Organisere seg?

[Gjest Embla s]

Hadde en samtale om det å være organisert for litt siden. Vedkommende jeg snakket med fortalte at han ikke hadde planer om å organisere seg, for han hadde regnet på det og det lønte seg ikke (i forhold til billigere forsikringer osv).

Jeg argumenterte med at det å organisere seg ikke er en privat handling som man selv nødvendigvis MÅ profittere på, men at man på den måten kan være solidarisk hvis andre kommer ille ut. Jeg ser også med gru på hvordan ting ville blitt hvis INGEN organiserte seg.

Er det vanlig å være så individualistisk/egoistisk når man vurderer dette med organisering? Er det tanken om hva JEG kan få ut av et medlemsskap som avgjør om man betaler kontigent eller ikke?

I mine øyne handler det å organisere seg like mye om solidaritet med andre og felles løft og samhold. Syns også det er utrolig egoistisk å surfe på lønnsforhandlinger uten å gidde å organisere seg selv (hvorfor skal jeg det? jeg drar jo nytte av at "noen" er så "dumme" at de gidder bruke penger på det )

Så; er DU organisert? hvorfor/hvorfor ikke?

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke organisert. Kommer nok aldri til å organsiere meg. Grunnen er at jeg absolutt hater å bli utsatt for press/utpressing. Når noen mennesker kan gå ut å si at dersom du ikke sier/gjør/mener som meg da er du en egoistisk drittsekk, da setter jeg meg fullstendig på bakbena, og det uansett om jeg eventuelt ville måtte lide for det økonomisk.

Jeg støtte på denne holdningen første gang for tyve år siden da jeg som ung arbeidstaker ble utsatt for massivt gruppepress i lunsjen fordi jeg ikke var organisert.

Min mor lot seg omsider presse til å organsiere seg, hun om det. Men hun lar ikke en anledning gå fra seg til å fortelle alle at det skyldes press fra kollegaer og at hun egentlig er motstander. Jeg føler vel egentlig at det er litt svakt å gi seg for presset. Men som sagt er det hennes sak.

Av en eller annen grunn later ikke dette til å bli regnet inn under mobbing på arbeidsplassen. Hvorfor gjør det ikke det?

[Gjest gurimalla ii]

Ja, jeg er organsiert (selvfølgelig).

Jeg mener jeg har fått masse ut av det å være organisert, herunder høyere lønn og ikke minst bedre arbeidsforhold. Disse fordelene kommer i de fleste tilfeller også de uorganiserte til gode, men hvis ingen hadde brydd seg hadde det ikke blitt en femte ferieuke, en arbeidsmiljølov som i så stor grad tar hensyn til arbeidstakerne. Tror det er mange arbeidsgivere som hadde opptrådt ganske kynisk i forhold til arbeidstakere hvis vi ikke hadde hatt så godt regelverk.

Blir også litt provosert over "gratispassasjerer" som tror de ville hatt det like bra uten organisasjonene. Noen kunne selvfølgelig forhandlet seg frem til gode vilkår for seg selv, men det store flertallet ville nok vært dårligere stilt.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg er ikke organisert nå, men har orientert meg i hvilke muligheter jeg har.

Grunnen til at jeg ikke er organisert, er at jeg er ansatt for en midlertidig periode i utlandet. Jeg vil helst ha en stabil jobb, og ikke minst vite hvilket land jeg skal jobbe i, og i hvilken bransje, før jeg faktisk melder meg inn noe sted.

Når det er sagt skal det understrekes at jeg mener det er viktig å organisere seg, og at det rett og slett er ustabile forhold som gjør at jeg fortsatt nøler.

[Gjest Binna]

Jeg organiserte meg for å ikke bli "skviset ut" av stillingen min i kommunen. Mye rart som sitter i ledelsen i min kommune..

[Gjest Virvel]

Jeg er organisert, men vet ikke om jeg hadde vært det hvis det ikke var for at NITO er så opptatt av å kapre oss allerede mens vi er studenter. Må innrømme at jeg meldte meg inn mest fordi studentmedlemskapet er veldig billig, samt gir deg rabatt de fire første årene etter at du er ferdig utdannet. I tillegg har de gunstige rabattavtaler med blant annet Gjensidige, så jeg fikk 20 % på reiseforsikringen min. *gnien*

[Grooo]

Jeg tilhører en liten yrkesgruppe med stort sett bare kvinner, og er organisert. Så på det som en selvfølge og meldte meg inn allerede under studietiden. I vårt yrke er det fortsatt "mye å kjempe for" så det er veldig viktig at vi "står i sammen"...

[Gjest lilletroll]

Ja, jeg er egoist, nei jeg er ikke organisert. Å være organisert vil jeg ikke ha noe igjen for, derfor er jeg det heller ikke!!

[Malama]

Jeg anser det som en selvfølge, av solidaritet og egennytte (ikke forsikringne, men edn sikkerheten det å ha et forbund på et vis gir, om jeg skulle komme i virekleig trøbbel på arbeidsplassen)

Om ingen var organisert haded ikke alle gratispassasjerene hatt det så godt nei. Egentlig synes jeg kke de uorganiserte skal få den femte ferieuken og andre goder (lønn etc) som organisasjonene kjemper frem heller jeg da. De har ikke gjort noe for det, så hvorfor skal de få det?

[Gjest Hippopotamus]

Jeg var organisert før.

Men etter at "vårt" forbund overhode ikke brydde seg da jeg og to kollegaer bla. ikke fikk kontrakt, fire måneders lønning uteble (tok nesten halvannet år før vi fikk den...) og vi ble nektet etterbetaling for feil lønnsutbetalinger over to år, anså vi det som bortkastede penger og meldte oss ut alle tre.

Kall det gjerne usolidarisk, men når et forbund ikke bryr seg om verken medlemmene sine eller arbeidsmiljøloven, så har jeg ikke lyst til å støtte det.

[Gjest gjest1]

Jeg jobber i staten, og er ikke organisert (enda). Jeg var det da jeg jobbet i en bedrift, der er det stor vits i det, men som statsansatt er det så mange regler og så mye administrasjon knyttet til arbeidsplassen som gjør at det nærmest er overflødig å organisere seg.

Som akademiker havner jeg uansett bakerst i køa når det gjelder lønn - i motsetning til mine venninner flyvertinnene, som uten utdannelse tjener mye mer enn meg og nå vil streike for å få enda mer.

Slikt skjer ikke i akademiker-verdenen, vi er visst mer ydmyke, og tenker at det er andre verdier enn penger som vi heller får satse på... Gleder meg til den første akademiker-streiken kommer... Verden skjelver - hvordan skal vi klare oss gjennom hverdagen?!

Det er slike tanker jeg har om min jobb og lønn, og det å være ansatt i staten, skjønner ikke helt hvorfor jeg skal organisere meg, hva GJØR forskerforbundet for meg. Men jeg er åpen for andre tanker.

[Gjest agjest]

Jeg jobber i staten, og er ikke organisert (enda). Jeg var det da jeg jobbet i en bedrift, der er det stor vits i det, men som statsansatt er det så mange regler og så mye administrasjon knyttet til arbeidsplassen som gjør at det nærmest er overflødig å organisere seg.

Som akademiker havner jeg uansett bakerst i køa når det gjelder lønn - i motsetning til mine venninner flyvertinnene, som uten utdannelse tjener mye mer enn meg og nå vil streike for å få enda mer.

Slikt skjer ikke i akademiker-verdenen, vi er visst mer ydmyke, og tenker at det er andre verdier enn penger som vi heller får satse på...  Gleder meg til den første akademiker-streiken kommer... Verden skjelver - hvordan skal vi klare oss gjennom hverdagen?! 

Det er slike tanker jeg har om min jobb og lønn, og det å være ansatt i staten, skjønner ikke helt hvorfor jeg skal organisere meg, hva GJØR forskerforbundet for meg. Men jeg er åpen for andre tanker.

←

Som jeg skullle sagt det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i staten, og er ikke organisert (enda). Jeg var det da jeg jobbet i en bedrift, der er det stor vits i det, men som statsansatt er det så mange regler og så mye administrasjon knyttet til arbeidsplassen som gjør at det nærmest er overflødig å organisere seg.

