Flyttet tilbake til hjemby, angrer

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer litt på deres meninger og deres egne opplevelser vedrørende tilsvarende situasjoner.
 

Veldig kort intro: Helt siden jeg var ca. 17 år så har jeg konstant vært på flyttefot. Flyttet for militæret, for studier, for kjærlighet og for jobb. Jeg har egentlig aldri vurdert å flytte tilbake til min hjemby. 
 

Nå som jeg er blitt eldre og har begynt å stifte meg familie så ønsket partneren min å flytte til et sted med hus. Da passet det selvfølgelig bra å flytte tilbake til hjembyen min da prisene for hus er billigere enn i byen samt at det ikke er for langt unna jobbene våres. Mine foreldre bor også fortsatt i området og kan hjelpe til med barn så det passet utmerket. 
 

Spol framover til nåtiden. Jeg flyttet tilbake ikke så lenge siden, men jeg merket fort hvorfor jeg ikke flyttet tilbake tidligere. Jeg har en del traumer underliggende som jeg har gjemt bort. Jeg merker at nå som jeg bor i samme område så dukker traumene opp igjen. Jeg tror det har vært en del undertrykkede følelser og minner om et ulykkelig barn og tenåring med mye mobbing på skole og utestenging av diverse vennegrupper. Det gjør meg veldig trist og jeg prøver ofte å tenke at det var i fortiden og at mennesker i det årskullet fra denne byen har flyttet andre steder. 

Jeg har allerede snakket med partneren min om det, som sier seg villig til å flytte om det fortsetter å plage meg, selv om jeg bør prøve litt til å se om det fortsetter.

Til dere som har gjort noe lignende eller som har vært i samme situasjon, forsvinner den ekle følelsen?

Anonymkode: ea702...dad

[AnonymBruker]

Oi. Dette var som å lese en blåkopi av min situasjon også. Jeg flyttet også ut av hjembyen når jeg gikk inn i militæret, studier og jobb. Og kjente på glede og lettelse av å flytte fra hjembyen. Opplevde en del mobbing i hjembyen hvor det hang igjen mye dårlige følelser. Når jeg flyttet var jeg til og med bekymret for å møte på tidligere mobbere. Eller noen som kjente situasjonen min. Der går han som ble mobbet liksom. 
10 år utenfor hjembyen flyttet jeg tilbake. Og trodde disse følelsene skulle være et tilbakelagt kapittel. Den gang ei. Jeg gikk inn i skallet mitt igjen og følte det som å bo i fengsel. 
Etter 3 år ga jeg opp og flyttet ut av hjembyen igjen. Har siden aldri sett meg tilbake og trives. Og føler meg fri. Er kun tilbake på besøk hos familie i hjembyen av og til. Og det går greit. Så lenge jeg slipper å bo der. 

Anonymkode: 5664a...334

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke flytte tilbake av nettopp de grunnene både Ts og annen nevner. Jeg har en utdannelse hvor en kan få lederjobber om en klatrer litt, og min mor var veldig på at jeg skulle flytte «hjem» og «bli sjef over mobberne mine». Jeg har aldri hatt noe behov for det. Hun ville jeg skulle vise dem, men som voksen er jeg bare ferdig med sånt.

Jeg tror egentlig det var mest viktig for min mor (foreldre) at jeg flyttet tilbake, og det ble brukt som en av flere grunner. Ikke hadde jeg ønsket å ha barn som vokste opp med barn av mine mobbere. De barna kunne jo vært kjempefine, men jeg hadde nok kjent på det. 

Ofte så husker en også ting litt ulikt. De som ble mobbet sitter gjerne med alle minnene, mens de som mobbet har gått videre. 

Jeg hadde nok her sett det litt an, men fint at partner er villig til å flytte igjen. Har du gamle foreldre som trenger deg? Høres ut som dere ikke bodde så langt unna da, men langt nok unna til å ikke leve oppi minnene. Dere kan bruke tiden til å spare til mer som jo alltid er fint, uavhengig om dere trenger det til mer egenkapital eller til annet.

Anonymkode: 8e84b...939

[solsolsol]

Er det et veldig lite og lukket sted? Jeg trivdes ikke voldsomt som ungdom på min hjemplass, og mislikte "de fleste" på mitt kull, men nå som voksen er det sjelden jeg ser noen av de jeg gikk på skole med. Er mange tilflyttere og man er sammen med folk i mye større aldersintervall. Så selv om jeg synes det var rart helt i begynnelsen etter at jeg kom tilbake er jeg glad for å bo her nå.

[AnonymBruker]

Ojojoj. Dette var vondt å lese, Ts 😞

Jeg fikk en liten oppvåkning av å lese dette, føler at jeg selv har bygget drømmene mine på en løgn. For jeg har liksom alltid drømt om å flytte hjem igjen. Men har også vonde opplevelser i bagasjen. 

Har ingen råd, men sender deg en klem om du vil ha: 

Anonymkode: bc10c...25d