Påskelilja Skrevet 9. januar #21 Skrevet 9. januar Ville bare si: så nydelig at du føler så mye kjærlighet for bonusbarna! ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar #22 Skrevet 9. januar Påskelilja skrev (52 minutter siden): Ville bare si: så nydelig at du føler så mye kjærlighet for bonusbarna! ❤️ Jeg er så enig. Jeg synes egentlig mange her ser veldig firkantet på det. Klart man aldri kan bli biologisk bonus-familie, men er det en ting som er sikkert så er det at alle barn fortjener og trenger å kjenne at man betyr noe. Bonus barn eller ikke, så lenge de er en del av familien så synes jeg man skal behandle dem som det. Kanskje mange ikke forstår hvor viktig det er og hvor mye det påvirker barna ❤️ Anonymkode: edfd7...5ff 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar #23 Skrevet 9. januar Jeg ville vært ukomfortabel om mine barn skulle bli passet / overnattet hos fars kjærestes familie. Dette er folk jeg aldri har møtt eller engang vet hvem er. Men kjempefint å være inkluderende og hyggelige mot hele bonusfamilien og bli kjent med dem, men veldig overdreven kontakt blir litt sært. Jeg regner med at barna har to sett biologiske besteforeldre og kanskje er hos faren sin annenhver uke. Da er det vel mer naturlig å bruke den tiden til å knytte bånd med fars familie i stedet for din. Med mindre det er et spesielt tilfelle der mor eller fars familie ikke kan eller ønsker å være mye involvert. Anonymkode: 3504f...7f8
AnonymBruker Skrevet 10. januar #24 Skrevet 10. januar SPOCA skrev (14 timer siden): Jeg forstår det er sårt ts, jeg hadde følt på det selv. Jeg er sjeleglad for at mine foreldre ser på mitt stebarn, mitt bonusbarn, som sitt barnebarn. Han kaller også mine foreldre for "bestemor" og "bestefar". De er mer tilstedeværende enn mannens foreldre, som er barnets biologiske farmor og farfar. Mine foreldre elsker barnet som om det skulle vært deres biologiske, og behandler det også slik. Han var 4 år da han kom inn i deres liv. I dag bor de til og med i samme bolig som oss, for å avlaste oss, siden det har spesielle behov. Jeg er selv vokst opp med en bonusbestemor. Jeg så på henne som min bestemor, og tenkte ikke på at hun ikke er min biologiske. Hun behandlet meg som sitt biologiske barnebarn (jeg var mye hos henne i oppveksten). Det som er veldig trist er at hun, etter at jeg ble voksen, etter at bestefar døde, ikke vil ha kontakt, etter gjentatte forsøk på kontakt fra min side. Hun har bare kuttet meg ut, eller ghostet meg. Det er fryktelig sårt å se hvordan den personen jeg oppfattet som bestemor hele min oppvekst i dag velger å ikke ha kontakt med meg. Det er en følelse av å ha gjort noe galt, uten å vite hva det skulle være, i så fall. Jeg bare håper at dere som velger å ha tett og nær relasjon til deres bonusbarnebarn, ikke gjør som min "bestemor". Jeg elsker henne nemlig fremdeles som en bestemor, men sitter i dag som voksen med en følelse av at jeg egentlig aldri ble elsket av henne, det føles som et stort svik. Det er sårt. Jeg skulle ønske hun var der for meg. Kanskje hun har blitt dement? Anonymkode: d7e2b...551
AnonymBruker Skrevet 10. januar #25 Skrevet 10. januar Jeg tenker man har et ganske stort ansvar selv for å holde på relasjonen med besteforeldrene, og tenker at det kan jo hende broren din er flinkere til å besøke dem, be om hjelp og ringe/sende bilder? Vi har en litt lignende situasjon i vår familie. Foreldrene mine er glade i bonusbarnebarna og likebehandler med å gi gaver og lignende til dem. Men min søster er veldig dårlig på å ringe dem, ta telefonen, dra på besøk, invitere på besøk osv. Og likevel er hun snurt for at de nedprioriteres. Jeg sender snaps av barna veldig ofte og kobler besteforeldrene på barna. Reiser på besøk av eget insj, inviterer, ber om barnevakt og face timer. Det har jo også en del med alder å gjøre. Nå er disse bonusbarna litt eldre enn i hos dere, men det er fortsatt litt enklere å finne på ting med småbarn. Da er det mer å komme på besøk og bli med på lekplassen, eller sitte sammen og lese en bok. Mens med eldre barn foretrekker de jo ofte venner og ikke så lett å få kontakt alltid. Anonymkode: a3599...ee3
AnonymBruker Skrevet 10. januar #26 Skrevet 10. januar AnonymBruker skrev (17 timer siden): En ting må du forstå klinkende klart: det er IKKE dine barn. Uansett hvor mye du ønsker det. Av den grunn er det veldig forståelig at dine foreldre vil prioritere sitt ekte barnebarn nå når de endelig har fått ett. Jeg forstår at de var "så så" og tenkte jaja når de ikke hadde noe barnebarn fra før, men når de endelig fikk det så er det jo helt naturlig at de vil fokusere på det. Dette er selvvalgt av deg. Bare å akseptere. Dine foreldre gjør ikke noe galt. Jeg hadde gjort det samme selv. Anonymkode: 5a6dd...9ef Vel, jeg syns jo at det er litt egoistisk av besteforeldre å ville være sammen med ts sine bonusbarn og synes det var fint å ha bonusbarnebarn, for så å egentlig ikke bry seg lengre når sønnen fikk barn. Minner meg om barne- og ungdomstiden egentlig, der man innimellom bare tok til takke med å være sammen med en ikke så spennende og kul venn, bare fordi man ikke hadde noen andre å henge med. Men så fort en kulere venn ble ledig, fant man på en unnskyldning til den man var sammen med, så man kunne stikke og heller være sammen med den andre. Om noe er det faktisk verre når voksne gjør dette mot barn. Jeg hadde iallfall ikke gjort det samme selv, såpas raus og inkluderende er jeg faktisk. Jeg bryr meg om andre, og blir oppriktig glad i andre mennesker, uavhengig om det er biologisk familie eller ikke. Anonymkode: 76adf...5f2 1
SPOCA Skrevet 10. januar #27 Skrevet 10. januar AnonymBruker skrev (1 time siden): Kanskje hun har blitt dement? Anonymkode: d7e2b...551 Nei, dessverre.
AnonymBruker Skrevet 10. januar #28 Skrevet 10. januar Jeg har særkullsbarn, bonusbarn og fellesbarn. En av hver. Jeg har aldri spurt mine svigerforeldre om å være barnevakt for mitt barn, og har aldri spurt min far om å være barnevakt for bonusbarn. Mitt bonusbarn har fire besteforeldre, mitt særkullsbarn har kun morfar. De har riktignok spurt selv om å ta med de to eldste, mitt barn og bonusbarn, ut på ting, men hverken jeg eller mannen har spurt de om det. Nå er aldersforskjellen mellom de to eldste og vårt fellesbarn såpass stort at de eldste hadde ingen interesse av å henge med på ting sammen med de når yngstemann ble tatt med ut på ulike ting. Anonymkode: a203b...2fe 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå