angående "bortskjemte sønner"

[Gjest Gjest]

Jeg er jente, eldstebarnet, flyttet hjemmefra da jeg var 17. Ifølge tråden om "bortskjemte sønner" så skal alle jenter på den alderen være omtrent utlært i å ta vare på et hus - det lærer vi jo på skolekjøkkenet.

Vel, jeg kunne ikke å koke poteter da jeg flyttet hjemmefra. Tok flere år før jeg var flink nok på eggkoking til at ikke 2/3 av eggene hadde fått feil koketid eller hadde sprekt. Fikk en aha-opplevelse da jeg var 22 og ble fortalt at wienerpølser ikke skulle kokes - før det trodde jeg at det bare var uflaks at mine sprakk. Lærte ikke å vaske klær før jeg var 19 - og selv da krympet jeg mange av dem. En oppvaskmaskin har jeg enda ikke rørt - men jeg begynner å bli god til å vaske opp for hånd.

Nekter å tro at jeg var et SÅ sært tilfelle - det må da være mange jenter der ute også som hjalp til lite i huset som unge, og fant heimkunnskapstimene gørrkjedelige?

[marta]

å leve er livets skole. Nå er jeg en ræser på hjemmelagede kjøttkaker og vaske klær på finvask!

Noe har jeg lært selv, andre ting har jeg lært hjemmefra. Jeg hadde nemlig mine plikter så lenge jeg bodde hjemme.

Endret 4. april 2006 av marta

[Malama]

Jeg kunne ikke ALT.

Men jeg kunne vaske klær, jeg kunne lage mat som ble spiselig (og jeg visste at pølser aldri skal kokes, de skal trekkes) og jeg har ikke krympet mer enn ETT plagg i mitt liv, og det var i år (og et uhell, jeg var ikke klar over at lammeullsjakka mi hadde sneket seg inn i vaskemaskina med det jeg trodde bare var bommullsgensre som skal vaskes "forsiktig" men likevel tåler grei temperatur...)

Men jeg er av dem som hjalp til hjemme. Jeg er av dem som måtte det. Jeg er nemlig av dem som har vokst opp med kronisk syk mor. Derfor har jeg satt på vaskemaskina fra jeg var ganske ung (bare mamma sa hva det skulle "stå på". På den måten lærte meg etterhvert hva ting skulle vakses på også ) ettersom vaskemaskina sto i kjelleren og mamma ikke alltid klarte å gå trapp. Jeg vasket opp fra lenge før jeg begynte på skolen, min bror tørket (han sto bare på en stol, så nådde han opp) og jeg er såpass god kjent med en oppvaskmaskin at jeg ikke akkurat er redd dem heller. Kan fylle, starte og tømme. HAr gjort det også i mange år.

Du er nok ikke den eneste som ikke hjalp til mye hjemme, og ikke gadd følge med på skolen, men det virekr som om du kunne enda mindre enn hva jeg trodde selv "den gjennomsnittelig ULÆRTE" kunne når de flyttet hjemmefra.

Men, jeg har kanksje overvurdert gjennomsnittet.

Når den tid kommer at jeg får barn skal i alle fall både gutter og jenter få lære både å vaske klær og koke poteter.

Og til min store glede, min samboer, som altså er gutt, kan OGSÅ "koke" pølser uten at de sprekker, han kan vaske klær og vaske opp. Og har til dags dato ikke krympet noen av mine plagg i alle fall.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ikke alt da jeg flyttet hjemmefra, men dersom jeg lurte på noe, ringte jeg mamma og fikk henne til å forklare. Jeg fikk ikke mamam til å komme og gjøre ting for meg. Det er nok en vesentlig forskjell på gutter og jenter...

[Gjest camillo]

Jeg kunne ikke alt da jeg flyttet hjemmefra, men dersom jeg lurte på noe, ringte jeg mamma og fikk henne til å forklare. Jeg fikk ikke mamam til å komme og gjøre ting for meg.

←

Ja, det er vel det som er poenget.

[Malama]

Jeg ringer fortsatt mamma når det er noe jeg lurer på (dvs, mamma når jeg lurer på f.eks hvordan det var igjen å lage lammerull, men pappa når jeg lurer på dette med EU-kontroll på bilen, eller at mekanikeren hadde latt den stå med parkys fra kontrollen og helt til jeg hentet den, noe som vel ikek er helt bra for batteriet, ettersom det var mange timer...)

