Mobbet du som barn?

[AnonymBruker]

Som voksen som ser tilbake på tiden på barneskolen så ja, jeg mobbet. Dette var ikke at jeg våknet opp og tenkte «i dag skal jeg være stygg med …» men jeg var med på utestenging, stod ikke opp for de som ble mobbet og hang meg på de «kule» når de slengte kommentarer til andre. For å være en del av gjengen var jeg også en som fant på stygge kommentarer og kallenavn som ble brukt av flere. Siste året på barneskolen var jeg plutselig blitt mer moden og hadde nok noen som så opp til meg. Da tok jeg ofte de svakes side og var en som stoppet andre når de mobbet.

Dårlig samvittighet for alle jeg potensielt såret og som mamma selv nå er det noe jeg er kjempe tydelig på; at mine barn ikke skal mobbe, og å lære de hva mobbing er og kan gjøre med andre.. 
 

Anonymkode: 77218...c83

[AnonymBruker]

Jeg systematisk mobbet ingen over tid nei. Jeg hadde dog mine jentekonflikter, og var ikke passiv når dramaet stod på som verst. Jeg fikk like mye skitt slengt min vei også. Det var tøffe tak på ungdomsskolen. De fleste av oss modnet heldigvis til på videregående. 

Anonymkode: b9fbd...35b

[AnonymBruker]

Nei, ble selv mobbet.

Anonymkode: 1098f...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er snakk om barn. Barn ER IKKE onde. De gjør feil, ofte fordi de ikke har lært bedre. De aller fleste av dem vokser opp til å bli helt ok voksne som skammer seg over det de gjorde i barndommen.

Anonymkode: 4516a...90b

Barn kan være like onde som gode. Det er ikke sånn at barn er snille og hvis de ikke er det, så er de ikke onde. Når man mobber så føler man på irritasjon, forakt og skadefryd, uavhengig bakgrunn og "årsak". Jeg var en periode i begge posisjoner. Man kan godt si det var på grunn av avmakt fordi jeg selv ble mobbet. Men sannheten er at mobbere vet hva de føler for den de mobber. Holdningene og handlingene overfor offeret er onde, ikke gode. Det må vi klare å innrømme.

Anonymkode: b433c...f17

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Da håper jeg hen greide seg bedre enn dere mobbere. 

Anonymkode: 98537...708

Det gjorde person. Vi er venner idag 

[AnonymBruker]

Ei klassevenninne konfronterte meg med at jeg hadde mobbet henne.
Siden jeg flere ganger hadde sagt at ting hun gråt over «ikke var til å grine over»,
og at jeg hadde sagt «åh, begynn å grin!» over ting som hadde fått henne til å begynne å grine.

Det var ikke snillt gjort av meg, men jeg angrer ikke, og kjenner meg ikke igjen i beskyldningen.

Hun laget hele tiden veldig kompliserte regler, som hele tiden vekslet, og som ikke alltid ga mening.
En kjent person hadde valgt et navn til hunden sin som hun skulle bruke på sine fremtidige barn. Da ble det grining.

Man kunne ikke være venn med «Ole, Dole og Doffen»,
siden «Dole» hadde vært kjæreste med tremenningen hennes i 10.klasse.
«Doffen» ble senere kjæreste med ei som hadde blitt hennes nye venninne.
Da gikk det visst greit å være venn med «Ole» og «Doffen» likevel, men ikke «Dole».

Det ble krise da noen andre hadde samme skomodell som henne, men i en annen farge.
Samme med mobildeksel, hodetelefoner, sekk, osv.

Da hun arrangerte fest på skjærtorsdag var hun sønderknust over at venner
(hun 50% av tiden med og 50 av tiden var bitre fiender med)
takket nei, fordi de allerede var invitert et annet sted.

Hun syntes det var dårlig gjort at andre (som hun ikke en gang kjente) arrangerte fest på Skjærtorsdag, en dag HUN skulle ha fest.

Samme dag hun arrangerte festen bestemte hun seg for at det skulle være temafest, og ble sur på alle som kom uten å ha kledd seg ut.

Da folk kom var hun sur på alle som ikke hadde tatt med gave.

På festen begynte hun å grine fordi noen hadde byttet om på rekkefølgen av sanger i spillelisten hennes, så det var en annen sang enn hennes favorittsang som ble spilt.

Hun ville bestemme hva folk skulle snakke om og hvilke spill som skulle spilles.

Hun kranglet med alt og alle, også folk som ikke var tilstede på festen.

Stemningen ble deretter, så folk begynte å dra derfra.
Da ble det enda mer grining.

