Gjest Gjest Skrevet 8. april 2006 #61 Skrevet 8. april 2006 Men slik det er i dag vil jeg bli straffet dersom jeg ikke betaler skatt, og min tanke er jo tuftet på at man ikke betaler skatt, man betaler for seg selv. Så nei, jeg kan ikke kjøre mitt eget løp, for det er lover og regler i dette landet. Andre ideologier mener jo andre ting, men de gjør ikke så jævla mye de heller ←
Gjest Gjest Skrevet 8. april 2006 #62 Skrevet 8. april 2006 Andre ideologier mener jo andre ting, men de gjør ikke så jævla mye de heller ← Det er altså ikke ideologier som gjør ting - det er det enkeltpersoner som gjør. Det er flott å ha tid til prinsipper og ideologier a'la Jesusen og profeten Ayn Rand, men hvem sa vel at hun var spesielt smart? Det er det faktisk delte meninger om. Men bevares: lenge leve meningsforskjeller.
Gjest Gjest_Justice_* Skrevet 8. april 2006 #63 Skrevet 8. april 2006 Med en gang dere tar ordet "rettferdighet" i bruk, befinner vi oss på et nivå som kan sammenliknes med Frysepulver sitt, nemlig dogmer. Som en annen bruker skisserte det; fordi det er kult. Rettferdig tar utgangspunkt i rett og galt. Hvis du er opptatt av å ha et rettferdig samfunn må du også ha en sterk oppfatning av hva som er rett og hva som er galt. Sett at jeg kjøpte opp en ny øy i stillehavet et eller annet sted og startet et nytt samfunn hvor alle fikk lik startkapital ved begynnelsen av livet. Noen er flinke med kapital, andre er det ikke. Etterhvert vil det av dynamiske grunner oppstå forskjeller. Noen vil ha mye, andre vil ha lite. Er det rett at de som har vært flinke med kapitalen sin, skal straffes for dette og gi penger til de som ikke har vært flinke med kapitalen sin? Så introduserer vi elementet sykdom. La oss f.eks ta en autoimmunsykdom, fordi slike sykdommer i stor grad må tilskrives mekanismer som ligger utenfor begrepet "selvforskyldt" Noen får en autoimmunsykdom, andre får det ikke, av rent tilfeldige grunner. Er det noe rettferdig i det at en gruppe syke må bruke kapitalen sin på behandling, fordi de hadde uflaks i naturens lottospill) Etterhvert som øya mi vokser, folk for unger osv. blir alt mer komplekst og uoversiktelig. Skal jeg drive med løpende inntektsutjevning slik at alle unger blir født med likt utgangspunkt? Hvordan skal jeg demme opp for det faktum at noen unger har smarte foreldre som kan hjelpe dem, og noen foreldre har mindre flinke foreldre? Hvor rettferdig er det at jeg er født dum? Det Frysepulver/ekstremliberalister og ekstremsosialister gjør er å se selektivt på hvilke problemstillinger som skal sortere under begrepet rettferdighet. For noen er det at all regulerende inngrep i samfunnet er galt. For andre er det galt at de dynamiske forskjellene som oppstår ikke begrenses nok. Hva som avgjør hvilket syn en ender opp med er vanskelig å si. Men egeninteresser spiller nok en stor rolle, selv om spesielt folk som er opptatt av "rettferdighet" synes dette er vanskelig å innrømme.
Gjest Gjest Skrevet 8. april 2006 #64 Skrevet 8. april 2006 Men slik det er i dag vil jeg bli straffet dersom jeg ikke betaler skatt, og min tanke er jo tuftet på at man ikke betaler skatt, man betaler for seg selv. ← Hvis du noen gang har tenkt på barn; jeg går ut fra at du alt nå setter av penger, sånn i tilfelle rottefelle barnet blir multi-handikappet?
