Organisere seg?

[Gjest gjest1]

Jo, de blir det.

Du velger om du vil organisere deg. Men kan ikke nødvendigvis få alle foredlene om du ikke gjør det.

←

Eh, nei... For da har du i praksis ikke valget!

Men heldigvis kommer ikke fagforeningene noen vei med dette. De har prøvd, men ettersom det er så dypt forankret at det skal være organisasjonsfrihet i dette landet så funker det ikke, og takk og lov for det.

Selv kan jeg jo se frem til å bli lærer; den eneste på skolen som ikke er organisert Jeg kommer til å bli forhatt!

[Gjest Binna]

Ja, men når "valget" er å miste jobben eller ikke, kan man ikke kalle det "valgfritt" lenger.

Endret 5. april 2006 av hæxa

[Gjest Elfrida]

Ja, men når "valget" er å miste jobben eller ikke, kan man ikke kalle det "valgfritt" lenger.

←

Hvis du hadde mistet jobben ved å være uorganisert hadde du glatt vunnet en rettssak.

[Malama]

Nei, i det tilfellet du skisserer er det ikke organisasjonsfrihet, og det er lovbrudd, og det mener je du kan gå videre med.

Men når "valget er" Bli medlem og få medlemsfordelene vi ahr sloss frem, som den 5. ferieuka, eller ikke bli meldem, og helelr kke få medlemsfordelene, så er det et valg man står frit ttil å ta, mener jeg. SÅ kan den enkelte da selvsagt gå i egne forhandlinger med sin arbeidsgiver. en og en hadde man ikke hatt sjangs til å få de foredlene organisasjonene hr skaffet oss gjennom årene. At de felste arbeidsgivere bare gir dette til alle, organisert eller ei, medfører mange gratispasasjerer sm ikke har gjort noe for å få disse fordelene.

Og DET har ikke noe med valgfrihet å gjøre.

[Gjest Binna]

Hvis du hadde mistet jobben ved å være uorganisert hadde du glatt vunnet en rettssak.

←

Mulig det, men jeg er vel kanskje ikke den første som løper til rettsak. Da synes jeg det er mye lettere å ha en organisasjon i ryggen

[Gjest Elfrida]

Jeg tror det hadde blitt utrolig mye uro på arbeidsplassene rundt omkring hvis hver og en skulle forhandle fram sine egne lønns- og arbeidsforhold. Dersom min kollega kunne gå hjem en time tidligere enn meg, hadde lengre ferie og høyere lønn hadde jeg ikke vært særlig blid.

Det er faktisk også i arbeidstakers interesse å ha færre forhandlingspartnere.

[Nilma]

Det er faktisk også i arbeidstakers interesse å ha færre forhandlingspartnere.

←

Og nettopp derfor kan det oppleves som bortkastet å skulle organisere seg dersom man f.eks. har en annen fagbakgrunn enn flertallet på arbeidsplassen. Som i mitt tilfelle, jeg jobber i en ganske stor bedrift der det store flertallet er organisert innen økonomi, NITO eller El og IT, og det er jo disse organisasjonene som har forhandlingsrett. Jeg, som har et samfunnsvitenskapelig hovedfag, har jo ingenting i disse organisasjonene å gjøre.

Derfor ser jeg heller ikke poenget i å organisere meg i f.eks. samfunnsviterne, så lenge jeg uansett må forhandle min egen lønn. Jeg forstår riktignok argumentet med at fagorganisasjonene er grunnen til mange av de godene også jeg har, men å organisere meg kun av den grunn, det gjør jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg var organisert før.

Kall det gjerne usolidarisk, men når et forbund ikke bryr seg om verken medlemmene sine eller arbeidsmiljøloven, så har jeg ikke lyst til å støtte det.

←

Norske borgere skal ikke tvinges til å melde seg inn i noe, det skal være organisasjonsfrihet!

←

Man kan vel diskutere om det skal kalles akkurat tvang eller ikke kanskje. Men det kan absolutt bli ytterst ubehagelig i lang tid å være den som står utenfor (nekter å organisere seg), står i mot presset og insisterer på å hevde sin rett til å tenke selv. En helt uspiselig innstilling å ha til sine medmennesker å utsette folk for gruppepress fordi de ikke legger seg flate og så på toppen av sin egen oppførsel slenge rundt seg med ord som solidaritet! Si meg en ting, minner ikke dette mye om mobbing? Ville vi akseptert denne tilnærmingen til andre mennesker dersom våre barn hadde vært utsatt for den eller utsatt andre for den? Jeg ville ikke akseptert det. Folks psykiske styrke varierer, ikke alle våger å hevde sin rett til å mene selv. Når ting blir for vanskelig er det de som velger å følge strømmen.

