Møte kompisens dame?

[AnonymBruker]

Hei, kjære KG. 

Du (kvinne) har en god kompis, dere er 100 % platoniske og har alltid vært det. 

Kompisen får seg dame. Det blir raskt seriøst. Ønsker du å møte dama, eller vil du bare fortsette vennskapet med kompisen uten å møte henne? 

Jeg spør fordi jeg er den nye dama (ikke så ny lenger, halvannet år nå). Og selv om jeg ikke er sjalu på venninnen, begynner jeg å få en litt dårlig magefølelse fordi hun ikke vil møte meg. 

Jeg har sagt til kjæresten på at jeg ønsker å møte henne, flere ganger. Men de avtaler ofte å møtes når jeg ikke kan.

Hun har aldri invitert meg eller nevnt for han at hun vil møte meg. Kjæresten inviterte henne til en kveld oss tre, men da avlyste hun i siste liten. Neste gang inviterte hun han til seg, men ikke meg. 

Vi er alle rundt 40. De bor nær hverandre, jeg er stykke unna og siden jeg ikke har gjesterom, blir det rart å invitere henne til meg. 

Vet ikke helt hva jeg skal tenke om saken. Hvorfor vil man ikke møte dama til kompisen? 

Anonymkode: be75c...d45

[AnonymBruker]

Nei, han må gjerne ha egne venner, det har jeg også. Ikke behov for å treffe disse andre vennene hans. Jeg stoler på kjæresten. 

Anonymkode: a64c4...9b3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil jeg møte kompiser sine damer. Kompisene mine i likhet med venninnene mine er opptatt at vi skal komme godt overens, det blir rart og aldri skulle være med/treffe venners partnere. 

Anonymkode: d24c1...cda

[AnonymBruker]

Ville selvsagt møtt deg. Hadde vært veldig glad på kompisen min sine veier og nysgjerrig på deg. Og gledet meg til å møte deg. 

Alle kompiser jeg har hatt har jeg blitt god venn med dama. 

 

Anonymkode: 949ed...dea

[AnonymBruker]

Jeg som venninne vil veldig gjerne møte damene til kompisene eller typene til venninnene. To ganger har jeg mislikt damene til kompiser. Men den ene kompisen viste deg seg at jeg var forelsket i men fortrengte det, og den dama fikk han dessverre barn med lenge etterpå. Den dama viste seg å være en skikkelig dårlig person og nå som jeg og han er kjærester lager hun mye helvete. Men den andre dama til den andre kompisen har jeg aldri møtt igjen. Tror ikke hun vil møte noen av vennene til typen sin.

En tredje kamerat giftet seg før jeg fikk møtt henne . både jeg og henne ville møtes lenge før vi fikk det til. Jeg digget henne umiddelbart. 

Anonymkode: fb5d9...457

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Vet fortsatt ikke hvorfor, men denne dama inviterer gjerne folk av begge kjønn på fest hos seg uten at jeg får noen invitasjon. Hun takker også nei til å treffes ute, så jeg tenker jo mitt. Er man noens venn ønsker man jo gjerne at de skal finne kjærligheten. Gjør de ikke det er de enten dårlige venner eller interessert i noe mer, tenker jeg. 

Anonymkode: 36bf6...bfc

[AnonymBruker]

Jeg vil møte kjærestens venner, uavhengig av kjønn, jeg trenger ikke å bli venn med dem selv, men det er hyggelig å ha et ansikt å forholde seg til når samboeren min snakker om dem. Så er det også fint å få en følelse av hva slags mennesker han omgir seg med. Ettersom dette er ei venninne så må jeg innrømme at jeg hadde blitt litt mistenksom dersom HUN ikke ville møte meg. Om man er gode venner med noen, så vil man som regel møte deres nye kjæreste, i hvert fall vil jeg det 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 83e57...04f

[MacadamiaNut]

Tenker hun har en greie for han eller føler seg eiesyk.

[AnonymBruker]

Dere har aldri møttes? Det er veldig spesielt å fullstendig nekte å møte kjæresten til en god og langvarig venn. Å ikke ønske å henge sammen og bli venner-ok. Å derimot ikke ville hilse på deg eller se deg i det hele tatt er merkelig. Når en venn får kjæreste blir kjæresten en del av pakka.