Gjest Binna Skrevet 8. april 2006 #65 Skrevet 8. april 2006 Med en gang dere tar ordet "rettferdighet" i bruk, befinner vi oss på et nivå som kan sammenliknes med Frysepulver sitt, nemlig dogmer. Som en annen bruker skisserte det; fordi det er kult. Rettferdig tar utgangspunkt i rett og galt. Hvis du er opptatt av å ha et rettferdig samfunn må du også ha en sterk oppfatning av hva som er rett og hva som er galt. Sett at jeg kjøpte opp en ny øy i stillehavet et eller annet sted og startet et nytt samfunn hvor alle fikk lik startkapital ved begynnelsen av livet. Noen er flinke med kapital, andre er det ikke. Etterhvert vil det av dynamiske grunner oppstå forskjeller. Noen vil ha mye, andre vil ha lite. Er det rett at de som har vært flinke med kapitalen sin, skal straffes for dette og gi penger til de som ikke har vært flinke med kapitalen sin? Så introduserer vi elementet sykdom. La oss f.eks ta en autoimmunsykdom, fordi slike sykdommer i stor grad må tilskrives mekanismer som ligger utenfor begrepet "selvforskyldt" Noen får en autoimmunsykdom, andre får det ikke, av rent tilfeldige grunner. Er det noe rettferdig i det at en gruppe syke må bruke kapitalen sin på behandling, fordi de hadde uflaks i naturens lottospill) Etterhvert som øya mi vokser, folk for unger osv. blir alt mer komplekst og uoversiktelig. Skal jeg drive med løpende inntektsutjevning slik at alle unger blir født med likt utgangspunkt? Hvordan skal jeg demme opp for det faktum at noen unger har smarte foreldre som kan hjelpe dem, og noen foreldre har mindre flinke foreldre? Hvor rettferdig er det at jeg er født dum? Det Frysepulver/ekstremliberalister og ekstremsosialister gjør er å se selektivt på hvilke problemstillinger som skal sortere under begrepet rettferdighet. For noen er det at all regulerende inngrep i samfunnet er galt. For andre er det galt at de dynamiske forskjellene som oppstår ikke begrenses nok. Hva som avgjør hvilket syn en ender opp med er vanskelig å si. Men egeninteresser spiller nok en stor rolle, selv om spesielt folk som er opptatt av "rettferdighet" synes dette er vanskelig å innrømme. ← Kjempebra innlegg Naivismen lenge leve.
Diktern Skrevet 9. april 2006 #66 Skrevet 9. april 2006 Vel. Jeg sliter fortsatt med å forstå hvorfor det skal være rettferdig at vi ikke har arb.miljølover som beskytter oss i arbeidslivet...
Gjest Solrunn Skrevet 9. april 2006 #67 Skrevet 9. april 2006 Jepp, er organisert i NITO, er utdanna ingeniør og kjempefornøyd med forbundet mitt! Vi får alltid bedre lønninger enn de andre på arbeidsplassen, selv om andre klanskje har lengre utdanning enn oss, fordi vi har et suverent forbund som klarer kunsten å skru lønna opp!
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #68 Skrevet 14. april 2006 Jeg tror kanskje at.....vi må heller spørre oss....hvis du sparer et par hundrelapper på å IKKE være med i en union.......hva fjas går de pengene til? Det er da ikke for moro skyld at man er med i en union på arbeidsplassen.Du kan gå gjennom et helt yrkesliv uten aldri å trenge juridisk hjelp fra dem.....men du KAN også likegjerne havne på kant med din arbeidsgiver......da kan de jaggu være grei å ha! En kollega av meg ble lovet dobbel lønning for å hjelpe dem i en knipe......etterpå nektet de for dette! Da kontaktet han forbundet,som igjen tok kontakt med selskapet......de måtte pent holde det de hadde lovet ja! Men klart,er man 18 år gammel og uovervinnelig og hele verden ligger for dine føtter.....så værsågod,stå utenfor.