På grunn av håpløse ideologier og påstander som det jeg siterer til. Slike kommentarer er blitt et rekruteringsargument for organisasjoner! Javisst burde man stå sammen, men trusler tar jeg ikke godt imot. Når mine kolleger får telefoner hvor det er trusler om null betaling tilfelle streik dersom du ikke organiserer deg, ja da har begeret mitt rent over.

Egoistisk? Mulig det. Surfer jeg på lønnsøkninger osv? Ja og faen meg med god grunn! De timene jeg jobbet som tillitsvalgt (på min egen fritid) har jeg enda ikke fått betaling for enda jeg har sendt lønnskrav.

←

Og her har vi faktisk en som viser ekte solidaritet.

En ting til. Mange snakker om hva "vi" kjemper for som organiserte.

Nå er det vel de færreste som faktisk gjør stort annet enn å betale noen hundrelapper i året. Kjemper for? Har det i kjeften er vel mere riktig å si? Eller regner man det som et bidrag til kampen når man mobber kollegaer?

[Gjest gurimalla ii]

Eh, nei... For da har du i praksis ikke valget!

Men heldigvis kommer ikke fagforeningene noen vei med dette. De har prøvd, men ettersom det er så dypt forankret at det skal være organisasjonsfrihet i dette landet så funker det ikke, og takk og lov for det.

←

Dette er jo helt på bærtur. Det er jo organisasjonsfrihet, du kan fint velge stå utenfor organisasjonene og forhandle lønn og arbeidsvilkår selv. Det at mange har valgt å organisere seg er et utslag av valgfrihet, de ser fordelene med å være organisert. De som ikke er organisert surfer i stor grad på jobben organisasjonene har gjort (ferie og lønnsøkning), dere burde faktisk ikke få alle disse rettighetene da dere har valgt å greie dere selv.

Til Nilma: Det er mulig å be en representant fra Samfunnsviterne om å forhandle lønn for deg dersom du ikke ønsker å gjøre det selv. De har i alle fall stilt opp for enkeltmedlemmer på min tidligere arbeidsplass.

[Champagnepiken]

Jeg er fagorganisert, og i tillegg klubbleder på min arbeidsplass og leder for fylkeslaget.

For meg er det en selvfølge. For det første synes jeg det er viktig at jeg og andre tillitsvalgte er skolert i det regelverket og det avtaleverket som gjelder både for arbeidslivet generelt og for vårt fagfelt spesielt. Det enkelte fagforeningsmedlem (eller den enkelte uorganiserte, for den del) har vanligvis null oversikt over hvilke rettigheter man faktisk har.

For det andre setter jeg pris på den tryggheten det er å ha en organisasjon i ryggen dersom noe skulle gå galt. Fagforeninga sentralt har juridisk spisskompetanse og erfaring jeg ville måtte betale fryktelig mye penger for dersom jeg sto utenfor og skulle trenge det.

Men det kunne ikke falle meg inn å presse noen til å organisere seg. Oppfordre? Ja. Men press? Aldri. Til det er organisasjonsfriheten for vesentlig for meg. Men vil de ikke organisere seg, får de jo heller ikke støtte fra meg som tillitsvalgt i en vanskelig situasjon, det er klart.

[Gjest Gjest]

Jeg er fagorganisert, og i tillegg klubbleder på min arbeidsplass og leder for fylkeslaget.

For meg er det en selvfølge. For det første synes jeg det er viktig at jeg og andre tillitsvalgte er skolert i det regelverket og det avtaleverket som gjelder både for arbeidslivet generelt og for vårt fagfelt spesielt. Det enkelte fagforeningsmedlem (eller den enkelte uorganiserte, for den del) har vanligvis null oversikt over hvilke rettigheter man faktisk har.

For det andre setter jeg pris på den tryggheten det er å ha en organisasjon i ryggen dersom noe skulle gå galt. Fagforeninga sentralt har juridisk spisskompetanse og erfaring jeg ville måtte betale fryktelig mye penger for dersom jeg sto utenfor og skulle trenge det.

Men det kunne ikke falle meg inn å presse noen til å organisere seg. Oppfordre? Ja. Men press? Aldri. Til det er organisasjonsfriheten for vesentlig for meg. Men vil de ikke organisere seg, får de jo heller ikke støtte fra meg som tillitsvalgt i en vanskelig situasjon, det er klart.

←

Dette er en helt rimelig og grei deal for meg. Dersom bare alle organiserte mennesker var som du og superlammet ville ikke jeg ha følt en sånn voldsom averasjon heller.

[Champagnepiken]

Dette er en helt rimelig og grei deal for meg. Dersom bare alle organiserte mennesker var som du og superlammet ville ikke jeg ha følt en sånn voldsom averasjon heller.