Er glad hun avsluttet vennskapet på eget initiativ.
Var kjipt å høre fra andre at de hadde hørt at jeg hadde mobbet henne,
men jeg har vel spart en halv million kroner på fravær av Kleenex-utgifter alene. 

Anonymkode: 08467...f9b

[AnonymBruker]

Ja dessverre. Jeg og tre til i klassen som var populære plaget og utestengte en ny elev i klassen på barneskolen. Hen sluttet i klassen etter et halvt år. Har hatt dårlig samvittighet fra jeg ble litt eldre og forsto alvoret. Hen tok kontakt med meg i 20- årene og jeg ba om unnskylding. 

Anonymkode: 21419...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ei klassevenninne konfronterte meg med at jeg hadde mobbet henne.
Siden jeg flere ganger hadde sagt at ting hun gråt over «ikke var til å grine over»,
og at jeg hadde sagt «åh, begynn å grin!» over ting som hadde fått henne til å begynne å grine.

Det var ikke snillt gjort av meg, men jeg angrer ikke, og kjenner meg ikke igjen i beskyldningen.

Hun laget hele tiden veldig kompliserte regler, som hele tiden vekslet, og som ikke alltid ga mening.
En kjent person hadde valgt et navn til hunden sin som hun skulle bruke på sine fremtidige barn. Da ble det grining.

Man kunne ikke være venn med «Ole, Dole og Doffen»,
siden «Dole» hadde vært kjæreste med tremenningen hennes i 10.klasse.
«Doffen» ble senere kjæreste med ei som hadde blitt hennes nye venninne.
Da gikk det visst greit å være venn med «Ole» og «Doffen» likevel, men ikke «Dole».

Det ble krise da noen andre hadde samme skomodell som henne, men i en annen farge.
Samme med mobildeksel, hodetelefoner, sekk, osv.

Da hun arrangerte fest på skjærtorsdag var hun sønderknust over at venner
(hun 50% av tiden med og 50 av tiden var bitre fiender med)
takket nei, fordi de allerede var invitert et annet sted.

Hun syntes det var dårlig gjort at andre (som hun ikke en gang kjente) arrangerte fest på Skjærtorsdag, en dag HUN skulle ha fest.

Samme dag hun arrangerte festen bestemte hun seg for at det skulle være temafest, og ble sur på alle som kom uten å ha kledd seg ut.

Da folk kom var hun sur på alle som ikke hadde tatt med gave.

På festen begynte hun å grine fordi noen hadde byttet om på rekkefølgen av sanger i spillelisten hennes, så det var en annen sang enn hennes favorittsang som ble spilt.

Hun ville bestemme hva folk skulle snakke om og hvilke spill som skulle spilles.

Hun kranglet med alt og alle, også folk som ikke var tilstede på festen.

Stemningen ble deretter, så folk begynte å dra derfra.
Da ble det enda mer grining.

Er glad hun avsluttet vennskapet på eget initiativ.
Var kjipt å høre fra andre at de hadde hørt at jeg hadde mobbet henne,
men jeg har vel spart en halv million kroner på fravær av Kleenex-utgifter alene. 

Anonymkode: 08467...f9b

Vi hadde også ei sånn ei. Hun ble ikke mobbet, men vi andre distanserte oss fra henne etter hvert. Det var helt umulig å være med henne. Hun kunne stå rett opp og ned i en lekekø og plutselig løpe grinende vekk og beskylde andre for mobbing. Det var nye runder om henne hele tiden.

Jeg tror hun ble diagnostisert med borderline senere. Veldig trist egentlig. Jeg tror hun hadde det veldig vanskelig. Håper det går bedre med henne i dag.

Anonymkode: b433c...f17

[AnonymBruker]

Ja, noen ganger mobbet jeg og andre ganger ble jeg mobbet. Kan ikke huske at jeg tenkte noe spesielt. Det var vel snarere en del av kampen for å overleve en tøff hverdag. Ingen voksne grep inn og ga oss veiledning eller alternativer. I dag tenker jeg det var trist at vi ikke ble snakket til, fikk veiledning på hvordan vi skulle oppføre oss. Jeg er lei for at jeg såret noen, for det var nok ikke det jeg egentlig ønsket. Det var snarer et klønete forsøk på å få kontakt, bli sett. 

Anonymkode: dccbb...5a2

[Minimeg1234]

Nei. Jeg verken mobbet eller ble mobbet. Men jeg husker en episode hvor ei ble mobbet og jeg burde gjort noe men ikke turte (jeg var 8 år og mobberne var 10). Heldigvis så ble dette tatt opp på skolen neste dag med mobberne. Denne episoden sitter godt i meg. Så nå som voksen prøver jeg å gjøre bot for det. Det fins endel voksne som mobber uten å tenke på det. Jeg sier  ikke så ofte direkte fra men prøver å få dem til å se og behandle personen (e)bedre.

