Introvert med ekstrovert samboer

[AnonymBruker]

Rart at ikke samboeren din ser at han kan dra til familie og venner i stedet for at alle skal komme til dere? Jeg skjønner godt problemet ditt, jeg hadde blitt gal om det skulle kommet folk hit hver eneste helg. Heldigvis har jeg en samboer som skjønner det, så han drar gjerne på besøk i helgene, og om vi skal ha besøk eller middagsgjester så venter han gjerne til jeg tar initiativet til det. Det er så mye hyggeligere å ha gjester når man faktisk har overskudd til det.

Anonymkode: 99154...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Og å være så introvert fungerer uansett ikke når barna kommer - de fortjener mye mer. 

Anonymkode: ba654...405

Dummeste jeg har hørt! Hadde introvert pappa og ekstrovert mamma. Mens mamma sto for det meste sosiale med oss, var pappa det trygge ankeret som f.eks alltid hadde tid til å lese for oss, fortelle historier, trøste, pusle, synge nattasanger, forklare mattestykket og svare tålmodig på alle mulige spørsmål. En av hver forelder tror jeg er ganske så ideelt, faktisk.

Ts, foreldrene mine løste det ved at pappa hadde sin mannehule, og det ble ikke forventet at han skulle delta på ting med mammas omgangskrets. Bare han selv og vi barna fikk komme inn i hulen. 

Anonymkode: be544...e51

[AnonymBruker]

Jeg er introvert (ikke ekstrem), men slik at jeg trenger relativt mye tid alene. Jeg har løst det med hobbyer. Går i hagen å jobber stort sett hele sommer halvåret når barna er lagt. Prosjekter innendørs også, tar støykansellerende hodetelefoner på å jobber på med ett eller annet (rydder boden, bretter klær på vaskerommet etc). Min man er ekstrovert, og vi har tre barn. Men vi har ikke besøk hver eneste helg, men med tre barn er det mye støy og lyd som tapper meg for energi😅

Anonymkode: 0ba87...5fd

[got2go]

Hadde ikke vært tvil for meg ihvertfall. Særboere asap.

[Snickersogtwist]

Det finnes jo grenser for hvor mye du skal tilpasse det pga hans sosialiseringsbehov når en har mange andre arenaer han kan spille på. Han får møte folk en anne plass i ny og ne. Jeg er ambivert, og mannen er ekstrovert, hadde han ikke vist forståelse for mitt «ladebehov» så hadde det forholde vart ca 3 uker. Huset er hellig, det er lettere for han å gå ut den døren å finne folk, enn for meg å gå ut døren å være alene og faktisk fått ladet (mye folk, inntrykk og hensyn utenfor husets 4 vegger) 

[AnonymBruker]

Den er vanskelig. Jeg er også introvert, med en ekstrovert kjæreste. Han har alltid vært glad i å finne på ting utenom huset. Det hender seg vi har besøk. Men jevnt over drar han ut/på besøk. Vi har diskutert det, og blitt vant til at det er sånn. Jeg hadde ikke greid å ha det som deg. Hadde tatt en skikkelig prat med han, om han kan ta hensyn til at dere er forskjellige, med forskjellige måter å innhente energi på. Han kan møte venner og familie hjemme hos de, eller andre steder. Men du kan ikke lade på noen annen måte enn å ikke ha planer og slappe av hjemme. Hvis dere skal ha sjans til å fortsette sammen, så må det nesten bli sånn. Hvis han ikke tar hensyn, må du nesten flytte. Enten særboere. Eller rett og slett finne en mann som tar mer hensyn. 

Anonymkode: 7544f...448

[AnonymBruker]

Tenker at samme hvor glad du er i folk, så vil ingen ha kjærestens familie og venner på besøk hver eneste helg....

Anonymkode: 766f7...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tenker at samme hvor glad du er i folk, så vil ingen ha kjærestens familie og venner på besøk hver eneste helg....

Anonymkode: 766f7...4ef

Helt enig. Rart ikke han kan reise til de.

Anonymkode: ff138...61d

[AnonymBruker]

Like barn leker best?

Du kan ikke endre en introvert til å bli ekstrovert, eller motsatt.
Er selv introvert og var sammen med en ekstrovert med ADHD i tilegg! 

Så klart i starten ga det en introvert sjel en boost, siden det er bra for 
introverte å være med ekstroverte..innimellom! Men å bo sammen, så skapte
det problemer. Jeg prøvde å overkompensere min introvertisme, for å prøve
å komme opp på samme nivå som partner. Introverte ønsker jo å leve som ekstroverte,
det bare fungerer ikke i praksis, batteriet tømmes fort, og tar lang tid å lade opp. Prioriteringer.

Så det endte opp med at partner følte skyld fordi hun trodde det var noe galt,
og jeg følte skyld fordi jeg ikke greide å ha samme energien for og være med på alt..

Jeg tror det er ekstremt vanskelig for en introvert å forestille seg hvordan det er å være i hodet på
en ekstrovert og motsatt, siden det man "føler" er normalen.

Konklusjon, vi passet bare ikke sammen pga dette. Ingen drama innvolvert, "rent" brudd.
ingen anger.. varte ca 3 år.

 

Anonymkode: 0d4cf...9e6