Hva skjer om dere tilfeldigvis møtes i butikken? Ignorer hun deg og snakker med han?  Med mindre hun har en diagnose som innebærer sterk vegring mot å møte ukjente så tror jeg faktisk at jeg hadde revurdert forholdet. Det er helt unaturlig og merkelig. Er nok noe snusk her.

Anonymkode: 6a5bf...cc3

[AnonymBruker]

Min erfaring er at vil de ikke møtes, så er det følelser der. 
 

Jeg har vært i forhold, hvor hverken kjæresten min, eller venninnen hans ville at vi skulle møtes. Og da kom det etterhvert fram at det var følelser der. Men hun var gift og hadde barn, så hun ville ikke gå.

Så har jeg møtt en god venninne av en kjæreste, og hvor vi ble gode venner og. Der var det ikke noe følelser. Og han var selvfølgelig alene med henne og.

Anonymkode: 94ecd...00e

[AnonymBruker]

Hva sier kjæresten til det da? Syntes ikke han at det er rart?

Anonymkode: a72b5...cff

[Sannhetsøkende]

Her skulle kjæresten din satt foten ned og sagt ifra til denne venninnen. Vil hun ikke møte deg, så møter ikke han hun heller. Såklart man vil møte en god venn sine nye kjæreste.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva sier kjæresten til det da? Syntes ikke han at det er rart?

Anonymkode: a72b5...cff

Han virker fornøyd med tingenes tilstand og ser ikke problemet.

Nylig avtalte de å møtes, og da han fortalte meg det (dagen før de skulle møtes), husket han plutselig samtalene rundt dette, og inviterte meg med. 

Men han hadde ikke avklart det med henne, og det føltes bare merkelig å trenge seg på en kveld de allerede hadde planlagt (aktivitet var satt) sånn i siste liten. Ikke passet det heller. Ble litt såret da. 
 

 

Anonymkode: be75c...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han virker fornøyd med tingenes tilstand og ser ikke problemet.

Nylig avtalte de å møtes, og da han fortalte meg det (dagen før de skulle møtes), husket han plutselig samtalene rundt dette, og inviterte meg med. 

Men han hadde ikke avklart det med henne, og det føltes bare merkelig å trenge seg på en kveld de allerede hadde planlagt (aktivitet var satt) sånn i siste liten. Ikke passet det heller. Ble litt såret da. 
 

 

Anonymkode: be75c...d45

Har mange venner av motsatt kjønn og ingen av dem har problemer med at jeg er gift. Alle liker også min mann når vi treffes alle sammen. 

Å føle seg uvelkommen er ikke godt, men her tror jeg ballen ligger hos venninnen til kjæresten din. Hun har et problem og sliter med å akseptere deg. 

Anonymkode: 7d7f4...e43

[AnonymBruker]

Jeg har mange, mange venninner hvor jeg ikke kjenner mannen. Har gjerne truffet ham en gang her eller der, men jeg er jo ikke interessert i å henge med ham. Vi venninnene har problemer nok med å få tid til og treffes i en travel hverdag.

Anonymkode: c1f98...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har mange, mange venninner hvor jeg ikke kjenner mannen. Har gjerne truffet ham en gang her eller der, men jeg er jo ikke interessert i å henge med ham. Vi venninnene har problemer nok med å få tid til og treffes i en travel hverdag.

Anonymkode: c1f98...5d0

Det er jo litt forskjell på å ha venner av samme kjønn og venner av motsatt kjønn. 

Hvis mannen din har en venninne han bare møter på tomannshånd (kun de to), er det ikke naturlig at du får møte henne før eller senere? 

Anonymkode: be75c...d45

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2026 den 0.27):

Hei, kjære KG. 

Du (kvinne) har en god kompis, dere er 100 % platoniske og har alltid vært det. 

Kompisen får seg dame. Det blir raskt seriøst. Ønsker du å møte dama, eller vil du bare fortsette vennskapet med kompisen uten å møte henne? 

 

Anonymkode: be75c...d45

Tar ofte initiativ til å treffes! 
Gjerne til spillkveld, middag, pubquiz eller andre ting.

Har opplevd det, men motsatt. 😅

Har to kamerater med samboere / koner som ikke vil treffes og bli kjent.

De har takket nei til alle invitasjoner, igjennom flere år. De har aldri invitert til å treffes. Dem om det. 
 

