Venninne som er syk

[AnonymBruker]

Kort fortalt. Jeg er ikke bitter eller sur. 
Min bestevenninne gjennom hele barn og ungdomstiden er nå blitt alvorlig syk. 
vi mistet kontakten i 20 årene. Hun har fortalt andre at vi vokste fra hverandre. Sannheten er at vi var en venninnegjeng der «sjefen» i gjengen frøs meg ut der de andre gjorde det samme. Jeg har ikke hatt kontakt med de på 20 år. Vi bor på samme sted, så vi hilser og slår av en kort overfladisk prat når vi møtes. 
Vi er ikke engang venner på fb. 
Hun som sto meg nærmest er nå svært syk og det går bare en vei. Jeg sørger over det og tenker på årene vi hadde sammen. 
Har sendt noen meldinger med hennes bror men ikke med henne direkte. Hun avviste meg den gangen, og avviste kontakt når jeg prøvde ta opp kontakten noen år etter. Likevel gjør det vondt. 
Jeg kommer ikke til å kontakte henne, og heller ikke gjøre noe ut av meg. Men jeg kjenner på en sorg over hva som ble og er jo fremdeles glad i henne. 

 

Anonymkode: cd98e...511

[AnonymBruker]

Da sender du henne et brev/kort hvor du forteller dette, OG forteller hvor mye du tenker på henne nå og hvor glad du er i henne.

Og så lar du det bli med det…. -da er ballen hos henne! 

Anonymkode: 6051a...b49

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk gjør mye idiotisk som ungdommer, og det kan ha med sjalusi, jsikkerheter eller emosjonell umodenhet. Kansje noen er så sjalu at de fryser ut en person for å slippe å håndtere følelser. Det kan jo være at denne damen også ønsker å unngå de triste følelsene. Så jeg tror heller at det er best å snakke med personen om du møter henne på gata. Si et blidt hei og småsnakk med henne. Fokuser på å skape glede og letthet i stedet for tristhet. 

Anonymkode: a3eb7...156

[AnonymBruker]

Finn ut av hva du kan leve med på sikt. I slike stunder når det for alvor går opp for folk at livet en gang tar slutt, så er det det man ikke sa og gjorde, eller det man gjorde vondt mot en person, som kommer. Be the bigger person for din egen del. 

Anonymkode: 64fcb...473

[AnonymBruker]

Jeg ville heller angret på at jeg sendte et kort i posten som jeg aldri fikk svar på enn at jeg ikke gjorde noe. 

Ikke veldig langt, men mer sånn "vit at du alltid har vært i tankene mine til tross for at ting ble som de ble, jeg har aldri båret nag til deg og har alltid håpet at du har hatt det bra". Ikke be om svar eller hva hun har tenkt, men bare hva DU tenker. Send det avgårde, og ikke forvent respons eller svar på noe vis. Pass på å ikke gjøre det langt eller å utbrodere voldsomt. Kort, konsist, ærlig og varmt.

Skjønner godt følelsene dine! Det er vanskelig å føle at man sørger over noen man føler at man ikke har "lov" til å sørge over. Har hatt det på samme måte med ei venninne som ghostet meg for mange år siden. Hun bare ghostet, selv om jeg helt i starten da det startet spurte helt åpent og oppriktig nysgjerrig hva jeg hadde gjort som gjorde at kontakten vår endret seg fra hennes side. Hun påsto det ikke var noe. Hun døde dessverre brått for ikke så lenge siden (fikk jeg med meg via noen en stund etter at det skjedde, vi har ikke hatt kontakt på over 10 år), og jeg føler jeg satt i et kaos av følelser.

Anonymkode: a1ff5...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Finn ut av hva du kan leve med på sikt. I slike stunder når det for alvor går opp for folk at livet en gang tar slutt, så er det det man ikke sa og gjorde, eller det man gjorde vondt mot en person, som kommer. Be the bigger person for din egen del. 

Anonymkode: 64fcb...473

Jeg la henne til på fb for 20 år siden men hun blokket meg. Vel, å vokse fra hverandre (bestevenninner i årevis) da blokkerer man ikke. Men det er vel hennes svar da hun ikke har noe bedre forklaring. Er nok redd jeg skal spør hva skjedde.. det kommer jeg aldri til å gjøre da jeg skjønner tegninga. 
Jeg sendte henne også et kort med barna mine på og ønsket god jul for over 17 år siden. Fikk aldri svar. Jeg har meldt litt med broren hennes og skrevet at jeg tenker på henne og ønsker det beste for ho. Regner med han har tatt det videre til henne. Jeg vil nok aldri treffe henne på butikken mer da hun ligger på sykehus og hun er langtkommen i sykdommen og får palliativ behandling. Jeg føler jeg har gjort nok. Jeg vil ikke presse meg på, og jeg vil ikke sitte igjen med følelsen av å bli avvist. Jeg må tenke på hva som er best for meg. 
Jeg kommer nok til å komme i begravelsen. Men det er vondt å tenke på at hun er så syk 

Anonymkode: cd98e...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg ville heller angret på at jeg sendte et kort i posten som jeg aldri fikk svar på enn at jeg ikke gjorde noe. 

Ikke veldig langt, men mer sånn "vit at du alltid har vært i tankene mine til tross for at ting ble som de ble, jeg har aldri båret nag til deg og har alltid håpet at du har hatt det bra". Ikke be om svar eller hva hun har tenkt, men bare hva DU tenker. Send det avgårde, og ikke forvent respons eller svar på noe vis. Pass på å ikke gjøre det langt eller å utbrodere voldsomt. Kort, konsist, ærlig og varmt.

Skjønner godt følelsene dine! Det er vanskelig å føle at man sørger over noen man føler at man ikke har "lov" til å sørge over. Har hatt det på samme måte med ei venninne som ghostet meg for mange år siden. Hun bare ghostet, selv om jeg helt i starten da det startet spurte helt åpent og oppriktig nysgjerrig hva jeg hadde gjort som gjorde at kontakten vår endret seg fra hennes side. Hun påsto det ikke var noe. Hun døde dessverre brått for ikke så lenge siden (fikk jeg med meg via noen en stund etter at det skjedde, vi har ikke hatt kontakt på over 10 år), og jeg føler jeg satt i et kaos av følelser.

Anonymkode: a1ff5...387

Det er ganske dårlig gjort å ghoste noen en har vært nær venn med. Uten noe forklaring eller noe. Det er som å slå opp uten forklaring. Det etterlater vedkommende et tomrom, smerte og går på selvtilliten. Feigt er det også. 
Du fikk ikke vite om dette før en stund etter? Du fikk ikke deltatt i begravelsen heller ? 

Anonymkode: cd98e...511