Sorggruppe

[AnonymBruker]

Kan noen fortelle meg om deres opplevelse av råd med sorggruppe?  

Anonymkode: 92312...430

[AnonymBruker]

Terapeuten blandet seg for mye inn i hva vi skulle snakke om og ikke

Hver gang hadde et tema, og det var ikke alltid det passet med hva deltakerne hadde behov for å snakke om

Anonymkode: 8a1a7...2a5

[Kålrota]

Jeg synes det var greit nok, men følte meg aldri komfortabel nok til å dele alt jeg tenkte og følte. Noen tok litt i overkant stor plass og jeg hadde ønsket at det ble regulert mer.

[AnonymBruker]

Jeg får bedre hjelp av chat gpt.💕

Anonymkode: 7e87e...d9a

[AnonymBruker]

Aldri vært i en slik gruppe. Men vært i en annen gruppe med annet tema. Gav meg ingenting. Terapauten styrte hva som skulle snakkes om. Og det var ikke lov å gi råd eller kommentere det andre sa. 

Anonymkode: 77883...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Aldri vært i en slik gruppe. Men vært i en annen gruppe med annet tema. Gav meg ingenting. Terapauten styrte hva som skulle snakkes om. Og det var ikke lov å gi råd eller kommentere det andre sa. 

Anonymkode: 77883...279

Så bra at det ikke var lov å gi råd. 

Anonymkode: a2832...d20

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var godt å delta der og dele erfaringer fra folk som hadde opplevd det samme.

Jeg kjente ikke til noen som hadde mistet mannen sin, og kun de vet hvordan det er og kan bidra i sorgarbeidet.

De som ledet møtet hos oss var likepersoner, og jeg synes det var bra det var temaer å snakke om. Vi var bare noen få, og det tror jeg er viktig.

Anonymkode: 8ab85...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så bra at det ikke var lov å gi råd. 

Anonymkode: a2832...d20

Hvorfor var det bra at det ikke var lov å gi råd?

I gruppen jeg gikk i som ble ledet av en diakon, merket jeg fort at diakonen var urutinert fordi hun hadde kun ledet én gruppe tidligere og var ikke flink til å stille oppfølgende spørsmål.

Jeg kjente litt til henne fra før av, og visste at hun ikke hadde mann&barn, og heller aldri vært i et forhold.

Når en deltaker delte noe som omhandlet reaksjonen til barna hennes når faren deres/hennes mann døde og som var veldig gripende, og deltakeren grát mens hun snakket om det, sa ikke diakonen noe som helst.

Jeg følte da at denne deltageren trengte å bli hørt/sett, og stilte da oppfølgende spørsmål og kom med råd.

Har selv mistet min mann og har barn, så jeg visste hva det gikk i, og det gjorde ikke denne diakonen.

Anonymkode: 8a1a7...2a5