←

Tusen takk, det var hyggelig sagt! Det er også den argumentasjonen jeg bruker overfor potensielle medlemmer - det står dem fritt å organisere seg, men medlemskap er forutsetningen for å få bistand fra oss. Så kan de jo selv gå hjem og lese Hovedavtalen...

[Superlammet]

Tusen takk, det var hyggelig sagt! Det er også den argumentasjonen jeg bruker overfor potensielle medlemmer - det står dem fritt å organisere seg, men medlemskap er forutsetningen for å få bistand fra oss. Så kan de jo selv gå hjem og lese Hovedavtalen...

←

Nettopp! Men når ens kolleger får trusler fra foreningen stiller jeg spørsmål til hele greia. Når jeg blir lovet betalt for arbeig jeg gjør på fritiden (da snakker jeg om tidskrevende og viktig arbeid), men ikke får det, ja da stiller jeg også spørsmål til hele greia.

Oppfordring er greit. Man kan informere om fakta, og få med seg nye folk inn i foreningene. Men man skal aldri true med det ene og det andre. Man skal ikke love for mye. Man skal si nøyaktig hvordan det er i en forening.

Det er heller ingen hemmelighet at 90% av alle organiserte ikke løfter en finger for å "kjempe for saken".

Btw, takker gjest!

[Gjest omvendt*]

Jeg jobber i staten, og er ikke organisert (enda). Jeg var det da jeg jobbet i en bedrift, der er det stor vits i det, men som statsansatt er det så mange regler og så mye administrasjon knyttet til arbeidsplassen som gjør at det nærmest er overflødig å organisere seg.

Som akademiker havner jeg uansett bakerst i køa når det gjelder lønn - i motsetning til mine venninner flyvertinnene, som uten utdannelse tjener mye mer enn meg og nå vil streike for å få enda mer.

←

Sånn tenkte jeg også, helt til vi fikk kjempeproblemer pga en ubrukelig leder som totalt ødela arbeidsmiljø og helse til mange ansatte. I tillegg var det umulig å få støtte fra ansvarlig ledelse. Og det er problem i offentlig sektor. Organiserte meg øyeblikkelig, og det var lurt, foreningen var en kjempestøtte. Så tenk over det, i en konfliktsituasjon er du fryktelig alene uten. Og det er ikke bare lønna som betyr noe!

[Diktern]

Er organisert fordi jeg trur det er lurt. Også er det viktig at folka kjemper sammen om høyere lønn o.l, ellers er det ingen som hører på oss. Skulle "hver enkelt ha en avtale med arb.giver"???? Ja da skulle samfunnet ha sett ut, tenker jeg.

[T.S]

Eksempel akkurat i disse dager: Uten fagforeningen hadde ansatte nå mistet afp. Arbeidsgiverne er på krigsstien som aldri før, og alle ervervede rettigheter står på spill og skal ses på.

Om Frysepulver tror hun kan stå alene og kjempe for arbeidstid, lønn og rettvern så versegod... Det irriterende er at folk som ikke er organisert ikke må forhandle for seg selv, men er gratispasasjerer.

[Diktern]

Storebror sa det jeg hadde lyst til å si:)

[Diktern]

Forresten så er vel Frysepulver FrP-sympatisør, og FrP er jo programfesta i mot landsdekkende fagforeninger..

[Gjest Embla s]

Forresten så er vel Frysepulver FrP-sympatisør, og FrP er jo programfesta i mot landsdekkende fagforeninger..

←

Men da bør de jo samtidig holde seg for gode til å forskyne seg av godene de organiserte forhandler seg fram til!

[T.S]

Men da bør de jo samtidig holde seg for gode til å forskyne seg av godene de organiserte forhandler seg fram til!

←

Og de godene er bl.a:

Lønnsnivå

Pensjon

Forsikringsordninger ved uføre og skader

sykelønn

Permisjonesrettigheter

37 t arbeidsuke

5. ferieuke

Rett til 3 sammengengende ferieuker

Oppsigelsesvern

Overtidsbetaling

Ekstra ferieuke til de over 60

AFP

Ordninger ved delt dagsverk

Mamma og pappaperm

Fødselsperm

osv sv

Alt dette hadde vi neppe neppe neppe hatt uten at organsisasjonene har stått på med sine fulle tynger i mange år.

Alt det vi i dag tar for gitt er luksus som gjør oss konkurranseutsatt i forhold til land i f eks i østen som ikke har slike ordninger. Dvs at arbeidsgiverne betaler for dem i form av kroner og øre...

Til og med de kommunalt ansattes organisasjoner har hendene fulle med arbeidsgivere (kommunene dvs ks) som plutselig nå prøver gå skritt tilbake, i stedet framover...

De som tror de vil få noe i nærheten av alle disse rettighetene og godene med å stå alene foran sin arbeidsgiver, tror at de er _vel_ unike og uerstatlige.