[Cid]

Kryneren skrev (På 20.1.2026 den 16.01):

Nei. Ble mobbet 

Samme 😕  

[Cid]

Strigiformes skrev (19 timer siden):

Jeg beskyttet de som ble mobbet. Ble mobbet selv også, men det brydde jeg meg ikke noe om. 

Skulle vært flere som deg ❤️

[Kryneren]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men hva blir enkelte mobbet for? 

Kan ikke se hva som er grunn til å mobbe noen. 

Anonymkode: bc519...10d

Jeg ble mobbet for å være dårlig i sport, snakke mindre dialekt enn de andre m.m. Man finner alltid noe...

[Strigiformes]

Cid skrev (35 minutter siden):

Skulle vært flere som deg ❤️

Takk @Cid ❤️

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Men ser jo, desverre, at det er barn av mobbere som er de verste pøblene på skolen her nå også... er jo desverre ikke overraskende heller 😅

Anonymkode: 3d653...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ei klassevenninne konfronterte meg med at jeg hadde mobbet henne.
Siden jeg flere ganger hadde sagt at ting hun gråt over «ikke var til å grine over»,
og at jeg hadde sagt «åh, begynn å grin!» over ting som hadde fått henne til å begynne å grine.

Det var ikke snillt gjort av meg, men jeg angrer ikke, og kjenner meg ikke igjen i beskyldningen.

Hun laget hele tiden veldig kompliserte regler, som hele tiden vekslet, og som ikke alltid ga mening.
En kjent person hadde valgt et navn til hunden sin som hun skulle bruke på sine fremtidige barn. Da ble det grining.

Man kunne ikke være venn med «Ole, Dole og Doffen»,
siden «Dole» hadde vært kjæreste med tremenningen hennes i 10.klasse.
«Doffen» ble senere kjæreste med ei som hadde blitt hennes nye venninne.
Da gikk det visst greit å være venn med «Ole» og «Doffen» likevel, men ikke «Dole».

Det ble krise da noen andre hadde samme skomodell som henne, men i en annen farge.
Samme med mobildeksel, hodetelefoner, sekk, osv.

Da hun arrangerte fest på skjærtorsdag var hun sønderknust over at venner
(hun 50% av tiden med og 50 av tiden var bitre fiender med)
takket nei, fordi de allerede var invitert et annet sted.

Hun syntes det var dårlig gjort at andre (som hun ikke en gang kjente) arrangerte fest på Skjærtorsdag, en dag HUN skulle ha fest.

Samme dag hun arrangerte festen bestemte hun seg for at det skulle være temafest, og ble sur på alle som kom uten å ha kledd seg ut.

Da folk kom var hun sur på alle som ikke hadde tatt med gave.

På festen begynte hun å grine fordi noen hadde byttet om på rekkefølgen av sanger i spillelisten hennes, så det var en annen sang enn hennes favorittsang som ble spilt.

Hun ville bestemme hva folk skulle snakke om og hvilke spill som skulle spilles.

Hun kranglet med alt og alle, også folk som ikke var tilstede på festen.

Stemningen ble deretter, så folk begynte å dra derfra.
Da ble det enda mer grining.

Er glad hun avsluttet vennskapet på eget initiativ.
Var kjipt å høre fra andre at de hadde hørt at jeg hadde mobbet henne,
men jeg har vel spart en halv million kroner på fravær av Kleenex-utgifter alene. 

Anonymkode: 08467...f9b

Ut fra det du forteller og slik du snakker om henne, så høres du fremdeles ut som en mobber som forsøker å rettferdiggjøre sin negative atferd. 

Anonymkode: 21419...779

[Kryneren]

Jeg lærte etter hvert å le av mobberne.  Det tok meg noen år. Men det hjalp.  Etterpå har jeg brukt selvironi som forsvar. Voksne kan også mobberne dessverre 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2026 den 14.30):

Ei klassevenninne konfronterte meg med at jeg hadde mobbet henne.
Siden jeg flere ganger hadde sagt at ting hun gråt over «ikke var til å grine over»,
og at jeg hadde sagt «åh, begynn å grin!» over ting som hadde fått henne til å begynne å grine.

Det var ikke snillt gjort av meg, men jeg angrer ikke, og kjenner meg ikke igjen i beskyldningen.

Hun laget hele tiden veldig kompliserte regler, som hele tiden vekslet, og som ikke alltid ga mening.
En kjent person hadde valgt et navn til hunden sin som hun skulle bruke på sine fremtidige barn. Da ble det grining.