←

Grunnen til at det er mange regler og administrasjon rundt ansatte i staten er blant annet at organisasjonene har fremforhandlet gode løsninger for de ansatte (gjennom hovedtariffavtalen). Dette gir deg gode rettigheter hvis du blir syk, får barn osv. Dette gjør organisasjonene for de ansatte i staten.

PS. De kunne gjerne gitt oss litt mer lønn også...

[Gjest gjest1]

Hadde en samtale om det å være organisert for litt siden. Vedkommende jeg snakket med fortalte at han ikke hadde planer om å organisere seg, for han hadde regnet på det og det lønte seg ikke (i forhold til billigere forsikringer osv).

Jeg argumenterte med at det å organisere seg ikke er en privat handling som man selv nødvendigvis MÅ profittere på, men at man på den måten kan være solidarisk hvis andre kommer ille ut. Jeg ser også med gru på hvordan ting ville blitt hvis INGEN organiserte seg.

Er det vanlig å være så individualistisk/egoistisk når man vurderer dette med organisering? Er det tanken om hva JEG kan få ut av et medlemsskap som avgjør om man betaler kontigent eller ikke?

I mine øyne handler det å organisere seg like mye om solidaritet med andre og felles løft og samhold. Syns også det er utrolig egoistisk å surfe på lønnsforhandlinger uten å gidde å organisere seg selv (hvorfor skal jeg det? jeg drar jo nytte av at "noen" er så "dumme" at de gidder bruke penger på det  )

Så; er DU organisert? hvorfor/hvorfor ikke?

←

Nei, jeg er ikke organisert og skal aldri organisere meg heller. Jeg er imot veldig mye av det slike organisasjoner står for og ønsker et samfunn der hver enkelt arbeidstaker jobber frem en avtale med arbeidsgiver. Til det siste avsnittet ditt som jeg har uthevet; nettopp dette er jo en så viktig del av det hele! Norske borgere skal ikke tvinges til å melde seg inn i noe, det skal være organisasjonsfrihet!

Jeg er ikke organisert. Kommer nok aldri til å organsiere meg. Grunnen er at jeg absolutt hater å bli utsatt for press/utpressing. Når noen mennesker kan gå ut å si at dersom du ikke sier/gjør/mener som meg da er du en egoistisk drittsekk, da setter jeg meg fullstendig på bakbena, og det uansett om jeg eventuelt ville måtte lide for det økonomisk.

Jeg støtte på denne holdningen første gang for tyve år siden da jeg som ung arbeidstaker ble utsatt for massivt gruppepress i lunsjen fordi jeg ikke var organisert.

Min mor lot seg omsider presse til å organsiere seg, hun om det. Men hun lar ikke en anledning gå fra seg til å fortelle alle at det skyldes press fra kollegaer og at hun egentlig er motstander. Jeg føler vel egentlig at det er litt svakt å gi seg for presset. Men som sagt er det hennes sak.

Av en eller annen grunn later ikke dette til å bli regnet inn under mobbing på arbeidsplassen. Hvorfor gjør det ikke det?

←

Jeg organiserte meg for å ikke bli "skviset ut" av stillingen min i kommunen. Mye rart som sitter i ledelsen i min kommune..

←

Bare DETTE er jo rimelig drøyt! At et menneske føler at det MÅ

[Gjest Binna]

Bare DETTE er jo rimelig drøyt! At et menneske føler at det MÅ

←

Jeg måtte ikke pga de andre ansatte, men sjefen min og de høyrer opp. For å ikke miste jobben. Flere på jobben som nesten ble truet til å gå på dagen, bare fordi sjefen vår ikke likte dem.

Endret 5. april 2006 av hæxa

[Malama]

Til det siste avsnittet ditt som jeg har uthevet; nettopp dette er jo en så viktig del av det hele! Norske borgere skal ikke tvinges til å melde seg inn i noe, det skal være organisasjonsfrihet!

←

Jeg synes også det skal være organisasjonsfrihet.

