Introvert med ekstrovert samboer

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt introvert og er egentlig ikke en veldig sosial person. I min jobb har jeg folk rundt meg hele dagen, og har ikke ett øyeblikk for meg selv. Når jeg er ferdig på jobb skal jeg ta buss hjem, også med masse folk rundt meg (ofte kjentfolk som setter seg ved siden av meg og prater hele turen også). Bussturen varer ca 45 min hver vei. Når jeg omsider kommer hjem, er samboer der. Nesten ingen alenetid i ukedagene, som er utmattende nok i seg selv. Samboer jobber med regnskap og sitter mye alene på jobb. 
 

Så når helgen endelig kommer har jeg to dager for å «hente meg inn» igjen til ny uke, og da ønsker jeg egentlig bare å være alene. 

Min samboer er veldig ekstrovert og sosial, og så og si hver helg kommer hans venner eller familie innom (gjerne på kort varsel). Han kan annonsere ved frokostbordet lørdagsmorgen at den eller den kommer i dag. Da er helgen min nesten ødelagt, og jeg kjenner det knyter seg i meg. Han er «ja-menneske» og sier ja til alle som vil komme på besøk. Han syns jo det bare er hyggelig, mens jeg holder på å bli gal! Her har jeg ingenting jeg skulle sakt. Han må jo få ha besøk av sine venner og familie. Det er jo hans hjem også som han sier.. men det er også mitt hjem, og jeg vil ikke ha folk på besøk hver helg.. Hjemmet skal være et fristed, men det har utviklet seg til et mareritt. Nesten så jeg gruer meg til helg. Går bare og venter på at han skal si at noen kommer, og jeg orker ikke dette mer!

 Jeg har innsett at for min egen helse skyld så bør jeg nok flytte ut. Jeg verken vil eller kan «tvanssolialiserers» sånn hver helg. Det går også kraftig ut over tid min egen familie, noe som absolutt ikke er greit!! Jeg har ikke overskudd til å tilbringe tid med dem fordi jeg blir «tvunget» til å være sosial med samboers familie og venner i stedet. 

Har selvfølgelig forsøkt å forklare dette til samboer, opptil flere ganger, men han skjønner det virkelig ikke. Det gjør ikke hans familie heller, enda jeg har sakt til dem også at jeg trenger mye alenetid, og at jeg tappes veldig av det sosiale. Null forståelse, og de blir i tillegg fornærmet hvis jeg uteblir fra en av de mange (!) sosiale tilstelningene deres. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette men måtte bare få det ut! Kanskje det er flere i samme situasjon, som kan si litt om hvordan dere løser en sånn situasjon. 
 

(Og før noen sier at «du må ha visst dette før dere flyttet sammen» så vil jeg si at vi ble sammen under covid og dette var heller ikke et problem i starten..) 

Anonymkode: 90dfd...fcf

[AnonymBruker]

Forsøkt å forklare.. vær litt mer direkte før du flytter ut. Funker ikke det så bør du gjøre mer enn å bare flytte ut. Mangel på respekt er kroken på døra for et hvert forhold før eller siden. 

Anonymkode: fbbf9...f19

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er du som er problemet i dette scenarioet. 

Anonymkode: 24163...ff9

[AnonymBruker]

Ja du har nok rett. For spesielt din skyld bør du non flytte ut. Det der er utrolig slitsomt og tappende, jeg hadde også hatet det. Føler veldig med deg!

Anonymkode: d4745...d25

[Rødvinsfilosofen]

Høres ut som at dere er for forskjellige 🫤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg tenker at det er du som er problemet i dette scenarioet. 

Anonymkode: 24163...ff9

På hvilken måte da tenker du? 

Anonymkode: 90dfd...fcf

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (28 minutter siden):

Høres ut som at dere er for forskjellige 🫤

Ja vi er veldig forskjellige, men syns det er litt urettferdig at jeg bare må finne meg i det.. Vi eier jo begge huset vi bor, men skjønner at det sikkert ikke er så lett for han heller å si nei til besøk når han egentlig vil ha det selv.. 

Anonymkode: 90dfd...fcf

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja vi er veldig forskjellige, men syns det er litt urettferdig at jeg bare må finne meg i det.. Vi eier jo begge huset vi bor, men skjønner at det sikkert ikke er så lett for han heller å si nei til besøk når han egentlig vil ha det selv.. 

Anonymkode: 90dfd...fcf

Jeg mener ikke at du skal måtte ta mer hensyn til ham enn hva han skal ta hensyn til deg, altså. 
 

Jeg bare tror at dere er så grunnleggende forskjellige at dere ville ha passet bedre med noen som matchet dere mer. 

[lepetitmerdeux]

Så er arbeidssituasjonen deres også veldig ulike. Jeg forstår godt at du trenger å hente deg inn igjen når du er rundt mennesker hele tiden i uka. Og skjønner at han har behov for mer sosial kontakt når han har en slik jobb han har. Et dilemma du står i her. Spørsmålet er vel hvor lenge du orker å ha det slik, at huset ditt er et åpent hus og ikke en trygg avslappende havn slik du har behov for. Hvor gamle er dere, og hva slags livssituasjon er dere i? 

