Foreldre som forskjellsbehandler barna

[AnonymBruker]

Hei!

Etter å ha lest en annen tråd her ønsker jeg å høre fra dere som har flere barn og velger å forskjellsbehandle de. Det kan gjelde økonomisk, tid med de, oppfølgning, støtte, forståelse m.m. Dette forutsetter selvsagt at dere klarer å se at dere gjør det, men hvis dere finnes her:

Hvorfor gjør dere det? Liker dere bare det ene barnet bedre enn det andre?

Hvordan klarer dere å forsvare det ovenfor dere selv og barna? Får dere ikke dårlig samvittighet? 

Anonymkode: ba948...bed

[AnonymBruker]

Alle barn har forskjellige behov og får dermed ulik oppfølging. Det er også sånn at det er stor aldersforskjell mellom våre barn. Den yngste får naturlig nok mer, enn den eldste fikk på samme alder. 

Anonymkode: 87560...4e5

[AnonymBruker]

Noen ganger må en behandle dem forskjellig for at noe skal være rettferdig.

Men dette gjelder ikke økonomi så langt det lar seg gjøre. Han har ADHD og får grunnstønad, det er penger han får (og trenger). Hun har ikke diagnose (og trenger heller ikke den samme økonomiske tilrettelegging). Jeg prøver å spare likt til dem uansett.

Hun går på privat VGs og bor på internat og får kjøretimer. Dette koster flesk. Derfor har jeg begynt å sette tilsidesatt et tilsvarende beløp til han når han en gang går på VGs. 

Begge skal ha like muligheter. 

 

Anonymkode: 649c8...f2b

[AnonymBruker]

Min søster og jeg blir forskjellsbehandlet angående økonomi av våre foreldre. Jeg er uføretrygdet, ble alvorlig syk som liten og har aldri vært i arbeidslivet. Min søster er høyt utdannet og er gift med en meget velstående mann. Det sier seg selv at de ikke trenger særlig økonomisk støtte. 

Det er ingen uvennskap mellom meg og min søster, så dette lever hun helt fint med. Når det kommer til store verdier som eiendom og arv, vil våre foreldre selvfølgelig ikke forskjellsbehandle.

Anonymkode: 76790...f8c

[AnonymBruker]

Foreldre som faktisk forskjellsbehandler kommer dessverre ikke til å svare her, for akkurat som i den andre tråden så er det bare bortforklaringer og rettferdiggjøring som pågår, og null selvinnsikt. Dessverre. 

Tenk så mange skadde og ødelagte søskenforhold og familieforhold som følger i kjølvannet av sånn oppførsel.

Det jeg skriver nå, er ikke rettet mot de som har svart i tråden per nå altså.

Anonymkode: 158ec...fa7

[AnonymBruker]

Forskjelleb i det økonomiske har for meg aldri vært et problem i oppveksten (og voksen alder). Det som virkelig har satt sine spor er alle de praktiske forskjellene. For eksempel når den ene ber om hjelp så skjer det uten spørsmål, og når den andre ber om hjelp så er det uaktuelt.

Min søster for eksempel (yngste) ble behandlet som en prinsesse. Var det 20 min til bussen gikk så tok hun en telefon gråtende og ble hentet med en gang.

Til sammenligning kunne jeg stå i -12 grader, 2 timer til bussen gikk, ingen steder å holde varmen.  Fikk grei beskjed om å finne meg i det. To timer var ikke så lenge.

Dette er bare ett av mange eksempler.

Anonymkode: ad129...853

[AnonymBruker]

Vi forskjellsbehandler, fordi det er det som er det fornuftige og rettferdige.

Anonymkode: 011e6...4ab

[AnonymBruker]

Bidrar mer økonomisk til den av barna som har god økonomisk sans, som ikke sløser og som er fornuftig. Å gi til den andre er som å vanne plena når det regner. Helt meningsløst og pengene sløses bort på tull og tøys. 

Anonymkode: e0342...927

[AnonymBruker]

Barna mine har ekstremt ulike behov og behandles dermed også veldig ulikt.

Anonymkode: 96fc6...537

[AnonymBruker]

Sånne foreldre kommer aldri i verden til å innrømme at det er nettopp sånn de holder på. 

Men hos mine foreldre tror jeg at dette var fordi de egentlig ikke ønsket barn, i alle fall ikke flere barn. Problemet var at de sikkert ikke var nøye nok med å bruke prevensjon. Men hvis noen forsøker å snakke med dem om hvordan vi ble behandlet, så blir man bare ignorert av dem. De later som ingenting, og overser meg uansett. 

Anonymkode: bafc5...d17