Lillesøster Skrevet 14. april 2006 #69 Skrevet 14. april 2006 Så; er DU organisert? hvorfor/hvorfor ikke? ← Jo, jeg er organisert, men ikke av den grunn at jeg får billige forsikringer, for det får jeg ikke. Har sjekket mange ganger- de har en elendig avtale. Men p.g.a av mine solidaritetstenkning. Men jeg vet at det er mange individualiser der ute som kun tenker egen vinning, synd i grunn. Men jeg har fått overtalt en egoist på jobben vår, så jeg er jo litt stolt da.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #70 Skrevet 14. april 2006 Jeg tror kanskje at.....vi må heller spørre oss....hvis du sparer et par hundrelapper på å IKKE være med i en union.......hva fjas går de pengene til? Men klart,er man 18 år gammel og uovervinnelig og hele verden ligger for dine føtter.....så værsågod,stå utenfor. ← Det er ikke pengene, det er prinsippet! Jeg forbeholder meg retten til å si nei. De påstår det er et fritt land? Og det er lenge siden jeg var 18 og uovervinnelig. Jeg foretrekker fortsatt å tale min egen sak. Taper jeg så får jeg heller ta det tapet. Kjenner mennesker som har stått organisert i hele sitt liv, fra første jobb. To karer på en umenneskelig arbeidsplass. Karer av den gamle skolen, de som aldri klager. Den gangen de tok kontakt med foreningen fikk de ingen hjelp. Et par representanter for foreningen var innom bedriften å sa fra hva som måtte endres og forbedres. Siden viste ikke de seg igjen og ingenting skjedde på arbeidsplassen med unntak av at de hadde klart å erte på seg sjefen.
Gjest Hilde K S Skrevet 14. april 2006 #71 Skrevet 14. april 2006 Jeg er organisert. Min organisasjon har en del politiske standpunkt jeg kan forene meg med. Ellers er jeg ganske hissig i disse lønnsoppgjør-tider.
Gjest Gjest_Eva_* Skrevet 14. april 2006 #72 Skrevet 14. april 2006 Jeg gleder meg til hovedoppgjøret til våren, det blir nok vårens vakreste eventyr for meg og mine medlemmer i NITO. Ingeniører tjener så fett og det er deilig å være ingeniør i dette landet Regner med en lønnsøkning for kommunalt ansatte ingeniører på minst ca. 30.000,- så det skal bli godt.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #73 Skrevet 14. april 2006 Jeg har vært organisert i fellesforbundet i alle år jeg har jobbet(16år). Var ved en større bedrift jeg jobbet først, her var det helt normalt å være organisert. Så egentlig meldte jeg meg inn for å være som alle andre. Ettersom tiden gikk ble jeg mer og mer innvolvert i "klubbstyret", og har sittet som nestleder i flere år. For et par år siden skiftet jeg jobb og kom da til en bedrift hvor det var minder antall ansatte, og kun få av de er organisert. Ettersom tiden gikk så jeg hvordan ledelsen "brukte" de ansatte så godt det kunne la seg gjøre. De brøt arbeidsmiljøloven og overenkomsten grovt. Jeg fikk da samtlige med å startet en egen klubb ved denne bedriften. I dag har vi bedret lønnsvilkårene og arbeidsmiljøet betraktelig og bedriften har blitt en populær plass å jobbe. Til og med ledelsen innser at fornuftig oppførsel og behandling av de ansatte har kostet, men det smaker faktisk bedre enn det koster. Så utfra dette så er jeg patriot til organisering.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #74 Skrevet 14. april 2006 Jeg var organisert. Jeg er veldig med på solidaritetstanken, og synes absolutt det er ryddig at arbeidstakerne forhandler gjennom en organisasjon, men etterhvert så skjedde det så mye rart med arbeidstakerorganisasjonene... Vi fikk tilbud om forsikringer. Idéen var ekstremt bra; her måtte forsikringsselskapet ta alle eller ingen, og ikke sile folk slik at de satt igjen med de kundene de regnet med å aldri måtte betale ut noe for (noe som forøvrig er fundamentalt i strid med hele forsikringskonseptet), men det var jo veldig mye kav med å si opp eksisterende forsikringer. Og er det egentlig rimelig at forsikringer og medlemsskap i en organisasjon kobles? Til slutt ble forsikringene "frivillige", på den måten at man kunne reservere seg, og da miste retten til de forsikringene i all fremtid. Jaja. Så gikk forbundet mitt inn under LO, og da har vi denne problemstillingen: Jeg er organisert. Min organisasjon har en del politiske standpunkt jeg kan forene meg med. ← Ja, men... det skulle være