Men sidne jeg bor en 8 timers kjøretur fra mine foreldre, og det hr jeg gjort siden jeg flyttet, så har det aldri vært aktuelt å be dem komme å gjøre det heller da....

Min bror bor bare en 8 minutters kjøretur fra våre foeldre, men han vasker også sine egne klær... Men vi hjalp BEGGE til i oppveksten, så noe har vel han også fått med seg.

[LilleBille]

Jeg gikk ett år på husmorskole - så jeg kunne ganske mye.

Men det gjorde ikke at jeg bido med særlig mye hjemme.

Vel holdt jeg rommet mitt ryddig ... innimellom - og bakte en del. Men klesvasken min gikk stort sett sammen med den store haugen - om det ikke var noe spesielt jeg skulle ha vasket der og da.

Foreldrene mine maste aldri om at jeg skulle måtte kunne ting og tang - annet enn at jeg måtte lære å skifte dekk - før jeg fikk låne bilen. De regnet vel med at jeg var såpass vettug at om jeg ikke kunne noe - ville jeg sørge for å finne ut av det.

Endret 4. april 2006 av LilleBille

[Gjest Piper]

Jeg kunne ikke alt da jeg flyttet hjemmefra, men dersom jeg lurte på noe, ringte jeg mamma og fikk henne til å forklare. Jeg fikk ikke mamam til å komme og gjøre ting for meg. Det er nok en vesentlig forskjell på gutter og jenter...

←

Akkurat, det har med guttene å gjøre ikke mammaene

og nei jeg kunne ikke alt, men måtte lære meg. Det samme gjelder jo for guttene, men de gidder ikke, for det er lettere å få mor til å gjøre det.

[liv]

Det har jo med mammene å gjøre og, at de ikke forklarer godt, men heller kommer for å gjøre det! Hadde mammaene sagt at dette kan du klare selv og forklart så hadde de jo ikke hatt no valg!

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ikke alt, nei, ikke så mye egentlig. Jeg hadde vel sett det meste bli gjort, og noen få plikter hadde jeg, men å lage mat og vite vaskemidlenes innerste hemmeligheter, det kunne jeg ikke. Ikke vaske klær heller. Men det var ikke akkurat vanskelig å sette seg inn i. Flyttet til et kollektiv hvor vi lærte av hverandre, og om jeg lurte på noe ringte jeg til mamma og pappa (han kan faktisk svare på mye han også!).

[Lemming]

Jeg og mine søsken har bestandig måttet hjelpe til hjemme, helt fra vi gikk i barnehagen. Startet med små oppgaver som å ta ut søpla, og fikk større oppgaver etterhvert som vi ble eldre. Men mamma og pappa har alltid vært litt for overbeskyttende når det gjelder varme - så der tror jeg nok de gjorde oss en bjørnetjeneste.. Vi har alltid fått lov til å eksperimentere på kjøkkenet, det er ikke det, men de har gjort de "farligste" tingene for oss, ta ting ut av ovnen, osv... Da jeg kom i ca 12års alderen skulle jeg lage middag èn gang i uka. Men det ble liksom til at jeg lagde det samme hver gang. Derfor ble tirsdag pannekake-dagen hjemme hos oss.. Vaske klær gorde jeg aldri før jeg flytta hjemmefra. Mamma prøvde å lære meg det, men den vaskemaskina hun har har et så innmari innvikla system, at den skjønner jeg ikke den dag i dag.

Men jeg vet jeg måtte hjelpe mye mer til hjemme enn de fleste vennene mine måtte..

[Gjest StoreSky]

Kunne det mest elementære innen vanlig hushold. Koke poteter kunne jeg fra 3. klasse, vaske gulv, vaske klær, handle, skifte lyspærer, henge opp bilder, enkel snekker-arbeid, montering av møbler, det viktigste innen stell av hage/blomster, etc.

Jeg hadde plikter hjemme, og det ble forventet at jeg deltok på visse ting.

[Hilde]

Jeg må faktisk si at jeg kunne det meste. Jeg lagde min første lunsj da jeg var 3, min første middag hjemme da jeg var 5 år (fiskepinner og kokte poteter ), og har "alltid" visst hvordan jeg skal vaske klær.

Allikevel ringer jeg til mamma ofte for å få hjelp til mat altså, men det er fordi jeg liker å lage nye ting. Kanskje derfor jeg var tidlig ute også, fordi jeg likte å prøve noe nytt?

I tillegg var jeg eldst i søskenflokken, mulig det har hatt noe å si også. Lillesøsteren min er helt håpløs på kjøkkenet, og klarer såvidt å steke grillpølser.

[Gjest 1111]

Jeg flytter snart hjemmenfra, og jeg kan langt ifra alt.

Altså, jeg kan lage mat og bake, jeg kan sette på en vaskemaskin og jeg kan legge opp buksene mine. Men det er da fortsatt masse jeg har igjen å lære som jeg vil lære den dagen jeg står på egne ben og skal ordne ting selv. Er nok en hel haug jeg kommer til å ringe mamma etter for å spørre om hvordan gjøres, men det er vel en del av det hele.

Lærer mens du lever

[momo]

Jeg kunne mye når jeg flyttet for meg selv.

Og det selv om jeg har hatt en hysterisk mor, jeg fikk aldri skjære meg en eneste brødskive eller vaske et eneste klesplagg. Fikk ikke en gang lov til og finne meg saft, jeg kunne jo søle på hennes dyrebare kjøkken.

Men jeg lærte hos veninner og min eldre søster, jeg elsket jo og lage mat, det gjør jeg fortsatt, flink er jeg og. Lager veldig mye egenkomponert og.

Det meste lærte jeg meg selv. Så jeg har klart meg bra.

Min datter skal få lov til mye mer, hun skal ihvertfall kunne lage enkle retter, bruke vaskemaskin og oppvaskmaskin og vite hvordan man vasker før hun flytter hjemmefra.

[Gjest Gjesta]

Jeg flyttet hjemmefra som 17-18 åring, og hadde lært meg mye om husarbeid da, men jeg kunne nok ikke alt. Da var det godt å kunne spørre Mamma

Hos oss måtte vi alle ta del i husarbeidet, vi hadde alle våre plikter/jobber vi tok på oss for å tjene penger.

Så jeg lærte å vaske hus, lage middag og vaske klær hjemme. Likedan klippe plen, luke bed, male hus og vaske bil. Jeg lærte nok ikke å skru bil eller bytte dekk, men det kom vel av at jeg tok lappen etter at jeg flyttet hjemmefra.

[tuji]

Jeg hadde faste plikter som barn, men det gikk stort sett i vasking, rydding og oppvask. Derfor var jeg skikkelig grønn når det gjald matlaging, klesvask, hagestell - you name it.

Den dag i dag kan jeg ikke å stryke en skjorte.

Mannen min mener at jeg bør lære meg det, men hvorfor i huleste skal jeg det, jeg bruker jo ikke skjorter. Den jobben skal han ikke få snike seg unna

[Arkana]

Jeg kunne det aller meste da jeg flyttet hjemmefra. Jeg har alltid vært glad i og flink til å lage mat, helt siden jeg var liten, så det var ikke noe problem. Jeg var også vant til faste plikter når det gjaldt husarbeid o.l.. Og skifting av lyspærer/sikringer, sying av knapper og slikt er jo så simpelt at enhver burde kunne det. Jeg er så glad for å ha foreldre som har lært meg å klare meg selv.

Endret 4. april 2006 av Arkana

[Gjest Piper]

Det har jo med mammene å gjøre og, at de ikke forklarer godt, men heller kommer for å gjøre det! Hadde mammaene sagt at dette kan du klare selv og forklart så hadde de jo ikke hatt no valg!

←

Som regel kommer ikke moren over for å lage mat, men sønnene kommer til foreldrene for å spise. Og en kan jo ikke akkurat nekte de det da heller, selv om sikkert mange har veldig lyst til akkurat det. Blir litt vanskeligere, enn å bare kunne si nei på telefonen at en ikke kommer over for å lage mat.

Uansett så lærer sønnene seg hvordan de skal vri seg unna det meste, og det tar de igjen med seg inn i forholdet sitt også. Mye lettere å si at "jeg kan ikke", for da kan det jo være han slipper å gjøre det.

[Gjest Gjesta]

Etter å ha lest disse trådene om bortskjemte sønner, tør nok ingen av oss KG mødre annet enn å oppdra sønnene våre til gourmetkokker som liker å vaske og styke klær.