Alkohol og tillitsbrudd

[AnonymBruker]

Hei

Er en ung mann på 31 år 

For ca 3 uker siden forlot min kjæreste meg. Eg har i flere slitt med alkohol bruk pga depresjon, angst og nervøsitet. Har brukt det som en slags medesin mot altfor mykje tanke kjør og angst for livet. 
3 år siden møtte eg ei helt nydelig ung dame som er et år eldre enn meg. 
det var på nyttårsfesten på en fest der vi endte opp med å ligge sammen og rett å slett hadde en super kveld. Den gangen budde eg i Frankrike fast så hun så nok bare for seg at det skulle være eit onenightstand. Etter den kvelden tok eg initivet og vi begynte å snakke på telefon hver einaste dag. Hun var min nye bestevenn og min eneste avbrekk fra dager med masse jobb og alkohol som medesin for støyet rundt. Eg tok det valget å returnere hjem til Norge noen uker etterpå og vi begynte å henge med det samme eg var heime. 
romansen vart fort utvikla og eg falt rett å slett pladask for denne jenta. 
Etter en periode inn i forholdet hadde eg klart å holde meg til å bare drikke i helgene men hun merket fort at eg var glad i å drikke for mye. Eg sa aldri at eg hadde et problem før det viste seg å ta overhånd på hennes bursdag i Utlandet.

eg valgte å drikke det vi hadde handlet på taxfreen i skjul uten å si noe og dagen hun merket det når hun selv skulle drikke det var ren skuffelse mot meg. 
Fra den dagen ca 3 år siden har eg kom meg langt fra det nivået eg var der. 
Eg drikker nesten ikke mer men nå i desember klarte selfølgelig eg å ta valget med å drikke etter jobb før eg for hjem til henne. Hun merket det og eg avviste det med å skjule det istedenfor å si sannheten. 
dagen etterpå var det ferdig. Dette var dråpen og siste sjangsen etter utallige sjangser hun har gitt meg. Hun er ferdig sier og dråpen er done. 
Eg har virkelig kommet meg og eg gjør alt for den damen og for å kjempe for kjærligheten igjen. Eg har vist henne hvem eg er og hva eg kan oppnå. Eg er dumsnill og alltid vært sånn. Det samme er hun. Alle sier rundt meg at hun virkelig er den klippen eg trenger og det er hun. Allikavel klarer den stemmen inni meg å dra meg fra det som kunne vært min sjangse for familie. Er så langt nede akkurat no at eg får av og til panikkanfall. 
Eg føler dette var siste dråpen selvom på telefonen ser eg at hun fortsatt bryr seg. Hun er glad i meg og vil eg skal bli bedre, og vi er venner men ikkje sjangs for noe forhold framover. Eg leter etter motivasjon og gjør alt nå for å forandre meg. Tar piller for å ikke kunne drikke og holder meg veldig aktiv men får hun ikke ut av mitt hode i et sekund. Skal på AA møte framover og vurderer å melde meg selv til politiet for å måte sjekke meg selv hver andre uke med blodprøver. Eg gjør alt men ser ikke hvordan dette kan påvirke situasjonen som eg vil gjennskape. 
takk. Måte bare få dette ut. 
beklager rettskrivinga 

 

 

Anonymkode: a9b74...b40

[AnonymBruker]

For lang tekst. 
Kan du oppsummere kortere. Orker ikke lese alt 

Anonymkode: 8bc60...099

[Snickersogtwist]

Viktigste er at du tar tak for sin egen del og ikke for å «vinne» henne tilbake, hvis ikke er veien kort tilbake dersom du skulle oppnå det målet. Det må være for din egen del, så får du heller tenke at om dere skulle finne ihop igjen så er det en bonus. Jeg hadde aldri klart å stole på noen som endret seg for meg, og ikke som en del av et større bilde, ikke er det overbevisende ift varig endring men det er for mye ansvar å legge på en person og et forhold. 

[Forumkonto]

Du kan ikke slutte fordi du håper å vinne henne tilbake. Det vil aldri gå i lengden. Du må slutte for din egen del, uavhengig av om hun måtte ta deg tilbake eller ei. Hvis du sliter med angst og depresjon er det jo åpenbare ting du må ta tak i, siden det er de tingene du bedøver med alkohol. Når du får det bedre med deg selv vil du nok tiltrekke folk, for du vil ha en helt annen utstråling. Selv om du nå tenker at du skøt gullfuglen med eksen din, og hun var «din ene sjanse for å få familie». Det er jo bare tull, og det vitner om at du har et veldig lavt selvbilde. Det er heller ikke noe attraktivt. Du må bygge opp deg selv, for din egen del. Med de problemene du har nå er det å stifte familie uansett uaktuelt, en alkoholisert far med angst og depresjon er ikke noe egnet far. Og ikke tro det blir lettere etter en får barn. Hvis familieliv er noe du ønsker å oppnå i framtiden bør din egen psykiske og fysiske helse være det du prioriterer foran alt annet. 

[AnonymBruker]

Hvis dette blir wake-up callen du trenger for å gjøre noe med alkoholproblemet ditt, så vær glad for det.

Folk som drikker for å hanskes psykiske vansker er det rødeste flagget som finnes. Ingen som ønsker et stabilt forhold og barn i fremtiden bør bli sammen med noen med alkoholproblemer. Sorry. 

Men få livet ditt på rett kjøl. Mens du fortsatt er ung og kroppen ikke er ødelagt av alkoholen 

Anonymkode: c7212...ca9

[AnonymBruker]

Hva skal politiet gjøre? De tar ikke imot drop-in frivillige blodprøver. Glem den biten der. 

Men psykolog og AA er nok lurt. Men klarer du å overbevise henne om å prøve igjen så kommer du bare til å drite på draget og såre henne enda mer. Du er ikke riktig sted for forhold nå. Hvem vet når eller om du blir det. 

 

Anonymkode: e1d2b...532

[Taffel]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

For lang tekst. 
Kan du oppsummere kortere. Orker ikke lese alt 

Anonymkode: 8bc60...099

Manglende stamina er desverre et stort problem i dag. Hvis du orker å skrive, burde du orke å lese. 

TS, jeg synes du gjør mye riktig nå, og du har annerkjent problemet. Det som blir viktig er å stå i det for din egen del. Mange klarer å komme seg ut av misbruk, andre ikke. Bruk hjelpeaparatet som du nå har kontaktet og få det bra med deg selv. Kognitiv terapi kan absolutt anbefales sammen med antabus, som antagelig er det du nå har fått. 

Du sliter med kjærlighetssorg i tillegg til angstfølelsen din, og du trenger støtte. Desverre får du ikke alltid det på KG. Jeg håper noen som har erfaringer kan komme inn og fortelle deg at det er fullt mulig å endre adferd. Hadde du vært et håpløst tilfelle, ville du ikke tatt de grep du nå tar, men kommet med unnskyldninger og fortsatt som før. Dette kan du få til, men det vil ta tid før alt blir bra, enten at du går videre eller kan reparere forholdet. Men først må du få det bra med deg selv. Du er åpen og ærlig og har selvinnsikt. En god start. 

[AnonymBruker]

Her er svaret svært enkelt. Du er alkoholiker og må umiddelbart slutte å drikke alkohol. For alltid - og ikke erstatte det med andre rusmidler.

ALDRI RØRE ALKOHOL IGJEN. 

 

ALDRI RØRE ALKHOL IGJEN. 

Det er ingen unntak, ingen omveier og ingen andre måte å gjøre noe som helst på i livet ditt.

 

Om denne dama kommer tilbake til deg vet ingen. Ikke engang hun, me jeg kan i allefall si at dersom hun tilsynelatende var en ONS som utgangspunkt , så er det en karaktertype som sjelden er noe å samle på. Likevel, her finnes selvsagt drøssevis av unntak. 

 

Anonymkode: a24b3...ccd

[AnonymBruker]

Du må gå til psykolog for å fikse opp i det som gjør at du er deprimert og har angst. Det var det jeg gjorde. Når du får fikset opp i deg selv så trenger du ikke alkohol lenger. 

Å bli glad i seg selv er også det viktigste grepet du kan gjøre. Da vil du ikke lenger gjøre negative ting mot deg selv og sabotere egen lykke.

Du blir glad i deg selv ved å behandle deg selv som en med verdi. Vær snill mot deg selv.

Og har du negative tankemønstre så må du snu disse til å bli positive. Jeg klarte det ved å se videoer på YouTube  om hvordan, og jævlig mye øving. 

Bare ikke gi opp, du er verdt å kjempe for. 💪 Så vis deg selv det. ❤️

Anonymkode: d299d...090

[AnonymBruker]

Du skal ikke gå til politiet for blodprøver, men du kan henvende deg til fastlegen din for å ta jevnlige PEth-prøver.

Anonymkode: 0ccc3...79d

[AnonymBruker]

Og så må du få behandling for årsaken til at du selvmedisinerer med alkohol. AA og PEth-tester kan hjelpe deg å holde deg edru, men gjør ikke noe med årsaken til behovet for å drikke.

Anonymkode: 0ccc3...79d

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen din om prøver. 

Og så må du som andre sier, slutte for egen del. Du kan godt ha det som mål, å gjøre det for henne. Men forhåpentligvis, ender du på et sted hvor det føles best å gjøre for deg selv. 

Og dette vet du nok - men alkohol er en elendig medisin for angst og depresjon. Det gjør begge deler verre. MYE verre. En øl kan virke lindrende akkurat når du har det dritt og hjernen skriker etter det - men så blir det flere, og dagen derpå betaler du dobbel pris tilbake. Og på sikt blir det verre og verre.

Anonymkode: 807f8...cf7