdag deg selv på ny. Vi er også mer enn bare mødre og det er det du må hente frem igjen. 

Anonymkode: c67d4...193

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg skilt, så kan jo ikke sette meg inn i det, men tror som personen over skriver at det er lurt å skifte fokus og prøve å tenke på hva du kan gjøre mer av de ukene du er alene?

Nå som jeg føler det er fult kjør hver uken, kan jeg komme på masse ting jeg ville prioritet de dagene alene.
Møte venninner, dra på kino alene, trene, lage mat som du kan fryse ned som kan gjøre hverdagen enklere når du har barnet. Lag deg noen gode rutiner med ting som gjør deg glad i de ukene.

Anonymkode: 2c176...1db

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske deilig med annenhver uke barnefri. Jeg fyller de ukene med venninner, trening, konserter, quiz, invitere på middager, tatt opp foto som hobby osv. Har blitt mye mer sosial igjen etter vi fikk 50/50, og er mye mer meg selv igjen + har mer overskudd og glede også i ukene mine med barna. Tror det handler om innstilling - å se det beste i situasjonen man tross alt har, og maksimere det som er positivt. Hvis man kun tenker på hva en savner til enhver tid, blir man jo deppa. 

Etter ett års tid tok jeg også opp dating, og syntes det var forfriskende gøy med en second revive på den fronten ❤️ Kos deg mer, sier jeg bare!

Anonymkode: 8678d...ba1

[Tipaa]

Jeg savner barnet veldig de første 2-3 dagene så går det over. Jeg får tid til å vaske,handle,trene, være sosial, jobbe litt overtid kanskje. Prøv å fokuser på noe annet, så blir det lettere etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 vet liksom ikke helt hvem jeg er uten barnet mitt. Kommer det alltid til å være slik? Eller hvordan skal man komme over det?

Anonymkode: cd095...6c0

Hvem var du før du fikk barn?

Se om du finner igjen henne.

Anonymkode: 94940...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

vet liksom ikke helt hvem jeg er uten barnet mitt. Kommer det alltid til å være slik? Eller hvordan skal man komme over det?

Som over her: Hvem var du FØR du fikk barn? 

Husk også at barn er noe du bare har til låns. Du kan ikke basere hele livet ditt på barnet. Barnet ditt vokser opp og skal en dag ikke være avhengig av deg eller far lenger, det er jo målet. På lik linje som du ikke er avhengig av DINE foreldre lengre, er du vel? 

Det har gått to år siden bruddet. Du er da så mye mer enn kun en mor. Har du ikke en hobby, finn deg en. Har du ikke venner, se om du kan finne deg det. Du kan ta på deg frivillig arbeid de ukene barnet er hos far. Det er jo uendelig mye kan du gjøre den uken. 

Anonymkode: b076b...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnefar flyttet ut for snart 2 år siden, og vi har delt omsorg, 50/50. Vi samarbeider ganske greit nå, og barnet har akseptert situasjonen så godt det lar seg gjøre. Problemet er at jeg ikke klarer å akseptere det. Forholdet til barnefar er jeg ferdig med og over, det er IKKE noe jeg savner. Men jeg sliter veldig med å være borte fra barnet mitt en hel uke i gangen. Det er som en voldsom sorg som slår meg i magen hver gang. Jeg kommer meg på jobb, men det er stort sett det. Jeg fungerer liksom ikke skikkelig den uka. Jeg synes det er helt forferdelig, og vet liksom ikke helt hvem jeg er uten barnet mitt. Kommer det alltid til å være slik? Eller hvordan skal man komme over det?

Anonymkode: cd095...6c0

Nå er det 11 år siden jeg gikk igjennom akkurat det samme .. (kiddo er 12), og den uken var ganske grusom. Det hjalp å fokusere på jobb, venner, dra ut på quiz og hobby. Tok noen år før man klarte å akseptere at «sånn er det», men det gikk. Føler veldig med deg ♥️ 

Anonymkode: 134ad...360

[AnonymBruker]

Ei venninne var som deg. Hun sleit skikkelig, men etter hvert tok hun grep. 
hun fikk jeg en ekstrajobb og brukte den uka til å trene, jobbe ekstra, være sosial, husarbeid, prosjekter hjemme og forberede uka med barna som å handle inn, lage mat klart osv. 

 

Med de ekstra pengene hun tjente, hadde hun feks mulighet til å gjøre flere artige ting med ungene og spare opp til en skikkelig utenlandssommerferie, kinobesøk, hundekjøring osv, gode og minnerike opplevelser for barna. Nå trives hun godt, selv hun selvsagt skulle ønske hun hadde barna fullt, så må man bare gjøre det beste ut fra situasjonen. 

Anonymkode: c63e9...71a

[AnonymBruker]

Det var grusomt å ikke skulle ha barna daglig, og så så jeg for meg de sitte på stemors fang på julaften. 

Det ble bedre. Jeg benytter uken til å jobbe ekstra (og jobbe mindre når jeg har ungene), trene, være sosial, dyrke hobbyen min, husarbeide etc

Anonymkode: cf5b7...e1c

[AnonymBruker]

Det korte svaret er: lev med det.

Det viktige er at barnet har det bra og har god kontakt med begge sine foreldre. Så dette er ene og alene ditt problem, og det må du lære deg å takle og leve med. Finn på noe den uken. Tren, møt venner, gå lange turer, finn en hobby. Lær deg å nyte tiden du har til egen disposisjon. Og absolutt aldri belast barnet med din sorg og savn. Barnet skal glede seg til å være hos sin far, ikke ha dårlig samvittighet fordi du sitter alene og venter på at dagene skal gå.

Anonymkode: 79105...398

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Tusen takk for gode råd og tips! For en fin gjeng dere er❤️ Hjelper å høre at det er flere som har hatt det som meg, men klart å komme seg ut av det. Kanskje jeg må prøve å ordne med med en ekstra jobb jeg også. Skal i alle fall prøve å ta meg selv litt i nakken å fylle alene-ukene mine med noe litt mer konstruktivt enn å bare gå på vent, så håper jeg det hjelper etterhvert🙂 For ja, situasjonen er jo som den er og kommer ikke til å endre seg. 

Anonymkode: cd095...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det korte svaret er: lev med det.

Det viktige er at barnet har det bra og har god kontakt med begge sine foreldre. Så dette er ene og alene ditt problem, og det må du lære deg å takle og leve med. Finn på noe den uken. Tren, møt venner, gå lange turer, finn en hobby. Lær deg å nyte tiden du har til egen disposisjon. Og absolutt aldri belast barnet med din sorg og savn. Barnet skal glede seg til å være hos sin far, ikke ha dårlig samvittighet fordi du sitter alene og venter på at dagene skal gå.

Anonymkode: 79105...398

Trådstarter her. Jeg belaster selvfølgelig aldri barnet med mitt savn. Hen får kun kjenne på gleden jeg har over å se hen igjen. Og jeg forsøker alltid å gjøre byttedagen positiv, da hen kan synes den er litt vanskelig.

Anonymkode: cd095...6c0

[fru Alving]

Du har fått mange gode råd ts. Husk at du er mer enn en mor og at du faktisk har lov til å nyte livet også uten barn.

Hva likte du å gjøre før, fyll opp med det i pappaukene.

Gjør ting som du blir glad av som du liker og som gir deg noe. Gjerne en ekstrajobb også eller finn deg en hobby.