Men det betyr ikke at jeg synes de som VELGER å ikke organisere seg, hvilket jeg mener de har all rett til, skal få de fordelene organisasjonene har sloss frem likevel. Det er et valg man kan ta, om man vil organisere seg eller ei, men å forvente å få alle fordelene når man ikke er med blir feil, og har IKKE NOE med organisasjonsfrihet å gjøre.

Det hexa opplevde er derimot ille da!

[Superlammet]

Syns også det er utrolig egoistisk å surfe på lønnsforhandlinger uten å gidde å organisere seg selv

Jeg er selv organisert, har vært en veldig aktiv tillitsvalgt og er medlem av NAF.

Jeg kommer til å melde meg ut. Hvorfor? På grunn av håpløse ideologier og påstander som det jeg siterer til. Slike kommentarer er blitt et rekruteringsargument for organisasjoner! Javisst burde man stå sammen, men trusler tar jeg ikke godt imot. Når mine kolleger får telefoner hvor det er trusler om null betaling tilfelle streik dersom du ikke organiserer deg, ja da har begeret mitt rent over.

Jeg ser selvsagt fordelene med å være medlem i en fagforening, men jeg har fått mer enn nok. Flere av vedtakene som blir gjort er vedtak jeg føler jeg ikke kan stå for og er uenig i.

Egoistisk? Mulig det. Surfer jeg på lønnsøkninger osv? Ja og faen meg med god grunn! De timene jeg jobbet som tillitsvalgt (på min egen fritid) har jeg enda ikke fått betaling for enda jeg har sendt lønnskrav.

[Gjest Gjest]

ja, jeg er organisert. men jeg har også vært den eneste de to siste stedene jeg har jobbet! i frisørbransjen er det IKKE populært å være organisert, og det er en bransje hvor det virkelig trengs!

samtidig må jeg si at jeg ikke er særlig fornøyd med fagforeningen. den høyeste minstelønna de har klart å forhandle frem er 106,-/time med maks annsiennitet og to svennebrev... om jeg ikke husker helt feil har renholdere en del mer i timen... frisørene er vel de håndverkerne som tjener minst.

fruktfat

[Gjest gjest1]

Jeg måtte ikke pga de andre ansatte, men sjefen min  og de høyrer opp. For å ikke miste jobben. Flere på jobben som nesten ble truet til å gå på dagen, bare fordi sjefen vår ikke likte dem.

←

Fytti grisen!

Jeg synes også det skal være organisasjonsfrihet.

Men det betyr ikke at jeg synes de som VELGER å ikke organisere seg, hvilket jeg mener de har all rett til, skal få de fordelene organisasjonene har sloss frem likevel. Det er et valg man kan ta, om man vil organisere seg eller ei, men å forvente å få alle fordelene når man ikke er med blir feil, og har IKKE NOE med organisasjonsfrihet å gjøre.

Det hexa opplevde er derimot ille da!

←

Men da blir det jo ikke organisasjonsfrihet i praksis!

[Malama]

Jo, de blir det.

Du velger om du vil organisere deg. Men kan ikke nødvendigvis få alle foredlene om du ikke gjør det.

Det re valgfrihet om man vil ta en utdannelse også. Du betaler prisen, i form av tid og energi (og studeielån) for å ta den, mot fordelene du kan få senere, i form av f.eks bedre betalt jobb.

Du kan velge om du vil organisere deg, betale prisen i form av medlemsavgift, og får i så fall fordelene ved å ha gjort det.

Å si at man må få fordelene om man er med eller kke for å ha valgfrihet henger ikke på greip. Man kan VELGe hva man vil gjøre, og ofte følger det visse forpliktelser med m man vil velge noe som gir fordeler. Det reduserer kke valgfriheten det Du kan velge å avstå fra de fordelene ved å velge å ikke ta forpliktelsene. Det er et valg du står helt fritt til å ta.

Er det ikke valgfrihet om man vil være med i en bokklubb ehller, dersom de som er medlemmer får medlemstilbud som desom ikke ermedlemmer ikke får?

Endret 5. april 2006 av Malama