Jeg synes slikt er veldig kleint og lager en veldig rar dynamikk, særlig hvis vi tilfeldigvis møtes på butikken.

(Jeg er ansiktsblind nok til å ikke kjenne igjen venner og familie som har skiftet sveis eller briller.
Så jeg har ofte ikke gjenkjent kvinnene. Noe som blir veldig kleint, siden det kan oppfattes som arrogant å ikke hilse på folk.)

 

Hadde kanskje forstått det hvis det skyldtes kronisk sykdom, alvorlig angst, eller andre ting.

Men å i løpet av 10 år ikke kunne ta én kaffe, én øl, bli med på én kinoforestilling eller konsert, eller andre ting synes jeg er veldig rart.

Ble enda rarere da de fikk barn.

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (13 minutter siden):

Tar ofte initiativ til å treffes! 
Gjerne til spillkveld, middag, pubquiz eller andre ting.

Har opplevd det, men motsatt. 😅

Har to kamerater med samboere / koner som ikke vil treffes og bli kjent.

De har takket nei til alle invitasjoner, igjennom flere år. De har aldri invitert til å treffes. Dem om det. 
 

Jeg synes slikt er veldig kleint og lager en veldig rar dynamikk, særlig hvis vi tilfeldigvis møtes på butikken.

(Jeg er ansiktsblind nok til å ikke kjenne igjen venner og familie som har skiftet sveis eller briller.
Så jeg har ofte ikke gjenkjent kvinnene. Noe som blir veldig kleint, siden det kan oppfattes som arrogant å ikke hilse på folk.)

 

Hadde kanskje forstått det hvis det skyldtes kronisk sykdom, alvorlig angst, eller andre ting.

Men å i løpet av 10 år ikke kunne ta én kaffe, én øl, bli med på én kinoforestilling eller konsert, eller andre ting synes jeg er veldig rart.

Ble enda rarere da de fikk barn.

Men du har møtt dem? En eller annen gang?

Anonymkode: be75c...d45

[AnonymBruker]

Høres ut som eksen min og hans «gode venninne» (som også var en tidligere eks-samboer). Allerede på første date var han tydelig på at denne kvinnen var hans aller beste venninne. Han hadde erfaring med at eksen før meg ble sjalu på henne, så han ville gjøre det klinkende klart at hun ikke skulle noen steder. Greit nok, tenkte jeg. Jeg tok det som en selvfølge at jeg etter hvert ville bli kjent med henne dersom forholdet ble seriøst. Der tok jeg grundig feil 😂

Bestevenninnen/eks-samboeren inviterte kun ham med på kaffe eller øl i arbeidstiden, når jeg var på jobb. Jeg har kontorjobb, mens de to har mer «kreative» yrker og dermed mer fleksible dager. Ifølge ham kunne hun kun treffes når jeg var opptatt. Jeg foreslo flere ganger å endre mine planer for å tilpasse meg hennes timeplan, men da var hun plutselig opptatt likevel.

Hun var også hjemme hos oss på dagtid mens jeg var på jobb, og sørget alltid for å dra før jeg kom hjem. Da hadde hun visst ekstremt dårlig tid, fem minutter ekstra var helt uaktuelt. Kjæresten min brukte henne som sin private parterapeut, og kunne stadig fortelle at hun alltid var 100 % på hans side i alle konflikter vi hadde i forholdet.

Forholdet tok slutt etter gjentatte løgner fra hans side. Da hadde vi vært sammen i fire år uten at jeg noen gang hadde møtt hans «beste venninne». Omtrent åtte måneder etter bruddet fikk jeg vite sannheten: De hadde ligget sammen hele tiden. 

Han er aktiv på Tinder i dag og jeg tipper han sitter på flere første dater å forteller om sin beste venninne og at «alle hans ekser» har vært usikker/sjalu på henne… 😂 «HELT uten grunn» selvsagt 🥴

 

Anonymkode: 35ff6...6c1

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men du har møtt dem? En eller annen gang?

Anonymkode: be75c...d45

Tilfeldig på butikken, tilfeldig på 17.mai, eller andre lignende settinger. 

Det blir veldig rart når man er nære venner, har møtt/kjenner barna, men mammaen deres forblir «en mystisk Bi-person i kulissene». 😅