[lepetitmerdeux]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja vi er veldig forskjellige, men syns det er litt urettferdig at jeg bare må finne meg i det.. Vi eier jo begge huset vi bor, men skjønner at det sikkert ikke er så lett for han heller å si nei til besøk når han egentlig vil ha det selv.. 

Anonymkode: 90dfd...fcf

Enig med deg - det er ikke riktig. Han kan også dra mer ut av huset og treffe familie og venner andre steder enn hjemme hos deg. Og de kan ikke forvente at du skal være med på alt heller. Det tror jeg bare du må prøve å stå i - takke nei, si at du har andre planer, og ikke kverne over hva de mener og synes om det. 

[AnonymBruker]

Be han møte folk utenfor huset av og til.

Og så MÅ jo ikke du henge med han og gjestene når de kommer. Finn ut hva som skal til eller hvilke «unnskyldninger» du er komfortabel nok med som årsak til at du uteblir. Kanskje du må på butikken? Løpe en tur? Har lovet naboen å gå tur med bikkja? Er uvel og må være for seg selv i annet rom når besøket er der? Bare å prøve seg frem, og kanskje gjør noen av disse at visse gjester tar hintet etter hvert, eller ikke blir så lenge. 

Anonymkode: 8f8c0...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja vi er veldig forskjellige, men syns det er litt urettferdig at jeg bare må finne meg i det.. Vi eier jo begge huset vi bor, men skjønner at det sikkert ikke er så lett for han heller å si nei til besøk når han egentlig vil ha det selv.. 

Anonymkode: 90dfd...fcf

Vi har sørget for at huset vårt kan gi meg egentid uten at det blir "kummerlig" for meg.

Ønsker mannen min besøk og jeg ikke, går jeg ikke på soverommet og slapper av der. Har lagd et koselig soverom med eget bad. Så der er jeg hvis mannen har besøk og jeg ikke orker.

 

Anonymkode: 231fa...318

[AnonymBruker]

Klassisk introvert vs ekstrovert problem. Tror ikke mange ekstroverte skjønner hvor viktig det er for oss introverte å ligge til lading etter sosiale sammenkomster.

Jeg ville satt meg ned med kjæresten og forklart hva en introvert trenger (du kan f.eks bruke chatgpt til å forklare om du synes det er vanskelig), så ville jeg ha forklart at dere må finne en mellomting hvis forholdet skal fungere. Hva med at en-to helger måneden har dere besøk av hans familie, hvis du ikke orker begge kan du ha en avtale den ene dvs at du finner på noe aent alene utenfor huset eller låner en hytte etc, han kan utenom det dere har avtalt dra så mye til dem som han trenger. Det handler jo om å forklare og respektere hverandres behov, klarer dere ikke det tenker jeg at forholdet ikke er liv laga. Lykke til.

Anonymkode: 3a38b...559

[AnonymBruker]

Må man ha samboer når man har det best alene og trenger den tida? 

Anonymkode: 0bb08...9c0

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å få en mindre sosial jobb og begynne å kjøre dit? 

Anonymkode: 542e7...b05

[AnonymBruker]

Jeg er ekstrovert med en introvert samboer. Før hadde jeg familie eller venner her på middag eller besøk sikkert 5 dager i uken. Fast familiemiddag med storfamilien annenhver søndag f.eks. Han blir så tappet av å være med folk, så vi måtte møtes på midten - ish. Nå avtaler jeg mer at vi drar på besøk til andre, så får han alenetid hjemme og jeg får det sosiale.

Jeg hører med han først når det er snakk om besøk hos oss. Vi har også en avtale om at hvis det er noe sosialt som det er viktig for meg at han blir med på, sier jeg det så han vet. Ellers får han velge selv om han blir med eller ikke. Det fungerer bra for oss😊

Anonymkode: 4ccc9...585

[Ellah]

Her må dere jo finne en mellomting som passer for begge. Feks. at dere har besøk annenhver helg, og da bare en av dagene slik at du får tid til å hente deg inn igjen. Mener han at han bare skal kunne overkjøre dine behov her? Siden han mener at han må få ha besøk så mye han vil i eget hjem? Dere er to som bor der, ergo må dere ta hensyn til begge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Må man ha samboer når man har det best alene og trenger den tida? 

Anonymkode: 0bb08...9c0

Er det så merkelig for deg at noen ønsker noen timer helt alene i løpet av en hel uke?

Anonymkode: 6a88f...468

[AnonymBruker]

Du kan ikke isolere samboer og han kan ikke sosialisere deg. Ergo så ser jeg ikke at dere to har en fremtid. Jeg er introvert, mannen estrovert men jeg prøver da aldri å nekte ham besøk. Innimellom er jeg med, andre ganger trekker jeg meg tilbake. 

Anonymkode: 676ce...6d0

[AnonymBruker]

Bare å droppe i utgangspunktet. 

På dette området bør man være relativt like. 

Og å være så introvert fungerer uansett ikke når barna kommer - de fortjener mye mer. 

Anonymkode: ba654...405