Man kunne ikke være venn med «Ole, Dole og Doffen»,
siden «Dole» hadde vært kjæreste med tremenningen hennes i 10.klasse.
«Doffen» ble senere kjæreste med ei som hadde blitt hennes nye venninne.
Da gikk det visst greit å være venn med «Ole» og «Doffen» likevel, men ikke «Dole».

Det ble krise da noen andre hadde samme skomodell som henne, men i en annen farge.
Samme med mobildeksel, hodetelefoner, sekk, osv.

Da hun arrangerte fest på skjærtorsdag var hun sønderknust over at venner
(hun 50% av tiden med og 50 av tiden var bitre fiender med)
takket nei, fordi de allerede var invitert et annet sted.

Hun syntes det var dårlig gjort at andre (som hun ikke en gang kjente) arrangerte fest på Skjærtorsdag, en dag HUN skulle ha fest.

Samme dag hun arrangerte festen bestemte hun seg for at det skulle være temafest, og ble sur på alle som kom uten å ha kledd seg ut.

Da folk kom var hun sur på alle som ikke hadde tatt med gave.

På festen begynte hun å grine fordi noen hadde byttet om på rekkefølgen av sanger i spillelisten hennes, så det var en annen sang enn hennes favorittsang som ble spilt.

Hun ville bestemme hva folk skulle snakke om og hvilke spill som skulle spilles.

Hun kranglet med alt og alle, også folk som ikke var tilstede på festen.

Stemningen ble deretter, så folk begynte å dra derfra.
Da ble det enda mer grining.

Er glad hun avsluttet vennskapet på eget initiativ.
Var kjipt å høre fra andre at de hadde hørt at jeg hadde mobbet henne,
men jeg har vel spart en halv million kroner på fravær av Kleenex-utgifter alene. 

Anonymkode: 08467...f9b

Kjente en sånn på ungdomsskolen jeg også. Hvis det var noen andre i klassen som hadde litt høyere "sosial status" enn meg, så ville hun heller være sammen med dem. Men hvis de andre var borte fra skolen en gang i blant, så var det greit å ha meg som en slags "reserve-løsning" å være sammen med. Egentlig likte jeg ikke henne i det hele tatt, fordi hun blant annet piller nesebuser (eller hvis hun var forkjølet og hadde rennende nese) så tørker hun dette på klærne sine eller klistrer nesebuser under stolen hun satt på. Eller hvis hun klør i øret, så brukte hun blyant som hun hadde lånt fra meg til å klø seg i øret og fikk ørevoks på blyanten. 

Hun kunne blant annet påstå at en person visstnok hadde "fulgt etter henne" til gymsalen hvis det stod gym på timeplanen. Da var jo selvfølgelig hele klassen på vei til nettopp gymsalen, og hun kunne sikkert ha klagd over at flere av de andre visstnok fulgte etter henne. Noe som ikke var til å unngå fordi hun var blant de første til å sette kursen mot gymsalen. Men likevel klagde hun bare over den ene personen (som hun ikke likte) visstnok "fulgte etter henne" dit. Hvordan noen likesom skulle klare å komme seg til gymsalen i det hele tatt, uten å faktisk gå dit, forstår jeg ikke. 😁 Hun kom jo til gymsalen kort tid etter at noen andre allerede hadde kommet dit, så man kunne jo selvfølgelig påstått at hun fulgte etter dem også. Men hun forsøkte veldig ofte å sette seg selv i midtpunktet, og påstå at jordkloden spinner rundt henne til enhver tid. 

Anonymkode: d1c2d...bf3

[AnonymBruker]

Ble mobbet av en jente i klassen som lagde mange falske brukere på MSN, Blink, Nettby osv og skrev stygge ting til meg. Utga seg for å være noen andre. Gjorde også stygge ting mot meg som å lure meg til å drikke dovann, og lage en sang om hvordan jeg så ut i dusjen, som hun skrev på tavla og fremførte sammen med «gjengen» sin. Det tok ikke slutt før vi begynte på forskjellige videregående skoler. Aldri hørt fra henne siden. Skulle ønske hun kunne kontakte meg og be om unnskyldning. Hun har visst blitt psykolog, så synes egentlig det er litt rart at hun ikke har gjort det. 

Anonymkode: 0b9a7...881

[Kryneren]

Strigiformes skrev (På 21.1.2026 den 13.27):

Jeg beskyttet de som ble mobbet. Ble mobbet selv også, men det brydde jeg meg ikke noe om. 

Hadde jeg enda hatt en som deg den gangen. Lærte meg å le av mobberne etter hvert, men det tok tid.