Bonusbarn og skjermtid

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sier ikke at det ikke er familier med barn med smarttelefon som får det til å fungere. Men da har dere tydeligvis barn som klarer å ta seg til noe når dere sier stopp.

Dere har åpenbart også tatt en konkret standpunkt når det gjelder sosiale medier. Så da anerkjenner du vel at noen ting er lettere å ikke introdusere, enn å begrense.

Anonymkode: 3b804...15b

Eller kanskje vi bare er voksne, er de som tar avgjørelser og klarer å veilede ungene våres?

Det er ikke noe magisk med barna våres som gjør at de hører etter, og andre ikke gjør det.

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (4 minutter siden):

Jeg kan ikke uttale meg om det er vanlig eller ikke, men sånn var det ikke mellom meg og min eks om vårt felles barn, eller med mellom min samboer og hennes eks og deres felles barn (som da er mine stebarn/bonusbarn).

Selvfølgelig kan barn og ungdom uttrykke misnøye med avgjørelser og situasjoner. Men skal vi voksne da lære de å unngå disse med å ikke følge samværsavtalen, og kun velge det som er gøy? Eller skal vi lære barna våres at det er helt greit å ikke like noe og finne løsninger de kan trives med?

Det høres jo ut som om mange foreldre her på KG har totalt gitt opp å være de voksne.

Både TS og meg du siterer er sammen med noen med særkullsbarn. Vi er ikke barnas foreldre. Hadde vi vært det, hadde det vært annerledes. TS klager jo her primært på noe som hennes mann sitter med nøkkelen til. Så dine innlegg er mer myntet på ham enn henne.

Jeg er enig i det meste du skriver. Men jeg oppdrar mine egne barn på en helt annen måte, så du "preker til koret" for å si det slik.

Jeg har innfunnet meg med å være "hun bitchen" i min stesønns øyne. Det er greit for meg.

Anonymkode: 3b804...15b

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Både TS og meg du siterer er sammen med noen med særkullsbarn. Vi er ikke barnas foreldre. Hadde vi vært det, hadde det vært annerledes. TS klager jo her primært på noe som hennes mann sitter med nøkkelen til. Så dine innlegg er mer myntet på ham enn henne.

Jeg er enig i det meste du skriver. Men jeg oppdrar mine egne barn på en helt annen måte, så du "preker til koret" for å si det slik.

Jeg har innfunnet meg med å være "hun bitchen" i min stesønns øyne. Det er greit for meg.

Anonymkode: 3b804...15b

Og jeg er stefar til to av barna vi har hos oss 50% av tiden. Så jeg kjenner godt til problemstillingen.

Men når vi valgte å dele bolig, liv og familie så var vi og klart enige om at hjemme hos oss var det vi, som i begge, som bestemte over felles ting i hjemmet og oppførsel hjemme. Det er fortsatt ting som kun går på de barna som min samboer har full råderett over som jeg ikke blander meg inn i uten å bli spurt, men skjermtid, oppførsel, rutiner, legging, spising +++ hjemme hos oss er like mye jeg på ballen på som hun. Jeg hadde aldri godtatt noe annet. Og det hadde heldigvis ikke hun heller.

Før vi bestemte oss for å flytte sammen var jeg naturligvis obs på dynamikken mellom hun og eksen (barnefar). Jeg kunne ikke ha gått inn i et forhold hvor samarbeid ikke ble prioritert og fungerte.

Og om så vi skulle hatt det slik det skisseres her så hadde jeg vært tydelig i forventningene mine til samboer og at jeg har bestemmelsesrett i huset jeg og bor i. Dersom jeg ikke får sette grenser for barna hennes så får hun gjøre det, eller så er vi særboere.

Hvordan folk oppdrar barna sine mener jeg skal være helt opp til de. Og om du oppdrar dine på en annen måte er det topp. Men jeg synes det er urovekkende mange foreldre som ikke oppdrar ungene sine om dagen - og resultatet går ut over oss som samfunn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei det er ikke bare mor sin feil, men hun blir brukt mot oss fordi der er det ingen regler. Vi har prøvd å ha noen regler med telefon/nettbruk, noen små oppgaver hjemme her med å gå med søpla, vaske og rydde rommet, henge opp noen klær, kanskje være med å lage mat... da er vi nazi, vi er alt for strenge og barnet vil ikke komme hjem til oss mer. Mor støtter barnet og synes barn skal få være barn uten å gjøre husarbeid

Anonymkode: 34403...c22

Sånn er det med egne barn også. Vi er "nazi" når vi maser/forventer/krever. Det går over. Vanskelig situasjon når barnet kan bruke det andre hjemmet sitt til å "rømme". Føler med deg, men jeg ville stått på det dere mener. Har stebarn selv, og de også brukte litt mot oss at alt var annerledes hos mor. Det var mer "venner" med mor, enn at hun var en forelder og oppdrager... Nå er de voksen, og de er så glade for at vi hadde grenser. Det er oss de lener seg mot, når ting skjer i livet deres. Mor er fremdeles bare en "kul venn" (selv om de selvsagt er glade i henne). Ene stebarnet mitt har fått barn selv, og hun har en helt annen rolle overfor barna, enn deres egen mor hadde. De fleste forstår det til slutt, at det er best å ha litt rammer og regler. Eneste forskjellen hos oss, var at barna ikke rømte til mor når de ikke fikk viljen sin. 

Anonymkode: 8c3e7...e82

[AnonymBruker]

Men har far hatt samtaler hos barnevernstjenesten da? Han kan jo be om hjelp for sin del, selv om mor ikke ønsker hjelp. Og det er jo åpenbart at dere også trenger veiledning og hjelp. 
 

Utover det virker barnet som en normal tenåring sånn sett, men dere trenger hjelp til å forstå barnet og sette gode grenser. 

Anonymkode: 18746...961

[AnonymBruker]

Hvorfor har barnevernet vært hos moren?

Tydelig at dere foreldre må snakke sammen og ha felles grenser for hva som er tillatt, hvis ikke er det ingenting som forandrer seg.

Anonymkode: 7b25b...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sånn er det med egne barn også. Vi er "nazi" når vi maser/forventer/krever. Det går over. Vanskelig situasjon når barnet kan bruke det andre hjemmet sitt til å "rømme". Føler med deg, men jeg ville stått på det dere mener. Har stebarn selv, og de også brukte litt mot oss at alt var annerledes hos mor. Det var mer "venner" med mor, enn at hun var en forelder og oppdrager... Nå er de voksen, og de er så glade for at vi hadde grenser. Det er oss de lener seg mot, når ting skjer i livet deres. Mor er fremdeles bare en "kul venn" (selv om de selvsagt er glade i henne). Ene stebarnet mitt har fått barn selv, og hun har en helt annen rolle overfor barna, enn deres egen mor hadde. De fleste forstår det til slutt, at det er best å ha litt rammer og regler. Eneste forskjellen hos oss, var at barna ikke rømte til mor når de ikke fikk viljen sin. 

Anonymkode: 8c3e7...e82

Akkurat slik tror jeg det er hos mor! Hun er mer opptatt av å være kul og venner med sine barn. Vet de to eldre barna hennes har endel utfordringer i forbindelse med lite oppfølging og regler hos mor. 

Problemet er hva vi skal gjøre. Familiesenteret mener vi bare må finne oss i at det er to hjem og to forskjellige måter å oppdra barn på. Føler ikke de ser barnet eller er villige til å høre på hva vi i det hele tatt sier. Barnevernet har vi hatt samtale med i forbindelse med saken til mor og at det angikk barnet her. De ser at mor trenger hjelp, men har ingen sanksjoner når mor enten ikke møter opp på møter eller utsetter og stadig bytter dato. De har vært på hjemmebesøk et par ganger. 

Barnet får ikke dra hjem til mor om h*n slår seg vrang. Da må det fremdeles være her, men h*n har ikke lyst til å komme når det er vår uke igjen. Det er fortvilt at det skal være slik!

Anonymkode: 34403...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor har barnevernet vært hos moren?

Tydelig at dere foreldre må snakke sammen og ha felles grenser for hva som er tillatt, hvis ikke er det ingenting som forandrer seg.

Anonymkode: 7b25b...037

Mor hadde en bitteliten periode en kjæreste som drev med rus. Noen meldte inn bekymringsmelding. Understreker at vi overhode ikke stod bak den, men at far ble kalt inn til møte da det angikk felles barn.

Det har vært mange samtaler, men når den ene parten mener at barnet er tenåring og trenger litt regler, så mener andre parten at barnet må få være barn å slippe å forholde seg til noe. Da blir det vanskelig å i det hele tatt bli enige om noe. 

Anonymkode: 34403...c22

[Naskepott]

Jeg har og et bonusbarn i den alderen som er ganske lik. Hadde jeg ikke hatt egne eldre barn selv, så hadde jeg nok vært like oppgitt som deg. Men mine var ganske like i den alderen. De er nå voksne fornuftige mennesker som fungerer aldeles utmerket.

Derfor trekker jeg meg stille og rolig tilbake og lar barnets far oppdra sitt barn. Det er ikke mitt ansvar. Det oppfordrer jeg deg også til. 

Om du derimot vil bidra i oppdragelsen av bonusbarnet, så oppfordrer jeg deg til å lese deg opp på hva som faktisk skjer i tenåringshjernen. Når den skal utvikle seg fra et barn til en voksen. Det er ganske heftige saker. Syns f.eks Hedvig Montgomery skriver mye fornuftig.