en arbeidstakerorganisasjon, ikke et politisk parti! Jeg kan av samvittighetsgrunner ikke støtte politiske organisasjoner, og ble nødt til å melde meg ut. I ettertid har jeg bare fått mer avsmak for LO & co. Bare det at de har en leder som aldri har tatt et oppgjør med at hun var med i en ekstrem organisasjon som støttet totalitære regimer som myrdet store deler av sin egen befolkning, er hårreisende. At hun i tillegg satte sin egen lønn kraftig opp like etter at hun begynte, øker heller ikke min tillit til det systemet. Så nå er jeg ikke organisert, og har strengt tatt ikke noen reell mulighet til å bli det heller, så lenge organisasjonene opptrer som forlengede armer av politiske partier.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #75 Skrevet 14. april 2006 Jeg var organisert. Jeg er veldig med på solidaritetstanken, og synes absolutt det er ryddig at arbeidstakerne forhandler gjennom en organisasjon, men etterhvert så skjedde det så mye rart med arbeidstakerorganisasjonene... Vi fikk tilbud om forsikringer. Idéen var ekstremt bra; her måtte forsikringsselskapet ta alle eller ingen, og ikke sile folk slik at de satt igjen med de kundene de regnet med å aldri måtte betale ut noe for (noe som forøvrig er fundamentalt i strid med hele forsikringskonseptet), men det var jo veldig mye kav med å si opp eksisterende forsikringer. Og er det egentlig rimelig at forsikringer og medlemsskap i en organisasjon kobles? Til slutt ble forsikringene "frivillige", på den måten at man kunne reservere seg, og da miste retten til de forsikringene i all fremtid. Jaja. Så gikk forbundet mitt inn under LO, og da har vi denne problemstillingen: Ja, men... det skulle være en arbeidstakerorganisasjon, ikke et politisk parti! Jeg kan av samvittighetsgrunner ikke støtte politiske organisasjoner, og ble nødt til å melde meg ut. I ettertid har jeg bare fått mer avsmak for LO & co. Bare det at de har en leder som aldri har tatt et oppgjør med at hun var med i en ekstrem organisasjon som støttet totalitære regimer som myrdet store deler av sin egen befolkning, er hårreisende. At hun i tillegg satte sin egen lønn kraftig opp like etter at hun begynte, øker heller ikke min tillit til det systemet. Så nå er jeg ikke organisert, og har strengt tatt ikke noen reell mulighet til å bli det heller, så lenge organisasjonene opptrer som forlengede armer av politiske partier. ← Helt enig med deg! Men det finnes da også partipolitisk uavhengige og nøytrale organisasjoner som en ikke tvinges til verken forsikringer eller partipolitikk! F.eks. foreninger i Akademikerne.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #76 Skrevet 14. april 2006 Melder meg på med hyllest til innlegg fra Gjest kl.13.54. Den politiske koblingen har en god del å si for min avgjørelse også.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #77 Skrevet 14. april 2006 Hadde en samtale om det å være organisert for litt siden. Vedkommende jeg snakket med fortalte at han ikke hadde planer om å organisere seg, for han hadde regnet på det og det lønte seg ikke (i forhold til billigere forsikringer osv). Jeg argumenterte med at det å organisere seg ikke er en privat handling som man selv nødvendigvis MÅ profittere på, men at man på den måten kan være solidarisk hvis andre kommer ille ut. Jeg ser også med gru på hvordan ting ville blitt hvis INGEN organiserte seg. Er det vanlig å være så individualistisk/egoistisk når man vurderer dette med organisering? Er det tanken om hva JEG kan få ut av et medlemsskap som avgjør om man betaler kontigent eller ikke? I mine øyne handler det å organisere seg like mye om solidaritet med andre og felles løft og samhold. Syns også det er utrolig egoistisk å surfe på lønnsforhandlinger uten å gidde å organisere seg selv (hvorfor skal jeg det? jeg drar jo nytte av at "noen" er så "dumme" at de gidder bruke penger på det ) Så; er DU organisert? hvorfor/hvorfor ikke? ← For meg blir det en veldig dyr innboforsikring å være organisertmen jeg er det. Er medlem i et av landets rikeste forbund. Det er lite medlemmer i forhold til andre. De arrangerer kurser for oss,men spør du meg så blir folk med for å få seg en fest/mat/hotell. forbundet gjør svært lite for sine medlemmer..............
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #78 Skrevet 14. april 2006 Ja jeg er organisert. Er lavtlønnet og lett erstattelig så syns det er tryggest å være organisert. At uorganiserte har de samme rettighetene uten å måtte betale for det tenker jeg lite over. Dem om det. Ledelsen vår er så utrolig kynisk at om ingen av oss hadde vært fagorganiserte hadde vi sikkert jobbet for under 50 kroner timen, mens lederne fikk flere hundre tusen i lønn i året og ytterligere en million i bonus, vi ville hatt umenneskelige turnuser (de prøver seg ved hvert turnusbytte og bryte AMLs bestemmelser), de prøver seg alltid å nekte å utbetale lønn for kurs vi er pålagt av bedriften å ta, de har prøvd å sparke folk som ikke bor innenfor en viss radius fra arbeidsplassen, vi har hatt en personalsjef som har skjelt ut ansatte på det groveste (kalt oss diverse kjønnsorganer og annet) og har til og med slått en ansatt. Denne har fagforeningen sloss for å bli kvitt og han har i det minste blitt fratatt personalansvar, en stor lettelse for å si det mildt. Folk er blitt nektet fridag for å gå i begravelse til nære familiemedlemmer. Det er på grunn av slike arbeidsgivere at vi fortsatt trenger fagorganisasjoner! Er nå ansatt i NAF og har vel ikke bare de beste erfaringene med dem, tror jeg kunne vært foruten LO. Det er noen som har valgt å organisere seg i en YS organisasjon, og det virker som denne organisasjonen går hardere til verks når de har en sak med ledelsen vår. De får ii hvert fall raskere gjennomslag. Kanskje på tide med et organisasjonsbytte?
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #79 Skrevet 14. april 2006 Jeg er organisert i Grafill, det er vel ikke akkurat en "gjennomsnittlig" fagforening, men jeg synes det har noen fordeler å være organisert. Jeg, og de fleste (?) i forbundet er selvstendige næringsdrivende med ymse oppdragsgivere, og Grafill jobber blant annet for felles retningslinjer ovenfor disse. Greit å ha noen å rådføre seg med om en oppdragsgiver prøver å tyne deg (noe som stadig skjer), og greit å vite at man ikke er alene om å kreve at ikke bransjen undergraves av folk som er villige (og har mulighet til) å jobbe gratis eller til underpris. I tillegg synes jeg foreninga er ganske flink til å gi faglig påfyll og holde meg orientert i bransjen. Jeg ville nok vært organisert om jeg var "vanlig" ansatt også, avhengig av arbeidsplass, utdanning og hvor lenge jeg hadde tenkt å bli der. Men jeg har jo også sett at ikke alle fagforbundene er like bra eller hjelpsomme. Har f eks et lite horn i siden til KS, og i kommunen hvor jeg bor har hovedverneombudet litt for nære bånd til rådmannen i kommunen; resultatet er at begge jobber mere MOT de ansatte i kommunale institusjoner enn FOR... Fagforbund har mye bra og noe mindre bra ved seg, synes jeg. En ting som ergrer meg litt er at de av og til etter min mening tar for store jafs på områder hvor de kunne vist moderasjon - at de er mer opptatt av å mele sine egne medlemmers kake enn fellesskapet. Alt i alt er jeg glad for at Norge har sterke fagforeninger (jeg har vært lønnsarbeider jeg også, og kommer fra er arbeiderfamilie som var lutfattige for to generasjoner siden). Kombinert med en bedre småbedriftspolitikk ville vi vært et idealsamfunn.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2006 #80 Skrevet 14. april 2006 . Jeg ville nok vært organisert om jeg var "vanlig" ansatt også, avhengig av arbeidsplass, utdanning og hvor lenge jeg hadde tenkt å bli der. Men jeg har jo også sett at ikke alle fagforbundene er like bra eller hjelpsomme. Har f eks et lite horn i siden til KS, og i kommunen hvor jeg bor har hovedverneombudet litt for nære bånd til rådmannen i kommunen; resultatet er at begge jobber mere MOT de ansatte i kommunale institusjoner enn FOR... ← Hm. Tillitsvalgte, var det vel.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå