Mobbet du som barn?

[AnonymBruker]

Jeg ertet en person en liten periode, vil ikke kalle det direkte mobbing, men såpass at jeg har bedt den det gjaldt om unnskyldning i ung voksen alder.

Anonymkode: 7c751...53e

[AnonymBruker]

Helt tilfeldig oppdaget jeg en av de værste mobbere på skolen. I kommentarfeltet  på Facebook . Under en lokalavis ikke blitt mye bedre. Troll . Han hadde ikke blitt bedre.

Anonymkode: 5df33...b95

[Strigiformes]

Kryneren skrev (31 minutter siden):

Hadde jeg enda hatt en som deg den gangen. Lærte meg å le av mobberne etter hvert, men det tok tid.

Jeg ler ikke av mobbere. Har vondt av dem. Det er en grunn til at de mobber...

Endret 23. januar av Strigiformes

[Stacy__]

BareMay skrev (På 11.1.2026 den 19.59):

Husker du hva du tenkte?

Har du noen gang som voksen snakket med den eller de du mobbet?

Hva tenker du om det i dag?

 Nei, jeg mobbet aldri. Men var en av de som til tider fikk stygge kommentarer og kunne bli utestengt fra gjengen min på barneskolen. Dette var ikke ille nok til å bli definert som mobbing, men selv det satte dype spor i meg, selvtilliten fikk seg en knekk.  Jeg tenker med gru på de som faktisk ble mobbet og har opplevd det over tid. 
 

Jeg har aldri snakket med de som var profilerte mobbere på min skole som voksen, men har felles bekjente og veit om dem. Mange av de har fulgt i samme sporet, og er dessverre veldig usympatiske voksne den dag i dag. Dette gjelder så klart ikke alle mobbere, men en del. 
 

Jeg er en av de som har absolutt nulltoleranse for mobbing, stygge kommentarer og hets. Det er uavhengig av hvor fælt mobberne selv har det. Det er dessverre en del av kulturen vår at vi forestiller oss at mobbere er usikre og trenger hjelp, og at usikkerheten blir et frikort for å fortsette å være drittsekk ovenfor andre. Jeg tenker at vi må legge vekk den tanken for at vi skal få bukt med problemet mobbing. Mobberne må få hjelp, og de skal ivaretas, men DE MÅ og SKAL stoppes når de mobber. Det bør være absolutt nulltoleranse for mobbing. Det innebærer at elever som mobber og trakasserer, må ut av klasserommet og få komme inn igjen når de greier å oppføre seg. Det innebærer også at elever som mobber andre i friminuttene enten må ha egne friminutt eller fotfølges av voksne i friminuttene, slik at de kan stoppes når de er ugreie med andre. 

[Kryneren]

Strigiformes skrev (30 minutter siden):

Jeg ler ikke av mobbere. Har vondt av dem. Det er en grunn til at de mobber...

Det var  rådet jeg fikk. Men i voksen alder har jeg jo skjønt det du sier.  Ler ikke av dem nå. Men det ble en forsvarsmekanisme da jeg var 8- 12 år, på barneskolen.

[AnonymBruker]

Ja litt men ikke like mye som andre. Hadde et par venner på skolen og noen utenfor så tok meg ikke veldig nær av det.

Ikke for å kuppe tråden din Ts men-- 

dere som sier dere mobbet, har dere sagt unnskyld i ettertid??

Anonymkode: 2e841...ffc

[Beneath the Moon]

Nei, jeg var den som ble mobbet.

[Kryneren]

Strigiformes skrev (4 timer siden):

Jeg ler ikke av mobbere. Har vondt av dem. Det er en grunn til at de mobber...

Jeg synes det er sterkt a du klarer å ikke bry deg om at de mobbet, og se bakom, at dde kunne ha det vondt. Så langt tenkte ikke jeg.  Og flott t du forsvarte de som ble mobbet!

[AnonymBruker]

Det ble nok oppfattet som mobbing av andre, men jeg mente aldri noe vondt med det. Humor som kom litt ut av kontroll. I voksen alder har jeg lært meg å bruke det mer smart - men jeg har en humor som nok kanskje lett kan støte noen, så jeg må ofte holde tilbake. 

Anonymkode: 75ffb...cd4

[armadillos]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2026 den 12.44):

Ja, det vil jeg nok i ettertid si jeg gjorde. Vi var et tospann av i overkant fremmelige jenter (og pussig nok veldig populære), men at noe av "morsomhetene" våre betegnes som mobbing er det liten tvil om i et retrospektiv. 

På en annen side inkluderte vi at par av dem som absolutt ingen ville bli sett sammen med, for slikt brydde vi oss overhodet ikke om. Vår popularitet var på ingen måte truet av det.

Hvordan ble jeg slik? Jeg tror ikke jeg lærte empati hjemme. Mor har like mye empati som et lass med ved.

Unnskyld, unnskyld. Jeg har ikke snakket med noen av dem. Forlot bygda som 15 åring og så meg aldri tilbake. 

Anonymkode: f8a69...1f8

Edit: ser eg har sitert feil kommentar. 

 

Mobbing skjer ofte da barn merker annerledeshet i barn. Og det er akkurat det samme som skjer på kommentar forum på hele Facebook, av voksne mennesker. 

Det være seg Trump, Jens Stoltenberg, sofie Elise osv osv.

 

Folk ser at de er annerledes, liker ikkje eller forstår ikkje deres oppførsel, og derfor rettferdiggjør for seg selv at pga denne personen er sånn eller sånn, så gir eg meg selv retten til å rakke ned på denne personen. 

Riktig nok så skader det ikkje trump eller Jens Stoltenberg direkte.

Men det smitter over på hele samfunnet. 

Norge er en nasjon av mobbere. Folk flest vil si de er imot mobbing. Men det er bare helt til de føler seg berettiget til å snakke stygt om noen pga oppførsel eller væremåte til denne personen. 

Endret 23. januar av armadillos

[AnonymBruker]

Ikke som barn, men hadde en periode som ungdom (13-14 år) hvor jeg var skikkelig fæl mot noen. Når jeg tenker tilbake til noen av tingene jeg sa så får jeg vondt i magen og blir skikkelig skamfull.

ingen unnskyldning for det jeg gjorde. Men klarer å forklare hvorfor jeg gjorde det selv om grunnen er helt tilbakestående. Jeg var veldig usikker på meg selv, og følte ikke at jeg fant plassen min noen steder. Var usikker på om jeg hadde skikkelige venner, og var redd for at ingen skulle like meg. Hadde det også vanskelig hjemme med søsken med diagnoser. For å beskytte meg selv, og for at ingen skulle se hvordan jeg egentlig hadde det så tok jeg elendige valg. Jeg brukte bare språket, og kommenterte mange stygge og frekke ting til andre. Tror det var litt for å skape en vegg slik at andre ikke skulle si noe til meg også. Følte nok litt på at jeg fikk en slags makt, og at andre viste meg mer respekt. 
 

Jeg var en hel forferdelig person. Det er enkelt å si nå at jeg aldri ville ha gjort det igjen om jeg gikk tilbake, men det var det jeg kunne da. Jeg visste ikke bedre. 
 

jeg bor ikke i samme by lengre, og besøker den ikke med mindre jeg må. Jeg er så feig at jeg håper jeg aldri møter de personene jeg plagde igjen. Jeg er så flau og skamfull over det jeg gjorde. 
 

jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort det. På samme måte jeg skulle ønske at livet mitt var enklere på den tida. 

Anonymkode: 8f11b...c06

[AnonymBruker]

Ja. Ikke av de verste på noen måte, men nok til at det gnager meg litt i dag. 

Anonymkode: df8a6...a1a

[AnonymBruker]

Aldri mobbet noen. Blitt mobbet, og stod likevel opp for andre som ble det. Også gjort det på arbeidsplass i voksen alder, for det er ikke bare barn som mobber, voksne er like ille, om ikke verre siden de burde visst bedre.

I dag har jeg PTSD bl a pga mobbingen, for den var stygg, både fysisk og psykisk. Og i dag skjønner jeg ikke hvordan voksne mennesker med ansvaret for barn kunne la det skje. 

Anonymkode: 1093d...b04